Moifjellet vindkraftverk

Norge trenger mer fornybar kraft. Vi skal elektrifisere samfunnet, bidra til at eksisterende industri blir mer bærekraftig og vi skal gjøre det mulig å etablere ny grønn næring. Vindkraft gir i dag den rimeligste kraften, og er den kraftkilden som på kort og mellomlang sikt gjør det mulig å øke produksjonen. På Moifjellet er vindressursen svært god og dette sammen med at det er nærhet til annen infrastruktur gjør at Moifjellet vurderes som godt egnet til vindkraft. En utredning vil gi et godt grunnlag for å se om man kan finne en løsning for utbygging av vindkraft der fordelene klart overstiger ulempene.  

Statkraft utviklet Moifjellet i perioden 2008-2012 og fikk konsesjon av NVE. Denne ble påklaget til OED, vedtaket ble omgjort, og prosjektet ble stoppet etter dette. Det var usikkerhet knyttet til virkningen for flere forhold som lå til grunn for vedtaket i OED, bl. a rovfugltrekk og naturverdier. Statkraft kjenner godt til de lokale forholdene og utfordringene. Vi har betydelig erfaring og oppdatert kunnskap fra eksisterende vindparker. Sammen med den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste 10 årene mener vi at det er grunnlag for å ta en ny vurdering av prosjektet.. Selv om Moifjellet har vært utredet tidligere skal dette prosjektet utredes like grundig og godt som et nytt prosjekt, og det er først etter denne utredningen man kan konkludere med om det faktisk er egnet med et vindkraftverk i det aktuelle området.

Prosjektet vil kunne gi en rekke positive effekter for Bjerkreim kommune og regionen.

• Vindkraftverket vil først og fremst utløse betydelige skatteinntekter. Kommunen vil få eiendomsskatt og produksjonsavgift i tillegg til andel av naturressursskatten.
• Vindkraftprosjektet vil skape arbeidsplasser, både i utviklingsfasen og i driftsfasen. Statkraft vil med sin langsiktighet legge til rette for lokal verdiskaping i alle faser av prosjektet. Vi har bl.a. god erfaring med å etablere egne sider hvor lokale tilbydere kan registrere seg. Disse har videre blitt brukt av hovedentreprenører for å finne lokale underleverandører.
• I driftsfasen vil det være snakk om 10-15 arbeidsplasser direkte knyttet til driften. Statkraft har egne opplæringsprogrammer der nyansatte rulleres inn i eksisterende drifts- og vedlikeholdsorganisasjon. Sikker og effektiv drift og vedlikehold er en bærende pilar i Statkraft, der det hele tiden er fokus på kontinuerlig forbedring, læring på tvers og utvikling av de ansatte
• Prosjektet vil gi mer kraft som er med å styrke konkurransekraften til eksisterende industri og legge til rette for ny industriutvikling.

I denne regionen har det lenge vært betydelig kraftproduksjon. I nåværende faselegges det opp til et vindkraftverk med en installert effekt på ca 260 MW og en estimert kraftproduksjon på ca.  Det tilsvarer forbruket til ca 53.000 husstander.

Det er bygget flere vindkraftanlegg i samme område, Søndre Bjerkreim, Måkaknuten og Stigafjellet. Moifjellet er lokalisert mellom de eksisterende vindkraftanleggene. Vindressursene er ikke jevnt fordelt over landet, og i dette området er de svært gode. Når vi trenger å øke kraftproduksjonen er det viktig å se om vi finner en utbyggingsløsning for Moifjellet der fordelene klart overstiger ulempene. 

Det er lokale grunneiere som eier området. Statkraft har inngått avtaler med grunneierne innenfor området for selve vindkraftverket. Grunneierforhold knyttet til atkomstveier må avklares nærmere. Grunneierne stiller seg positive til prosjekt og det er etablert en god dialog med grunneierne.

Estimert investering er på 2,5 - 3 mrd. NOK. I første omgang skal prosjektet nå utredes videre, og det skal sendes planforslag, samt søkes om konsesjon. Vi har ikke tatt en investeringsbeslutning.

Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat og har bygget og driftet kraft i Norge i 125 år. Vi er en langsiktig og forutsigbar eier med fokus på lokal verdiskaping, og har til hensikt å eie og drive dette vindkraftverket om det blir bygget. Med dagens regelverk må kommunen fatte planvedtak før NVE kan gi konsesjon til et vindkraftverk. Både antall og størrelse på turbiner skal nå fastsettes i NVEs konsesjonsvedtak. Det er videre innført nye krav som betydelig innskrenker muligheten for endringer sammenlignet med det som tidligere var praksis.  I nye konsesjonsvedtak vil NVE sette stramme frister for gjennomføring. De nye kravene vil bidra til en mer forutsigbar prosess og mindre variasjon mellom konsesjonsgitt anlegg og bygget anlegg.  

Prosess fram mot konsesjon:

Moderne turbiner på rundt 6 MW installert effekt har typisk en kildestøy på rundt 105 dB(A). Denne avtar med avstanden til tårnhuset, der generatoren sitter, og dersom man er over 600-800 meter unna turbinen vil støyen normalt være under myndighetenes krav til støy ved hus og hytter. Dette kravet er i Norge på Lden=45 dB(A). Til sammenlikning tilsvarer 40 dBA støyen fra et kjøleskap Samtidig vil lokale terrengforhold kunne påvirke utbredelsen av støyen fra en vindturbin, og avstanden til nærliggende bebyggelse må i noen tilfeller økes for å komme under grenseverdien. Støy er et forhold som vil utredes nærmere i den videre planleggingen av prosjektet.   

Vindturbinene vil synes. Som en del av konsesjonsprosessen vil det bli utarbeidet visualiseringer med synlighet fra utvalgte punkter i kommunen. Det vil også bli laget kart som viser hvor synlige de vil være fra omkringliggende områder.

Iskastrisiko kan forekomme ved visse værforhold, og derfor vil vindkraftverket legge ut et iskastvarsel fra dag til dag. Generelt er det viktig å være klar over at iskastrisikoen avtar vesentlig med avstanden til turbinen. Isklumper som faller ned fra vindturbinens tårn eller fra en stanset vindturbin, vil hovedsakelig treffe bakken rett under vindturbinen. Isklumper som kastes fra turbinblader i bevegelse kan treffe bakken lenger unna turbinen.  Maksimal kastelengde for iskast fra en vindturbin tilsvarer summen av turbinens tårnhøyde og rotordiamenter, hvilket for moderne turbiner tilsvarer mellom 250 og 300 m. Høydeforskjell mellom vindturbinene og omkringliggende terreng kan også påvirke kastelengden.  

Statkraft mener det er positivt at kommunene har fått en sterkere rolle ved at det må fattes planvedtak før det kan gis konsesjon. Lokal oppslutning er en nøkkel for at vi skal lykkes med grønn omstilling. I alle våre prosjekter har vi sterkt fokus på bærekraft. Utbyggingen skal gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. Et av de viktigste prinsippene for oss er å være en god nabo. Hvis kraftverket blir en realitet, kommer Statkraft til å være til stede i lokalsamfunnet i minst 25 år. Vi er opptatt av dialogen med berørte parter og opptatt av å lytte. I våre prosjekter legger vi til rette for transparent deling av informasjon, tidlig involvering og tilrettelegger for tilbakemeldinger og klager. Vi er også svært opptatt av å veie prosjektenes fordeler og ulemper mot hverandre, og av å finne gode, avbøtende tiltak der det er mulig.

Dette er et av temaene som skal belyses grundig i konsekvensutredningene. Blant forslagene til nye føringene i konsesjonssystemet fra NVE, finner vi blant annet skjerpede krav til for- og etterundersøkelser av fugleliv og andre miljøfaglige temaer.  

Plan- og konsesjonsprosessen stiller strenge krav til miljøkartlegging. Når konsekvensutredningsprogram er fastsatt kan vi gå i gang med nødvendige konsekvensutredninger av viktige temaer og forhold i tilknytning til prosjektet. Her vil konsekvenser for en rekke områder som fugleliv, klima, landskap, biologisk mangfold, folkehelse, kulturminner mm, bli kartlagt og utredet, og deretter lagt frem for myndighetene som en del av konsesjonssøknaden. Konsesjon kan bare gis dersom de samlede fordelene ved prosjektet overstiger ulempene det medfører.   

I alle våre utbyggingen har vi sterkt fokus på bærekraft. Utbygginger skal gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. For å sikre det følger vi norske retningslinjer og regelverk som fra NVE sin side nå er strammet inn i forhold til før, samt internasjonale standarder for begrensning av skade på verdifull natur. Vi vil bruke erfaringer fra nasjonale og internasjonale utviklingsprosjekter på vind, samt rette oss mot nyere forskning på vind og naturskade. Vi vil gjøre grundige feltundersøkelser, risikovurderinger, og jobbe med avbøtende tiltak for å redusere skade helt fra prosjektets tidligfase. Involvering av interessenter vil også være en del av evaluering av avbøtende tiltak.  

Luftfartstilsynet stiller krav om at denne typen vindturbiner må ha blinkende hinderlys. Tidligere har tilsynet godkjent at kun ytterkanten av vindparken merkes, ikke alle turbinene. Det er en betydelig teknologisk utvikling på dette området, bl.a. i form av radarstyrte systemer som slår seg på når fly, helikoptre eller droner nærmer seg. Vi vil gå i dialog med Luftfartstilsynet om hvilke løsninger som kan brukes i dette prosjektet.

. 

Det er viktig å skille mellom direkte inngrep og synlighetsområde. Større vindkraftverk, i den skalaen som er planlagt på Moifjellet, vil være synlig over store områder, men det direkte inngrepet i form av veier, oppstillingsplasser osv. representerer om lag 3 - 5 % av det totale arealet. Det er altså betydelige arealer mellom turbinene og veiene der vegetasjonen og øvrig natur forblir som tidligere.

I Norge produserer vindkraften på land om lag 15 TWh eller 10 % av den totale kraftproduksjonen på fastlandet. I vårt prosjekt legger vi opp til en produksjon på opp mot 0,85 TWh. Dette er en svært vesentlig kraftmengde i norsk sammenheng, og tilsvarer for eksempel kraftforbruket til alle husholdninger i Stavanger ila. et år. En moderne vindturbin med levetid på 25 år bruker 6-7 måneder på å produsere energimengden som krever for å tilvirke den.  

Klimaendringene er en den aller største trusselen mot naturmangfoldet. Skal vi stanse den globale oppvarmingen må vi bytte ut fossil med fornybar energi. Om lag halvparten av energibruken i Norge er fremdeles fossil. Derfor er det nødvendig å bygge ut mer fornybar kraft, også vindkraft. All kraftproduksjon innebærer naturinngrep eller andre miljøutfordringer. Det som er avgjørende er å sikre at utbygginger gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. I alle våre prosjekter gjennomfører vi et omfattende arbeid med å kartlegge miljøtilstand og hvordan vi kan minimere inngrep i naturen.

Produksjon av fornybar kraft må komme først hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen. Oljesektoren, transportsektoren og industrisektoren er de tre største kildene til utslipp i Norge i dag, med om lag 82 % av det totale klimagassutslippet. Det finnes et svært treffsikkert virkemiddel for å kutte utslippene fra disse sektorene, nemlig en storstilt elektrifisering med fornybar energi. Vi kan ikke vente på at disse sektorene skal legge om til f. eks batterier og hydrogen før vi bygger ut ny fornybar kraft i Norge. Gjør vi dette får vi en uforholdsmessig økning i forbruket av kraft sammenliknet med produksjon, som vil drive opp strømprisene, til ulempe for norske husholdninger og eksisterende industri.

For å få på plass kraftproduksjon trenger vi en kombinasjon av alle tilgjengelige teknologier, både energieffektivisering, vindkraft på land og til havs, solenergi og oppgradering av vannkraftverk. Landbasert vindkraft er blant produksjonsteknologiene med lavest klimafotavtrykk, og har en lav installasjonskostnad per produserte kWh. Vindkraftverk vil derfor bidra til klimavennlige utslippskutt i fremtidens kraftsystem i Norge. I tillegg vet vi at mellom 86 og 89 % av moderne vindturbiner kan resirkuleres. Flere testprosjekter i Norden og Storbritannia utvikler nå teknologi for resirkulering og gjenvinning av turbinblader, med mål om å utvikle kommersielle løsninger på sikt.

Vindturbiner begynner normalt å produsere ved vindstyrker rundt 3 m/s, produserer på maks effekt fra 12 m/s og bremser ned produksjonen ved 25-30 m/s.

Den totale kapasitetsfaktoren for et vindkraftverk i Norge vil typisk ligge på mellom 35 og 40 %.  I 2021 var samlet kapasitetsfaktor fra norsk vindkraft på 32,9 %, mens vannkraften samlet sett hadde 47 %. Kapasitetsfaktoren sier noe om hvor stor del av året et vindkraftverk vil gå med tilsvarende full effekt, dvs i et tenkt tilfelle der det blåser konstant som gir full utnyttelse av turbinene  

Erfaring fra våre vindkraftverk i Norge viser at det produseres mellom 80 og 90 % av årets timer, selvfølgelig med varierende kapasitet avhengig av vinden. Når det snakkes om 1/3 av tiden er dette et tall som henviser til hvor mange timer i året produksjonen ville vært ved full kapasitetsutnyttelse hele tiden. Vindkraft har i tillegg en produksjonsprofil som samsvarer godt med behovet gjennom året, med mest produksjon om høsten og vinteren. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig kapasitetsfaktor eller andel av året med tilsvarende full kapasitetsutnyttelse for norsk vannkraft på under 50 %. Det vil si at det ikke er nok nedbør eller vann tilgjengelig til å kjøre turbinene på full utnyttelse hele året. 

Industri kan ikke drives utelukkende med vindkraft, men vi har unike forutsetninger for kombinasjonen av vann og vind i Norge. Vindkraft brukes allerede til industrien, både i Norge og i Europa. Store deler av vindkraftproduksjonen er solgt på langsiktige kontrakter til kraftintensiv industri i Norge. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. Kraftsystemet er allerede godt rigget for et slikt oppsett. Vindkraft produserer også i gjennomsnitt mest om høsten og vinteren, da behovet for kraftproduksjon i Norge er størst.

Siden turbinens produksjonsnivå avhenger av vindstyrken, vil kraftleveransen fra vindkraftverket variere mellom sesonger, uker og dager. Dette blir dog grundig planlagt i lys av aktuelle værmeldinger, historiske værdata, og i samspill med den regulerbare vannkraften. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon.

Bladene på vindturbiner er utsatt for store påkjenninger fra vær og vind og har en stor fart, spesielt ytterst på tuppene. Det gir slitasje. Beregninger viser at slitasjen fra hvert blad ligger på ca 50 gram pr. år Bladene på våre turbiner inneholder ikke PFAS. Noe Bispfenol A benyttes som en av ingrediensene i produksjon av et resin. I det ferdige produktet utgjør dette ikke noen fare da det er bundet med de andre bestanddelene i et nytt fast stoff. Det blir som å si at vann er eksplosivt fordi det blant annet består av hydrogen.