Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
Croatia flag icon
Croatia
Finland flag icon
Finland
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Poland flag icon
Poland
Portugal flag icon
Portugal
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Türkiye flag icon
Türkiye
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Historien vår

I dag er Statkraft Europas største leverandør av fornybar energi og en global markedsaktør innen energihandel. Men historien vår startet i 1895, da Den norske stat ble eier av rettighetene til Paulenfoss i Otra-vassdraget i Vest-Agder, for 23.245 kroner. Bruk knappene under for å navigere deg gjennom tiårene.

2015 - 2020

Leder an i det grønne skiftet

Statkraft benyttet i denne perioden posisjonen som Europas største produsent av fornybar kraft til å understreke sitt engasjement for en grønn fremtid. 100 prosent av selskapets investeringer gikk til vekst innenfor fornybar energi, og selskapet tok en ledende rolle i det grønne skiftet.
 

2020
125 år med fornybar kraft

I 2020 kan Statkraft markere sitt 125 års jubileum. Statkraft har styrket sin posisjon som et ledende internasjonalt fornybarselskap og fortsetter å vise vei i det grønne skiftet til fornybar energi. Men oppgaven er langt fra fullført.

 
2019
Los Lagos – ny vannkraft under bygging i Chile

Statkraft besluttet i 2019 å starte byggingen av Los Lagos vannkraftverk i Chile. Anlegget er planlagt ferdigstilt i andre kvartal 2022.

 
2019
2019 Kraft til store datasentre

Datasenterbransjen er en av verdens raskest voksende kraftkrevende næringer. I Norge har Statkraft posisjonert seg som tilrettelegger av områder der det kan bygges datasentre i stor skala med tilgang til fornybar kraft. 

2018
2018 - 2019: Ekspansjon i solkraft

Statkrafts strategiske ambisjon om å utvide sin solkraftvirksomhet har ført til utvikling av solcelleanlegg i Nederland, Tyskland og India, nye markedsavtaler i Europa og et FoU-prosjekt for flytende solkraftverk i Albania.

 
2018
2018 - 2019: Økt satsing på å utvikle vindkraft

Statkraft startet arbeidet med å utvide sin portefølje innenfor vindkraft gjennom målrettet og strategisk satsing på vindkraftutvikling.

 
2018
Ny vannkraft i utlandet

Statkraft kjøpte i 2018 åtte vannkraftverk i Brasil og posisjonerte selskapet for å vokse videre i det brasilianske kraftmarkedet. Samme år overtok Statkraft også vannkraftprosjektet Tidong i India, et land der etterspørselen etter elektrisitet er blant de raskest voksende i verden. 

2018
Ny strategi: “Kraft til en grønn fremtid”

Fornybar kraft kan ikke bare være en del av løsningen. Det må være hele løsningen. I 2018 lanserte Statkraft sin strategi for årene frem til 2025 og la opp retningen for fremtidig vekst innenfor fornybar energi.

 
2017
2017 - 2020: Leverer ren kraft til norsk industri

Fra 2017 til 2020 fornyet Statkraft eksisterende avtaler og inngikk nye langsiktige kraftkontrakter med store industrikunder i Norge. Dette bekreftet Statkrafts posisjon som en attraktiv og foretrukken partner for kraftintensiv industri.

2017
Sterkere posisjon i færre markeder

Etter 15 års samarbeid skilte Statkraft og Norfund lag, da Statkraft solgte sine aksjer i SN Power og overtok holdingselskapets resterende eierandeler i vann-, vind- og solkraftanlegg i Sør-Amerika, India og Nepal. 

 

2016
2016 - 2018: Elektrisk transport

På dette tidspunktet hadde elektrifisering av transportsektoren allerede fått betydelig innvirkning på det europeiske energimarkedet. En transportsektor drevet av elektrisitet og en voksende infrastruktur med ladestasjoner ga Statkraft nye forretningsmuligheter.

2016
Satsing på batterilagring

En økende grad av kraftproduksjon fra fornybare kilder krever fleksible energiløsninger. Statkraft bidro aktivt til utviklingen av nye teknologier ved å finne og muliggjøre nye løsninger for et energimarked i endring.

 
2016
2016 Fokus på landbasert vindkraft

Etter at den norske regjeringen i 2015 besluttet å øke sitt utbytte fra Statkraft, bestemte selskapet seg for å nedskalere investeringene og gå ut av de kapitalkrevende prosjektene innenfor havvind. Statkraft gikk imidlertid videre med Europas største vindkraftprosjekt på land. 

2016
Rehabilitert Nedre Røssåga åpnet

Et sentralt fokusområde for Statkraft i 2015 og 2016 var å maksimere den langsiktige verdien av selskapets nordiske vannkraftanlegg. Etter ferdig rehabilitering av Nedre Røssåga vannkraftverk i Nordland økte produksjonen tilsvarende det årlige strømforbruket til mer enn 100 000 norske husstander.

 
2016
Første vannkraftverk åpnet i Albania

I august 2016 ble Banjë vannkraftverk offisielt åpnet om lag 65 kilometer sørøst for hovedstaden Tirana i Albania.

 
2015
Venturekapital

Energisektoren er preget av ny teknologiutvikling og nyetableringer som tar ledende roller i markedet. I 2015 etablerte Statkraft risikokapitalenheten Statkraft Ventures GmbH for å finansiere og utvikle nye selskaper. 

2015
Satser på biodrivstoff

I 2015 ble biodrivstoffselskapet Silva Green Fuel etablert av Statkraft og svenske Södra. Biodrivstoff er en klimavennlig og rask vei til kutt i klimagassutslipp.

2005 - 2015

Internasjonalt gjennombrudd

Statkraft vokste gjennom fusjoner og oppkjøp og ble Europas største produsent av fornybar energi. Dette var perioden da selskapet fikk sitt internasjonale gjennombrudd.

2015
Konsolidering og målrettet vekst

I 2015 gikk Statkraft inn i en fase med konsolidering og målrettet vekst der det ble prioritert å rehabilitere nordiske vannkraftverk, utvide virksomheten innenfor vindkraft på land og ha fokus på internasjonale vannkraftprosjekter og anskaffelser.

2014
Rehabilitering og oppgradering

I 2014 begynte store arbeider med å rehabilitere og oppgradere eldre vannkraftanlegg i Norge og Sverige.

 
2013
Vannkraftinvesteringer i Albania

Etter flere års prosjektutvikling i et joint venture med det østerrikske selskapet EVN overtok Statkraft alle aksjene i Devoll Hydropower Sh.A. i 2013. Statkraft bestemte seg da for å starte byggingen av vannkraftprosjektet Devoll med de to vannkraftverkene Banjë og Moglicë. 

2013
Internasjonalt vannkraftmiljø

I 2013 inngikk Statkraft og det statlige utviklingsfondet Norfund en avtale om å restrukturere og forlenge samarbeidet innenfor fornybar energi. De to selskapene hadde i 2002 opprettet det internasjonale kraftselskapet Statkraft Norfund Power Invest (SN Power). 

2012
Sheringham Shoal

Vindparken Sheringham Shoal ligger om lag 20 kilometer utenfor North Norfolk på østkysten av England. Den spektakulære parken kan alene forsyne 220 000 britiske husstander med ren energi.

2011
Vindparker i utlandet

I 2011 ferdigstilte Statkraft en vindpark og startet byggingen av to nye i Sverige, pluss en i Skottland. Samme år ble den første strømmen levert fra havvindparken Sheringham Shoal utenfor Englands østkyst.

2009
Satser i Tyrkia

Statkraft fortsatte å satse på internasjonal vannkraft og vindkraft, og i 2009 gikk selskapet inn i det tyrkiske markedet. Det skulle vise seg å bli et nøkkelmarked for selskapet.

 
2009
Teknologiutvikling og offshore vindkraft

Statkrafts posisjon som Europas største selskap innenfor fornybar energi ble styrket i 2009. Flere fornybarteknologier ble utforsket, og Statkraft gikk sammen med Statoil om å bygge vindparken Sheringham Shoal utenfor den engelske østkysten.

 
2008
Internasjonalt gjennombrudd

Tendensen i Europa etter århundreskiftet var at store kraftselskaper søkte sammen for å stå sterkere rustet i konkurransen. En byttehandel med tyske E.ON gjorde Statkraft til Europas største produsent av fornybar energi.

 
2006
Vind i Storbritannia

Vindkraft var et marked i sterk vekst i Europa på denne tiden. Og ett land – Storbritannia – pekte seg ut som særlig attraktivt for Statkraft.

 
2005
Bratt i Himalaya

I 2005 gikk Statkraft inn i vannkraftprosjektet Allain Duhangan i Himalchal Pradesh i India. Prosjektet demonstrerte vannkraftens enorme potensial, men viste også hvor utfordrende vannkraftutbygging i fjellområder med dårlig infrastruktur kan være.

 

2000 - 2005

Internasjonalisering og oppkjøp

På begynnelsen av 2000-tallet måtte verden i stadig større grad forholde seg til økt internasjonalisering, og mer ekstremvær understreket de globale klimaendringene. Statkraft rettet øynene mot ny energi og vekst gjennom fusjoner og oppkjøp.
 

2005
Gasskraftverk og organisk vekst

I 2005 besluttet Statkraft å bygge gasskraftverkene Knapsack og Herdecke i Tyskland. Det var den største utbyggingsinvesteringen for selskapet siden begynnelsen av 1990-tallet.

 
2004
Nytt AS og ny energi

I 2002 åpnet Regjeringen for store endringer i forholdet mellom Staten og Statkraft. Konsernet Statkraft AS var etablert med et strategiske mål om å bli ledende i Europa innenfor miljøvennlig energi. I 2004 besluttet Statkrafts konsernledelse å etablere et nytt forretningsområde kalt «Ny Energi». 

2002
Smøla vindpark

Vindkraft ble et nytt og viktig forretningsområde tidlig på 2000-tallet. Statkrafts første vindpark ble åpnet på Smøla i Møre og Romsdal i 2002.

2002
Etablering av SN Power

Sammen med det statlige utviklingsfondet Norfund opprettet Statkraft det internasjonale kraftselskapet Statkraft Norfund Power Invest (SN Power) i 2002. Gjennom utbygging av vannkraft skulle selskapet bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i nye og fremvoksende markeder.

 
2000
2000 – 2005: Internasjonal vekst og posisjonering

Statkraft gikk inn i det nye tusenåret med strategisk mål om å bli Europas ledende selskap innenfor ren energi. Det skulle skje gjennom investeringer i klimavennlig kraftproduksjon og nye energikilder, alene eller sammen med andre.

 

1992 - 2000

Deregulering og nye kraftmarkeder

Deregulering av kraftmarkedene, internasjonalisering, globale klimaendringer, satsing på ren og fornybar energi – stikkordene er mange for den spennende tiårsperioden fram mot årtusenskiftet.

1999
Global oppvarming og klimaendringer

Fra slutten av 1990-tallet åpnet nye horisonter seg for Statkraft. Klimaproblemer og globalisering førte med seg store utfordringer, men også nye og spennende muligheter.

1998
1998 - 1999 Handelskontorer på kontinentet

Høsten 1998 kunne Statkraft åpne dørene til sitt første kontor for krafthandel på det europeiske kontinentet. Året etter åpnet et tilsvarende tradingkontor i Düsseldorf.

1996
Utenlandske oppkjøp

Årene fra 1996 var preget av ekspansjon gjennom betydelige oppkjøp av eierandeler i andre selskaper. Det første utenlandske oppkjøpet skjedde våren 1996, da Statkraft overtok en liten aksjepost i Sydkraft, Sveriges nest største kraftselskap. 

1994
Kraftkabelen Baltic Cable

I 1994 ble en 260 kilometer lang undersjøisk kraftkabel lagt på bunnen av Østersjøen, mellom byene Trelleborg i Sverige og Lübeck i Tyskland. Kraftkabelen skulle spille en avgjørende rolle for å integrere det svenske og tyske kraftmarkedene. 

1994
Plan om gasskraft

Statkraft, Hydro og Statoil gikk i 1994 sammen om å opprette Naturkraft AS med sikte på å foredle norsk gass til elektrisk kraft. Å bygge anlegg på Kollsnes i Hordaland og Kårstø (bildet) i Rogaland ble oppgitt fem år senere, men i 2005 ble det besluttet å gå videre med planene for Kårstø. 

1993
Svartisen kraftverk

I Norge var byggingen av Svartisen kraftverk det eneste vannkraftprosjektet av betydning i denne perioden.

 
1992
Det nye selskapet

Tiden omkring 1990 markerte starten på Statkrafts kommersielle og internasjonale historie. I 1992 ble Statkraft delt i to statsforetak.

 

1970 - 1992

Miljøaksjoner og kontroverser

Inngangen til 1970-årene var en brytningstid preget av ungdomsopprør, Vietnam-krig og politiske konflikter. Utover i 1980-årene skulle en økende miljøbevissthet stå i sentrum. Norsk kraftutbygging var kontroversiell og skapte sterk debatt.

1990
Ny energilov og nytt selskap

Kraftutbyggingen i Norge ebbet ut, og Statkraft gikk over i driftens og markedets epoke. 1990 ble et veiskille. Uten utsikter til nye store vannkraftprosjekter i Norge ble det desto viktigere å effektivisere drift og linjenett og produsere strøm når den ga størst verdi. 

1988
Ulla-Førre – en av de siste store

På 1980-tallet gikk den tradisjonelle vannkraftutbyggingen mot slutten i Norge. En av de siste store utbyggingene til Statkraft var Ulla-Førre i Rogaland.

 
1986
NVE og statskraftverkene skilles

I 1986 ble Statkraftverkene skilt ut fra NVE etter lengre politisk debatt. Fra da av var Statkraft en forvaltningsbedrift underlagt Olje- og energidepartementet. En begrunnelse for utskillelsen var behovet for å styrke den interne styringen med sikte på å kunne drive mer effektivt. 

1980
Sima kraftverk

Samme år som den omstridte Alta-utbyggingen sto, etter omfattende vernediskusjoner, et annet kraftverk ferdig innerst i Hardangerfjorden. 

1980
1980 - 1987 Alta-utbyggingen

Ingen annen kraftutbygging i Norge har utløst så mye strid og følelser og skapt så mye politiske drama som Alta-utbyggingen.

 
1980
Mer marked og mindre utbygging

Rundt 1980 sto Staten for om lag en tredjedel av installert effekt til strømproduksjon i Norge. Nye metoder for å beregne den fremtidige verdien på magasinvann ga varsel om utvikling mot en mer markedsbestemt kraftprising der kilowatt var en kommersiell vare i seg selv. 

1970
Mardøla-aksjonen

Fra midten av 1960-årene økte protestene og demonstrasjonene mot norsk kraftutbygging i omfang og styrke. Mardøla-aksjonen førte til bred debatt om utbygging i forhold til vernehensyn.

1945 - 1970:

Gjenreising og store utbygginger

Straks andre verdenskrig var over, startet gjenreisingen av landet – med vannkraft som viktigste ressurs. Store nye kraftutbygginger skulle gi energi til en storindustri som kunne gi landet sårt tiltrengte eksportinntekter.
 

1965
1965 - 1970: Miljø og store utfordringer

På 1960-tallet ble kraftutbyggingen mer kontroversiell, og det politiske konfliktnivået økte. Ord som naturvern, økologi og miljøpolitikk dukket opp, og natur- og miljøvernere aksjonerte mot utbygginger. 

1961
Tokke-anleggene

Utbyggingen av Tokke-anleggene var den mest omfattende kraftsatsingen i Norge så langt. Med sine enorme dimensjoner ble verket et symbol på hva Norge kunne klare av ingeniørbragder.

 
2024
1955 - 1958: Røssåga-anleggene

Nedre Røssåga kraftverk var en av de virkelig store utbyggingene av vannkraft i Norge etter krigen, gigantisk både når det gjaldt anleggsdrift og mannskap.

 
2024
Aura kraftverk

Behovet for kraft til storindustri og husholdninger hadde nærmest eksplodert etter krigen. Utbyggingen av Aura kraftverk var et av etterkrigstidens første store byggeprosjekter.

 
1950
1950 - 1960: Bygger i berget

Fra 1950 til 1960 bygde Staten ut store vannkraftverk over hele landet. Samtidig kom et skifte som representerte en enorm utvikling i teknologi og avansert ingeniørkunst.

 
1945
1945 - 1950: Mekanisering og stordrift

Kompetanseutvikling og pionerånd preget statens vannkraftutbygginger etter krigen. Ingen annen periode har vært så krevende for statens vannkraftingeniører og anleggsarbeidere.

 

1895 - 1945:

Starten på krafteventyret

Vannkrafteventyrets pionertid på slutten av 1800-tallet var preget av kapital og spekulasjon, djerv ingeniørkunst og viktige politiske beslutninger. Fossefall ble kjøpt, utbyggingen av kraftverk skjøt fart og lover ble vedtatt for å sikre mest mulig nasjonal råderett over de nye rikdommene.

1930
Stagnasjon og nedgangstider

En sterk økonomisk nedgang slo hardt inn over Norge i mellomkrigstiden, da verdensdepresjonen spredte seg. I tiåret 1920-1930 falt industriproduksjonen med 30 prosent. Den svakere veksten i strømforbruket utover på 1930-tallet rammet Statens kraftverk særlig hardt. 

1922
Hakavik kraftverk

Stor tro bruk av elektrisk kraft til jernbanedrift var bakgrunnen for at Stortinget i 1916 vedtok å temme Hakavikvassdraget i Øvre Eiker kommune i Buskerud.

1921
1921 NVE blir etablert

Etter Statens store satsing på kraftutbygging på Nore og i Glomfjord oppsto behovet for å samordne forvaltningen i saker som omhandlet vassdrag og elektrisitet. I 1921 ble Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) etablert og fikk ansvar for utbygging og drift av Statens kraftverk.

1919
Nore-utbyggingen

I 1919 tok en stor utbygging til i ei fjellbygd i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Kraftverket Nore står den dag i dag som en bauta over statlig kraftutbygging.

 
1918
Glomfjord kraftverk

I 1918 kjøpte Staten det halvferdige Glomfjord kraftverk i Nordland for å produsere strøm til industrireising. Dette var den første store utbyggingen på Statens hender.

 
1907
1907-1920: Nord-Europas største

I årene fra 1907 til 1920 kjøpte Staten fallrettigheter for store summer og ble Nord-Europas største vannkrafteier.

 
1906
«Panikklovene» og Norges arvesølv

Gjennom to tiår fra 1890 ble rettighetene til en rekke norske fossefall kjøpt opp av norske og utenlandske privatpersoner. Det førte til et ønske om å sikre nasjonens interesser gjennom lovreguleringer.

 
1895
Paulenfoss

Den norske stat ble 30. mai 1895 for første gang eier av rettigheter til et vannfall, da Paulenfoss i Otra-vassdraget i Vest-Agder ble kjøpt fra grunneieren for 23.245 kroner.