Aura Redesign

Dagens Aura kraftverk ble bygd for å levere sikker kraftforsyning til Hydro gjennom en leveringskontrakt som gikk i 50 år fra 1958. I 2005-2008 ble kraftverket opprustet for 20 nye år og den perioden nærmer seg slutten. Kraftverket, som har en svært sentral og viktig rolle for kraftsituasjonen i Møre og Romsdal, nærmer seg nå behovet for en fullstendig opprustning.

Samfunnet har stort behov for mer kraft, og fremtidens kraftsystem har nye behov. Statkraft har derfor satt i gang et større arbeid for å se på mulighetene for å øke effekten og kapasiteten i et utvalg store vannkraftverk i Norge. Aura er ett av dem. Vi ser på hvordan vi kan få mer ut av det vannet vi allerede har konsesjon på å bruke. Det betyr ny energi, mer effekt og balansekraft, levert på et tidspunkt hvor samfunnet trenger det mest, uten betydelig nye inngrep i naturen. Sunndalsøra er et knutepunkt I Norges kraftsystem og et godt egnet sted for å mate ny energi og effekt inn i nettet.

Det vi skal utrede, er en utbyggingsplan som innebærer å utnytte hele fallet fra Osbumagasinet til fjorden, i et nytt, stort kraftverk. De nærmere detaljene rundt en eventuell bygging av nytt kraftverk, er det for tidlig å si noe om. Som dagens anlegg, vil et eventuelt nytt kraftverk ha inntak i et av våre eksisterende magasiner og ha utløp i fjorden som i dag.

Utgangspunktet vårt er å se på hvordan vi kan få mer kraft ut av vannet som allerede er regulert. Det skal ikke tas inn noe nytt vann, eller øke reguleringen som er i dag, og et eventuelt nytt kraftverk vil fortsatt ha utløp i fjorden. Den informasjon som nå innhentes, vil danne kunnskapsgrunnlaget for å vurdere virkningen et eventuelt nytt kraftverk vil ha på vassdraget.

Før vi har konkludert med hvilke løsninger som kan være aktuelle er det for tidlig å si nøyaktig hvor store investeringer det kan være snakk om. Men de alternativene vi vurderer innebærer betydelige milliardinvesteringer.  

Sunndal, Molde og Lesja kommune vil forbli kraftkommuner, med de fordeler som hører med, som inntekter, arbeidsplasser og andre ringvirkninger. Kommunens inntekter fra kraftverket kommer i hovedsak fra konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, eiendomsskatt og naturressursskatt. Det er for tidlig å si noe eksakt om endringene i kommunale inntekter fordi det blant annet avhenger av konseptet man eventuelt lander på til slutt. Statkraft arbeider aktivt for å holde lokale entreprenører og bedrifter orientert om mulighetene som vår virksomhet medfører. Det vil også være tilfelle her. 

Det vil være normal anleggsvirksomhet gjennom byggeperioden. Omfanget av anleggsarbeid, anleggstrafikk og massetransport vil avhenge av utbyggingsalternativ. I planleggingen av tiltaket, vil det bli lagt vekt på tiltak for å redusere ulemper for miljø, allmennheten og nære naboer i anleggsgjennomføringen.

Utgangspunktet vårt er å se på hvordan vi kan få mer ut av det vannet vi allerede har konsesjon på å bruke, og dermed begrense behovet for nye inngrep. I Løpet av 2024 vil det gjennomføres konsekvensutredninger, og vi vil ha bedre grunnlag for å si noe om påvirkninger på miljø og omgivelser når disse resultatene foreligger.

Nye og moderne kraftverk vil i større grad enn dagens kraftverk være automatisert og krever naturlig nok mindre vedlikehold. Likevel vil vårt kraftsystem med kraftverk, dammer, tunneler mm. fortsatt kreve daglig drift, tilsyn og vedlikehold. Per nå forventer vi at Statkrafts lokale drift- og vedlikeholdsorganisasjon mer eller mindre vil fortsette som i dag