Svar på henvendelser med henvisning til åpenhetsloven

Mottatt: 6. mars 2023
Besvart: 27. mars 2023

Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

Det henvises til deres e-post datert 6. mars 2023 med spørsmål knyttet til Statkrafts aktsomhetsvurderinger i relasjon til vannkraftprosjekter ved Pilmaiquén-elva i Sør-Chile. Takk for din interesse for dette. Nedenfor følger vår redegjørelse i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6. I tillegg vil du finne mer informasjon i selskapets årsrapport 2022, på side 64 og utover, og på selskapets hjemmesider (på engelsk og på spansk)

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter et grunnleggende prinsipp. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs Veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner. 

Disse prinsippene er inkludert i våre leveregler (Code of Conduct), godkjent av styret, og vår prinsipperklæring om menneskerettigheter, signert av konsernledelsen. Interne krav-dokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter er også ett av tre fokusområder i vår bærekraftstrategi. 

Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, vanskelig og ofte preget av ulike dilemmaer. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis. For mer informasjon, se våre nettsider. 

Kort om Statkraft i Chile

I 2015 kjøpte Statkraft Chile selskapet Empresa Eléctrica Pilmaiquén. Oppkjøpet inkluderte Rucatayo, et vannkraftverk i drift, samt to vannkraftprosjekter under utvikling; Osorno og Los Lagos. I 2019 annonserte selskapet oppstarten av bygging av Los Lagos-prosjektet på grensen mellom regionene Los Ríos og Los Lagos. I mars 2023 er Los Lagos-prosjektet cirka 65% ferdigstilt. Prosjektet ligger i nærheten av Rucatayo, og Statkraft Chile har sett verdien av å jobbe med sosial aksept og dialog med lokalsamfunnene for begge de to anleggene samtidig. Fokuset har vært på å skape verdier både for lokalsamfunnet og selskapet, i tråd med Statkrafts styringssystem; The Statkraft Way.

Utbygging av vannkraftprosjekter i sørlige Chile er utfordrende på grunn av underliggende historisk konflikt og spenninger i regionen knyttet til land og urfolksrettigheter. Derfor har åpenhet, tillit, «good faith» og samarbeid vært viktige prinsipper for Statkraft. Selskapet har jobbet langsiktig for å utvikle prosjektet samtidig som man har utvist respekt for og tatt høyde for lokalsamfunnenes interesser, behov og verdenssyn.

Statkrafts aktsomhetsvurderinger i relasjon til vannkraftprosjektene i Chile

Statkraft Chile har gjennomgående jobbet med å kartlegge, forstå og adressere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettighetene i relasjon til de tre prosjektene. Statkraft Chiles arbeid med dette strekker seg over et langt tidsrom, og vi vil derfor ikke dekke alle detaljer knyttet til prosesser, aktiviteter og resultater, men gi noen eksempler av relevans for henvendelsen og som vi mener på en god måte forklarer selskapets fremgangsmåte på området.

Selskapet gjennomførte for eksempel tidlig en studie for å forstå landområdene og tilhørende lokalsamfunn rundt prosjektene. Denne studien inkluderte antropologiske observasjoner in situ med mål om blant annet å samle informasjon som kunne bidra til å sikre, beskytte og bevare Mapuche Huilliche-kulturen og tilhørende tradisjonelle seremonier. Den samlede, systematiserte og konsoliderte kunnskapen samlet gjennom denne studien ble også delt med urfolkssamfunnene på en tilgjengelig måte, med sikte på beskyttelse og sosiokulturell bevaring av forfedrenes visdom.

Et av hovedfunnene fra denne studien refererer til den store betydningen av det religiøse seremonielle stedet til Senor Kintuante og påvirkningen Osorno-prosjektet ville ha på dette hellige stedet. På grunn av dette ble Osorno-prosjektet i oktober 2016 stanset. Selskapet iverksatte en fullstendig reevaluering av prosjektet. I januar 2023 kunngjorde selskapet den endelige beslutningen, som ble tatt i 2021, om å ikke gjennomføre prosjektet, og startet tilbakeføringen av landområdene til de berørte urfolkssamfunnene. Dette er beskrevet nærmere på selskapets chilenske hjemmesider (på spansk).

I relasjon til Los Lagos-prosjektet, griper dette prosjektet inn på 31 eiendommer, med til sammen 20 eiere. Ingen av disse er etter nasjonale regler designert som tilhørende urfolk. Dette har blitt verifisert gjennom offisielle registre, som National Corporation for Indigenous Development – CONADI. Samtidig var det klart for selskapet at Los Lagos-prosjektets tillatelse fra miljømyndighetene, stammet fra 2009, et tidspunkt da ILO konvensjon nr. 169 om urfolksrettigheter ikke hadde blitt gjennomført i Chile. Statkraft Chile valgte derfor på eget initiativ og i henhold til interne retningslinjer å gjennomføre en bred og åpen konsultasjonsprosess i tråd med prinsippet «Informed Consultation and Participation». Formålet var å skape et godt forhold til menneskene, samfunnene og organisasjonene som representerer Huilliche-urfolket i området rundt prosjektet, selv om prosjektet som sådan ikke påvirker urfolks eiendommer eller steder identifisert å ha kulturell betydning for lokalsamfunnene.

I hele vassdragsområdet ble 25 urfolkssamfunn identifisert som mulig berørt av utbyggingen, mens det er 9 urfolkssamfunn i nærheten av selve utbyggingsprosjektet.  Siden starten av prosjektet er det avholdt 395 møter, der 146 har vært direkte og formell samhandling med urfolkssamfunn og -organisasjoner. Konsultasjons- og deltakelsesprosessen har også medført 61 møter og anleggsbesøk til Rucatayo vannkraftverk, hvorav totalt 270 personer fra 23 organisasjoner har deltatt. Besøkene har gitt Statkraft Chile verdifull innsikt og informasjon om lokalsamfunnenes bekymringer og opplevelser knyttet til både forhold fra før Statkraft overtok prosjektene og etter. Flere av forholdene som har blitt tatt opp er integrert og håndtert gjennom prosjektutviklingen av Los Lagos og særlig i designet av en «community relationship»-plan. Les mer om tilnærmingen her (på engelsk).

Når det gjelder overnevnte plan inneholder denne blant annet følgende tiltak:

• Mekanisme for å håndtere klager og bekymringer («grievance and complaints mechansim»). Status for klagebehandlingen er inntatt i Statkrafts årsrapport 2022, side 67;
• Et innsyns- og overvåkningsprogram for lokalsamfunnene kalt Participatory Monitoring Programme. Dette er også beskrevet nærmere i selskapets årsrapport, se side 67;
• Ansettelsesprogram for lokale både i form av lokal arbeidskraft og kjøp av lokale tjenester, for å fremme lokal økonomi og utvikling;
• Samarbeid om skogplanting av stedegne arter med Catrihuala urfolkssamfunn for å gjøre nytte av urfolkssamfunnets og deres forfedres kunnskap og teknikker, som har medført at overlevelsesgrad på 75 % etter to år;
• Betaling av levelønn til entreprenørens arbeidere, som utgjør at de får en lønn 24 % over regulerte minstelønn i Chile;
• Opplæring om menneskerettigheter gis til alle som skal jobbe på prosjektet, som en del av introduksjonsopplæringen av anleggsentreprenøren. Sikkerhetsvakter får også spesialopplæring knyttet til menneskerettigheter, det samme gjør prosjektets medarbeidere som jobber med lokalsamfunnene;
• Opplæringsprogram for å øke arbeidsevne og kompetanse, for å fremme attraktiviteten til lokal arbeidskraft. I vassdragsområdet har det per februar 2023 vært gjennomført 13 kurs med 234 deltakere som har mottatt kursbrev, hvorav 182 kvinner og 52 menn. Totalt har det vært gjennomført 462 timer opplæring.
• Program for å støtte oppunder miljø og energifag, samt et program særlig rettet mot kvinner; 
• Utvikling av en plan for økt turisme til området i tråd med Environmental Qualification Resolution (RCA No. 3573/2009). Hovedmålet med planen er å utvikle og sikre lokal kunnskap og ‘know-how’ innenfor turisme, øke interessen for Pilmaiquén-elven og lokale landsbyer gjennom fokus på lokalt håndverk og sportsfiske, samt øke bærekraftsfokus og bevissthet rundt turisme i Mantilhue, Pilmaiquén og Entre Lagos;
• Støtte til landbruk og entreprenørskap med relevans for urfolkssamfunn i området, særlig rurale områder av Maihue, Carimallin, El Roble, Ponhuipa, Trehuaco og Mantilhue. Dette involverer initiativer innenfor ulike sektorer som landbruk, inkludert vanningssystemer (irrigasjon), fornybar energi og entreprenørskap;
• Pilotprogram for teknisk irrigasjon til støtte for familier av Huilliche opprinnelse omfattet av Peasant Family Farming (AFC);
• Program for støtte til lokale helsemyndigheter og helseorganisasjoner for å adressere konsekvenser og risiko i relasjon til Covid 19-pandemien. I løpet av de to årene 2020-2021 fikk totalt 1320 familier og 32 organisasjoner støtte, hvorav 8 av organisasjonene tilhørte urfolkssamfunn;
• Dialog og retting av konsekvenser for menneskerettigheter gjennom tilbakelevering til Mapuche Huilliche-folket landområdet tilhørende Senor Kintuante. Statkraft Chile har som nevnt over gitt fra seg alle vannrettigheter og miljølisensen for Osorno-prosjektet som følge av forståelsen av betydningen av konsekvensene for dette hellige stedet. Tilbakeleveringen har blitt godt mottatt og verdsatt av lokalsamfunnet. Per i dag er tilbakeleveringen av landområdet i hendene til chilenske myndigheter etter en avgjørelse av chilensk høyesterett;
• Konsultasjon med urfolk i relasjon til arkeologiske funn; i november 2019 ba to av 25 urfolkssamfunn i nærheten av prosjektet Council of National Monuments (CMN) om å gjennomføre en urfolkskonsultasjonsprosess. Dette ble senere tatt opp for domstolene og i november 2021 konkluderte chilensk høyesterett med at en konsultasjonsprosess skulle gjennomføres. Denne saken er nærmere beskrevet i Statkrafts årsrapport 2021 og 2022.
• Det gjennomføres regelmessige revisjons- og overvåkingsaktiviteter både for å sjekke at implementeringen av tiltakene gjennomføres og har den tiltenkte effekten, både av lokale og sentrale Statkraft-ansatte og av Statkrafts uavhengige internrevisjon. Disse aktivitetene og dialogen med lokalsamfunnene gir verdifull informasjon og kunnskap om konsekvenser og tiltak, og vi jobber med kontinuerlig forbedring på bakgrunn av dette.
• Statkrafts tilstedeværelse i Chile har blitt verdsatt av så vel næringslivet og myndighetene, som berørte lokalsamfunn. Selv om Statkraft har lykkes med å bygge tillit og samarbeid med de fleste berørte lokalsamfunnene i området rundt Los Lagos-prosjektet, er det noen få lokalsamfunn og grupperinger som har vært imot prosjektet fra starten. Måten Statkraft gjennomfører sine prosjekter på, basert på internasjonalt anerkjente standarder og respekt for menneskerettigheter, har skapt viktige presedenser i Chile for involvering, håndtering av konsultasjoner og klager og samarbeid lokalt som tiltakene nevnt over er eksempler på.

Når det gjelder sikkerhetshendelsen som oppsto for noen uker siden og som er omtalt i norske medier, er det en hendelse i en rekke av flere, og som selskapet tar svært alvorlig. Det henvises for øvrig til Konserndirektør Ingeborg Dårflots kronikk i NRK den 15. mars 2023.

Mottatt: 8. mars 2023
Besvart: 24. mars 2023

Forespørsel om informasjon om selskapets menneskerettighetsvurderinger i relasjon til utbyggingen på Fosen

Det henvises til deres brev oversendt per e-post 8. mars 2023 med spørsmål knyttet til overnevnte. Helt konkret ønsker dere informasjon om:

• hvilke aktsomhetsvurderinger selskapet gjorde ved utbygging for å sikre at utbyggingen ikke krenket menneskerettighetene til de samiske reindriftssamene i Fosen reinbeitedistrikt, og
• Statkraft kan utdype dialogen med reindriftssamene, Sametinget og andre relevante interessenter, utover det som fremgår av årsrapporten 2022, og resultatet av dialogene? Hva var man enige om og hva var man uenige om? Og hvordan ble uenigheter håndtert?

Vi takker for henvendelsen og deres interesse i saken. Vi vil i det følgende besvare spørsmålene så godt vi kan og i tråd med åpenhetslovens forventninger, men ber samtidig om forståelse for at vi i svaret må hensynta at saken fortsatt pågår. Det er derfor ikke alt som er avklart enda og det er en pågående dialog. Vi mener dette er i tråd med åpenhetslovens formål og prosessen med aktsomhetsvurdering som sådan. Når saken får sin endelige løsning, vil det være mulig å gå enda bredere inn i saken. 

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter et grunnleggende prinsipp. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs Veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner. 

Disse prinsippene er inkludert i våre leveregler (Code of Conduct), godkjent av styret, og vår prinsipperklæring om menneskerettigheter, signert av konsernledelsen. Interne krav-dokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter er også ett av tre fokusområder i vår bærekraftstrategi. 

Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, vanskelig og ofte preget av ulike dilemmaer. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis. For mer informasjon, se våre nettsider.

Kort om Statkrafts virksomhet og reindriftsnæringen på Fosen-halvøya

Statkraft eier 52,1 % av Fosen Vind DA, og har rollen som operatør av anleggene som eies av Fosen Vind. På Fosen-halvøya er dette i dag Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindparker. Statkrafts andel i Roan vindpark ble solgt i 2021 og vindparken eies i dag av Roan Vind DA. Alle disse anleggene ligger innenfor beiteområdet til Fosen reinbeitedistrikt, Fovsen njaarke sijte. Det konsesjonsgitte arealet til disse vindparkene er på brutto ca. 60 km2. Av dette igjen er opp mot 3 % av arealet direkte berørt av veier og tekniske installasjoner. 

Reindriften på Fosen består av to siidaer, Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida, som igjen hver er fordelt på 3 siida-andeler. Reinbeitedistriktet har et øvre reintall på 2100 dyr og er fordelt på beiteområder for forskjellige sesonger som utgjør til sammen et bruttoareal på 4339 km2. Sesongbeitene for Fosen reinbeitedistrikt er ikke så atskilte som i mange andre reinbeitedistrikter. Beiteområdene utgjør en vesentlig del av arealet på Fosen-halvøya. 

Statkrafts og Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger i forbindelse med vindkrafts-utbyggingen på Fosen

Konsesjonsprosessen for Storheia og Roan pågikk i perioden 2006-2013. Som en del av konsekvensutredningene ble de samlede virkningene for reindriften på Fosen utredet. I denne perioden ble det også gjennomført en rekke møter og høringer knyttet til de ulike prosjektene med deltakelse fra reindriften. Både fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag (2008) og NVEs prioriteringsbrev (2009) vektlegger reindriften i sin utvelgelse av områder og prosjekter. De samlede virkningene for reindriften sett opp mot reindriftens folkerettslige vern ble vurdert i to omganger (NVEs konsesjonsvedtak og OEDs klagesak), basert på datidens kunnskap om vindkraftverks påvirkning på reinsdyr og reindriftsnæring. I OEDs klagesak ble det innhentet en juridisk betenkning der forholdet til SP 27 ble spesifikt utredet av professor Geir Ulfstein. 

I både NVEs og OEDs konsesjonsvedtak ble det gjort vesentlige tilpasninger i konsesjonene for å redusere den negative påvirkningen på reindriften. Statkraft bidro til myndighetenes behandling og til gjennomføringen av utredningsprogrammet. Dialogen med de berørte siidaene på Fosen har vært og er den viktigste kilden til informasjon om hvordan situasjonen er på bakken. Under konsesjonsprosessen og i anleggsfasen var det konsultasjoner og regelmessig dialog mellom Fosen Vind og siidaene med sikte på å finne konkrete tilpasninger ut fra siidaenes behov.

Denne konsesjons- og konsultasjonsprosessen er også beskrevet på Fosen Vinds hjemmesider. Der fremkommer det at det særlig var anleggsperioden som ble vurdert til å utgjøre den største belastningen på reindriften. Derfor ble det også lagt inn stor innsats fra selskapets side for å komme til en enighet med de berørte gruppene om tiltak og kompensasjon til dem for denne perioden. Dette fikk selskapet til, og både Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida inngikk avtale med selskapet for anleggsperioden.

I lys av behandlingen av reindriftsspørsmålene i myndighetsprosessen, de tilpasninger som ble gjort underveis og i forkant av byggestart, avtalen med de berørte gruppene for den antatt mest belastende perioden (anleggsfasen), vurderte selskapet det slik at konsekvensene for siidaene ikke var så vesentlig at siidaene ville bli nektet retten til sin kulturutøvelse. Fosen Vind hadde tiltro til at selskapet ville klare å komme til enighet med gruppene om tiltak og kompensasjon også for driftsfasen. Det skjedde dessverre ikke, og kompensasjonen måtte fastsettes ved ekspropriasjons-skjønn for domstolene. 

Når det gjelder vår forståelse av Høyesterettsdommen av 11. oktober 2021, og Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger og dialog med de berørte gruppene i etterkant av dommen, henviser vi til Fosen Vinds besvarelse på henvendelse under åpenhetsloven, som i sin helhet er gjengitt på selskapets hjemmeside.

Statkrafts videre håndtering av saken

Statkraft har to roller i Fosen Vind; majoritetseier i selskapet og operatør av Fosen Vinds anlegg. I relasjon til rollen som eier, jobber Statkraft aktivt gjennom styret i selskapet med å sikre ansvarlig håndtering av saken i tråd med prinsippene om ansvarlig eierstyring («good governance»). Dette inkluderer blant annet vedtakelse av en strategi for håndtering av saken som ivaretar prinsippet om respekt for menneskerettigheter og kontinuerlig arbeid med aktsomhetsvurderinger. Statkraft har vurdert at det er naturlig at det er Fosen Vind og ikke Statkraft som går direkte inn i dialog med berørte parter, Sametinget eller andre interessenter. Statkraft støtter naturlig nok Fosen Vind i dette arbeidet ved behov.

Når det gjelder i relasjon til rollen som operatør, utføres denne rollen i tråd med de prinsipper som er avtalt i partnerskapet, samtidig som Statkraft-ressurser som bistår i arbeidet er bundet av de prinsipper og prosesser Statkraft har forpliktet seg til, inkludert de som er beskrevet over. 

Fosen Vind fortsetter å følge situasjonen tett og vurderer, i dialog med Sør-Fosen sijte, fortløpende tiltak ved behov. Vi har et stående tilbud om midlertidige tiltak og bistand, inkludert beredskap gjennom vinteren, dersom dette skulle vise seg nødvendig i påvente av OEDs endelige behandling av vedtaket. Selskapet har for øvrig nylig inngått avtale om og utbetalt et à konto-beløp til Sør-Fosen sijte. Vi er opptatt av å finne løsninger som ivaretar kulturutøvelsen og reindriftens næringsgrunnlag på Fosen.

Det henvises videre til svarbrevet nevnt over, som beskriver den dialogen som pågår og de vurderinger som fortløpende tas av Fosen Vind.

Fosen Vind har fått en henvendelse fra VG hvor de ber om innsyn i Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger med medhold i Åpenhetsloven.

De ber om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser, noe som omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til vindkraftproduksjon og påvirkning på beite for reinsdyr.

Mottatt: 28. februar 2023
Besvart: 20. mars 2023
Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

Vi viser til deres e-post av 28. februar 2023, der det bes om innsyn i Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger. Vi takker for din interesse. Nedenfor følger vår redegjørelse i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6. I tillegg vil du finne mer informasjon på våre hjemmesider.

Kort om Fosen Vinds tilnærming til menneskerettigheter

Respekt for menneskerettigheter er et grunnleggende prinsipp for Fosen Vind. Statkraft er operatør av vindkraftanleggene til Fosen Vind og vi følger Statkrafts retningslinjer og prinsipper i måten vi driver virksomheten på. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs Veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner. Disse prinsippene er inkludert i våre leveregler (Code of Conduct), som gjelder for alle selskaper i Statkraftkonsernet.  Interne kravdokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter er ett av tre fokusområder i Statkrafts bærekraftstrategi. Vår tilnærming er beskrevet i Statkrafts årsrapport 2022 

Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, vanskelig og ofte preget av ulike dilemmaer. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis. I relasjon til reindriftsgruppene som er berørt av vindkraftutbyggingen på Fosen, har vi stor forståelse for at det har vært krevende at saken har pågått over så lang tid, med flere runder i rettsapparatet. Vi ønsker å bidra til at denne vanskelige og krevende saken løses så raskt som mulig. 

Nedenfor er det nærmere redegjort for hvordan Fosen Vind har jobbet med aktsomhets-vurderinger, med fokus på perioden etter Høyesteretts dom av 11. oktober 2021. Historisk informasjon er tilgjengelig på selskapets hjemmeside.

Aktsomhetsvurderinger knyttet til vindkraftutbygging på Fosen

Kort om vår forståelse av høyesterettsdommen

Høyesterett har gjennom dommen lagt til grunn at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene for vindkraftverkene på Storheia og Roan (sistnevnte eies av Roan Vind DA, ikke Fosen Vind) er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter («SP») artikkel 27. Høyesterett fastslo at vindkraftverkene på Fosen vil ha vesentlige negative konsekvenser på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur på lengre sikt med mindre tilfredsstillende avbøtende tiltak settes inn. Dette jobber som kjent myndighetene med å rette, og har satt i gang en prosess for å gjøre de nødvendige endringer i konsesjonen.

Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger i relasjon til urfolksrettigheter

Fosen Vind jobber fortløpende med aktsomhetsvurderinger for å forstå konsekvensene vindkraftverket har og vil ha på reindriften på kort og lang sikt. Fosen Vind overvåker derfor regelmessig situasjonen med fokus på om forholdene utvikler seg negativt. Dialogen med de berørte siidaene på Fosen er den viktigste kilden til informasjon om hvordan situasjonen er på bakken. Under konsesjonsprosessen og anleggsprosessen var det konsultasjoner og regelmessig dialog mellom Fosen Vind og siidaene. Det ble også inngått avtale om tiltak og kompensasjon under anleggsperioden. Etter Høyesteretts dom har det fortsatt å være regelmessig dialog mellom Fosen Vind og hovedsakelig Sør-Fosen sitje, ettersom Roan vindpark er solgt til Roan Vind DA. 

Fosen Vind vurderer også konkret utviklingen av beiteressurs, reintall og grunnlaget for reineiernes næringsvirksomhet. Dette basert på tilbakemeldinger fra reindriften, samt offentlig tilgjengelige data. 

Fosen Vind fortsetter å følge situasjonen tett og vurderer, i dialog med Sør-Fosen sijte, fortløpende tiltak ved behov. Vi har et stående tilbud om midlertidige tiltak og bistand, inkludert beredskap gjennom vinteren, dersom dette skulle vise seg nødvendig i påvente av OEDs endelige behandling av vedtaket. Selskapet har for øvrig nylig inngått avtale om og utbetalt et à konto-beløp til Sør-Fosen sijte. Vi er opptatt av å finne løsninger som ivaretar kulturutøvelsen og reindriftens næringsgrunnlag på Fosen.

Selskapet følger også OEDs saksbehandling tett, og bidrar aktivt til prosessen for å bidra til en god, opplyst og legitim utredningsprosess. Hvilke tiltak som er aktuelle i denne saken må avdekkes fremover gjennom prosessen. Fosen Vind er glade for at dialogen mellom norske myndigheter og de berørte reindriftsgruppene er styrket. Det tror vi er viktig for å kunne finne fram til en god prosess og gode løsninger som sikrer at grunnlaget for kulturutøvelsen og reindriftsnæringen på Fosen ikke trues, samtidig som viktig fornybar kraftproduksjon i området kan videreføres.

Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger i relasjon til andre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Statkraft gjennomfører aktsomhetsvurdering også av leverandører som utfører reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på vindturbinene. Vår kartlegging av risiko forbundet med leverandørkjeden til Fosen Vind viser risiko for negative konsekvenser på arbeidstakerrettigheter når arbeid utføres i vindparkene, og økt risiko når arbeid utføres av utenlandske selskaper og utenlandske arbeidere. Kartleggingen er en oppfølgning av arbeidet som Statkraft gjennomførte under utbygningen av vindparkene (i 2019/2020) da det ble oppdaget at underleverandører til Statkrafts kontraktspart betalte lønn til sine arbeidstakere under satsen for minstelønn i allmenngjort tariffavtale for byggfagene. Redegjørelse for funn og oppfølgning i 2019/2020 kan leses her

I det videre arbeidet følger Statkraft opp kontraktspartnere og deres underleverandører ved å kreve informasjon om lønns- og arbeidsvilkår før arbeid i vindparken påbegynnes. I tillegg er det planlagt å gjennomføre stedlig kontroll av arbeidstakerrettigheter våren 2023.

En generell beskrivelse av vår tilnærming til aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden, kan finnes i Statkrafts årsrapport 2022, lenket over.   

Med vennlig hilsen
for Fosen Vind DA

Tom Kristian Larsen
Daglig leder

Mottatt: 16.02.2023
Besvart: 08.03.2023:
Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

Takk for henvendelsen med ytterligere spørsmål knyttet til vår leverandørkjede innen solkraft. Vi leser henvendelsen som to-delt med ønske om informasjon om:

• faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter som Statkraft er kjent med i leverandørkjeden for solkraft, og
• konkrete risikoer for det samme knyttet til spesifikke leverandører. 

Statkrafts grunnleggende prinsipp er å respektere menneskerettigheter og vår tilnærming til aktsomhetsvurderinger ble beskrevet i vårt svar av 15. februar. Informasjonen gitt i det svaret er relevant også i forhold til denne henvendelsen. Som beskrevet har vi prosesser som søker å avdekke faktisk og potensiell risiko for negativ påvirkning på menneske-rettighetene. Selv om våre aktsomhetsvurderinger kan avdekke risiko knyttet til én leverandørkjede eller én leverandør, er det ikke nødvendigvis slik at man avdekker et konkret brudd knyttet til leveransene til oss. Dette avhenger av mange faktorer, inkludert muligheten til å ettergå informasjon fra leverandører, gjennomføre tilsyn osv. Som nevnt i vårt tidligere svar er dette svært vanskelig i solleverandørkjeden.

Når det gjelder den første delen av henvendelsen, kan vi bekrefte at Statkraft har avdekket generell risiko, men har ikke kjennskap til faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter knyttet til spesifikke leverandører til Statkraft. Vi har heller ikke selv eller gjennom tredjeparter på oppdrag for oss, avdekket den typen konsekvenser gjennom inspeksjon på produksjonssted eller annen form for overvåking- og/eller revisjonsaktiviteter. Som beskrevet i vårt tidligere brev, søker Statkraft aktivt å unngå denne typen leverandører/leverandørkjeder i tillegg å jobbe bredere med forbedringstiltak. 

Når det gjelder den andre delen av henvendelsen, har vi tidligere beskrevet at selskapet har avdekket risiko for tvangsarbeid i leverandørkjeden for solkraft med spesifikk henvisning til kjente utfordringer i Xinjiang-provinsen i Kina. Vi har også beskrevet at vi søker å unngå leverandører og leverandørkjeder med klar kobling til områder der risikoen for tvangsarbeid er størst. Dette er i tråd med åpenhetslovens forventing om en risikobasert tilnærming. Når det gjelder fremgangsmåten vår, bruker vi både automatiserte og ikke-automatiserte digitale verktøy for å avdekke mulig risiko.

Som nevnt har Statkraft gjennomført et større, tverrfaglig arbeid for å kartlegge risikoen for mulig påvirkning på menneskerettigheter i vår solleverandørkjede, og vurdere risiko-reduserende tiltak. Nedenfor finner du en mer detaljert oversikt over de ulike risikoene som ble vurdert og hvordan de ble kategorisert.

Som oversikten viser, har vår hovedprioritet i etterkant av kartleggingen vært å redusere risikoen for tvangsarbeid spesielt og uanstendige/uansvarlige arbeidsforhold generelt. Dette gjør vi blant annet gjennom:

• å forsøke å unngå leverandører lokalisert i eller med leverandørkjeder lokalisert i høy-risikoområder;
• kontraktskrav, inkludert en såkalt «traceability-protokoll» med innsyns-, revisjons- og termineringsrett for Statkraft knyttet til den kontraktsfestede leverandørkjeden;
• gjennomfører sporbarhetsrevisjoner ved hjelp av tredjeparter i tilfeller der det er mulig;
• å bidra til bransjesamarbeid;
• m.m., se vårt brev av 15. februar.

Åpenhetsloven gir ikke en rett til informasjon om selskapenes leverandørlister eller produksjonssted. Dette kommer frem av lovens forarbeider, se blant annet punkt 8.4.3 i Prop.150 L (2020-2021). Statkraft ønsker ikke å gå ut med en oversikt over dette. 

Når vi gjør integritetsundersøkelser av konkrete leverandører i solleverandørkjeden i Kina, en prosess vi beskrev i vårt brev av 15. februar, er for eksempel direkte koblinger til høy-risikoområder med kjente risikoer for tvangsarbeid eller indirekte koblinger gjennom datter- og/eller søsterselskap. Vi har også funnet indikasjoner gjennom medieoppslag eller lignende på at enkelte selskaper vi har undersøkt og/eller deres datter/søsterselskap har benyttet/benytter seg av offisielle programmer som kan være knyttet til tvangsarbeid, inkludert koblinger til Xinjiang Production and Construction Corps. Denne typen indikasjoner er som oftest knyttet til andre forretningsvirksomheter eller produksjonslokaler enn de Statkraft vil benytte seg av, noe vi søker å sikre gjennom «traceability-protokollen», sporbarhetsrevisjoner og dialog med selskapene. 

Siden sist har Statkrafts årsrapport 2022 blitt publisert. Du vil finne informasjon om identifiserte risikoer i relasjon til sol i kapitelet «Ansvarlig leverandørkjede» på side 72, samt en beskrivelse av vår generelle tilnærming til menneskerettigheter i kapitelet om menneskerettigheter på side 64.

Mottatt: 26.01.2023
Besvart: 15.02.2023:
Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

Det henvises til din e-post datert 26. januar 2023 med spørsmål knyttet til Statkrafts aktsomhetsvurderinger av kinesiske leverandører/leverandørkjeder til solkraft. Takk for din interesse for dette. Nedenfor følger vår redegjørelse i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6. I tillegg vil du finne mer informasjon inntatt i selskapets årsrapport 2021, våre hjemme-sider, samt i selskapets årsrapport 2022 som er like rundt hjørnet.

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter et grunnleggende prinsipp og selskapet er selvsagt mot alle former for tvangsarbeid. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs Veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner. 

Disse prinsippene er inkludert i våre leveregler (Code of Conduct), godkjent av styret, og vår prinsipperklæring om menneskerettigheter, signert av konsernledelsen. Interne krav-dokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter er også ett av tre fokusområder i vår bærekraftstrategi. 

Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, vanskelig og ofte preget av ulike dilemmaer. Dette gjelder særlig i arbeidet med leverandørkjeden, der vår mulighet til påvirkning varierer avhengig av bl.a. hvor langt ned i kjeden utfordringene ligger og hvorvidt vi er en relativt sett stor eller liten kjøper av tjenester eller varer fra en gitt leverandør. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis, samt å jobbe sammen med andre f.eks. i industrisamarbeid for å adressere komplekse problemstillinger.

For mer informasjon, se våre nettsider.

Kort om Kinas posisjon i leverandørkjeden til solkraft

Den globale produksjonskapasiteten for utstyr til solenergi har i løpet av det siste tiåret i økende grad flyttet fra Europa, Japan og USA til Kina. Kina har investert over USD 50 milliarder i ny PV-forsyningskapasitet – ti ganger mer enn Europa – og skapt 300 000 arbeidsplasser i verdikjeden for solenergi siden 2011 (Energy Technology Perspectives 2023 (windows.net). 

Kinas andel i alle produksjonsstadier av solcellepaneler (som silisium, ingots, wafers, celler og moduler) overstiger i dag 80 %. Så mye som 42 % av verdikjedens produksjonskapasitet i lokalisert i én enkelt kinesisk provins og opptil 14 % i ett enkelt produksjonsanlegg i 2021. Samlet sett har produksjonskapasiteten for silisium, wafer, celler og moduler blitt mer konsentrert, noe som gjør forsyningskjeden mer sårbar for risiko.

Statkrafts aktsomhetsvurderinger i relasjon til kinesiske leverandører/ leverandørkjeder til solkraft

Statkraft gjør aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden på to nivåer. Når det gjelder konkrete leverandører, foretar vi en integritetsundersøkelse i innkjøpsprosessen for å kartlegge eventuelle negative forhold knyttet til økonomisk kriminalitet, menneske-rettigheter og miljøkriminalitet. I tillegg foretar Statkraft overordnet kartlegging av leverandørkjeder innenfor ulike innkjøpskategorier, slik som solkraft, for å kartlegge eventuelle iboende risikofaktorer og vurdere håndteringen av disse. 

For mer informasjon om vår generelle tilnærming, se årsrapporten for 2021. Dette vil også omtales nærmere i årsrapporten for 2022.

Kartlegging av risiko for brudd på menneskerettigheter i verdikjeden for solkraft og Statkrafts håndtering

I lys av en rekke medieoppslag om tvangsarbeid i Xinjiang-provinsen i overgangen 2020-2021, igangsatte Statkraft et større, tverrfaglig arbeid for å kartlegge risikoen og vurdere mulig påvirkning og risikoreduserende tiltak. Gjennom dette arbeidet ble det tydelig at det er en stor sannsynlighet for betydelige negative konsekvenser på individers menneske-rettigheter i form av tvangsarbeid knyttet til særlig denne provinsen. Risikoen for tvangsarbeid er størst når det gjelder underleverandører lenger ned i leverandørkjeden for PV-moduler. Risikoen for tvangsarbeid generelt i Kina er også fremhevet i en nylig FN-rapport.

Arbeidet resulterte i at konsernledelsen i november 2021 besluttet at «Statkraft arbeider for at selskapet ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd gjennom nødvendig sporbarhet og revisjonsrettigheter. Statkraft vil alltid søke å tildele fremtidige kontrakter til leverandører som leverer bestanddeler til solmoduler fra fabrikker der det er begrenset risiko for tvangsarbeid, og som opptrer transparent og gir tilstrekkelig innsikt i sin forsyningskjede til at Statkraft kan identifisere og håndtere risiko i tråd med FNs Veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter.»

I praksis betyr dette at Statkraft:

• Forsøker gjennom kartlegging og vurderinger å unngå leverandører eller leverandørkjeder med klar kobling til områder der risikoen for tvangsarbeid er størst;
• Jobber med et begrenset antall leverandører av PV-moduler for å søke å ha en strukturert dialog over tid knyttet til bærekraftig leverandørkjede og prioriterer leverandører som er vertikalintegrerte i deler av produksjonskjeden;
• Definerer konkrete underleverandører som materialer/komponenter kan komme fra i kontrakten og unngår på den måten områder der risikoen for tvangsarbeid er størst;
• Har etablert en såkalt «traceability-protokoll» som inkluderer konkrete kontraktsforpliktelser for leverandøren blant annet på arbeidstakerrettigheter, og innsyns-, revisjons- og termineringsrett for Statkraft knyttet til den kontraktsfestede leverandørkjeden;
• Engasjerer tredjepart som reviderer sporbarheten av bestanddeler både gjennom dokumentrevisjon, og fysisk kontroll på produksjonsanleggene der det er mulig;
• Støtter opp under etableringen og styrkingen av alternative leverandørkjeder med mindre risiko for tvangsarbeid i leverandørkjeden;
• Jobber aktivt for og støtter opp under bransjesamarbeid for å øke påvirkningsmuligheten og langsiktige løsninger. Statkraft har blant annet vært en initiativtaker til et initiativ tatt av SolarPower Europe (les mer her) og deltar aktivt i flere arbeidsgrupper i denne bransjeorganisasjonen, og andre nettverk og initiativ som tas i denne forbindelse;
• Har gitt høringssvar i forbindelse med forslaget til en EU-forordning om forbud mot produkter på det indre marked produsert med bruk av tvangsarbeid, for å støtte under forslaget.

Arbeidet er komplekst, krevende og tar sikte på å bidra til positive endringer over tid. Selv om vi ikke kan garantere at det forekommer tvangsarbeid i våre leverandørkjeder arbeider vi målrettet for å unngå dette. Vi er i ferd med å inngå rammeavtaler med et par leverandører som Statkraft har tillit til at vil klare å levere i tråd med våre krav. Det bør likevel nevnes at ikke alle overnevnte grep kunne gjennomføres ved enkelte av våre solkraftprosjekter som var langt fremskredet på tidspunktet konsernledelsen konkluderte på de nye retningslinjene (i november 2021). 

Forsyningskjeder for omformere og mellomspenningsutstyr til solparker (inverters and MV-equipment) er mer komplekse, og sporbarhetsprosessen er mindre utviklet. Vi opplever likevel at leverandørene forplikter seg til å forsøke å utvikle en prosedyre der vi kan være komfortable. Våre leverandører er også tydelige på at de ikke har produksjonsanlegg i den konkrete regionen/provinsen i Kina hvor risikoen for tvangsarbeid er størst. 

Kartlegging av risiko for brudd på menneskerettigheter i relasjon til konkrete leverandører og Statkrafts håndtering

Statkraft har den siste tiden opplevd at mulighetene for å gjøre undersøkelser og følge opp funn som avdekkes, har blitt vanskeligere. Den geopolitiske situasjonen har blitt mer utfordrende og bl.a. motsanksjoner (counter-sanctions) har blitt håndhevet siden 2021. Disse gjør det ulovlig for kinesiske selskaper og borgere å overholde utenlandske sanksjoner. I lys av dette er det svært krevende å gå i dybden og identifisere konkret risiko (ikke bare på overordnet nivå). 

Uansett er det slik at dersom Statkraft avdekker risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter knyttet til konkrete leverandører (leverandører som er Statkrafts direkte kontraktsmotpart), vil selskapet følge opp dette i tråd med god praksis og jobbe med leverandøren for å adressere risikoen. Hvis dette ikke lykkes, vil Statkraft søke alternative leverandører. Hvis det derimot ikke er mulig å velge alternative leverandører, vil Statkraft bruke de verktøyene selskapet har til rådighet i det konkrete tilfellet, samtidig som vi jobber for langsiktig forbedring gjennom for eksempel bransjesamarbeid. Dette gjelder såfremt selskapet passer en absolutt etisk minstestandard for å kunne kvalifisere som forretningsmotpart til Statkraft (inkluderer menneskerettigheter).