Seks punkter for sikring av menneskerettigheter

I utviklingen av retningslinjer og iverksetting av praksis legger Statkraft til grunn OECDs aktsomhetsveileder for ansvarlig forretningsdrift. De seks punktene i "OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct", og måten Statkraft iverksetter dem på, er beskrevet under.

1: Integrering av ansvarlig forretningsatferd i retningslinjer og styringssystemer

Eksempler på innsatsen for fullt ut å integrere ansvarlig forretningsatferd i virksomheten omfatter Statkrafts bærekrafts- og HMS-policy (Sustainability and HSSE policy), Statkrafts leveregler (Code of Conduct), Statkrafts leveregler for leverandører (Supplier Code of Conduct), selskapets innkjøpspolicy, selskapets policy for mennesker, lederskap og organisasjon (People, leadership and organisation), samt andre relevante krav til driften.

2: Identifisering og vurdering av negative innvirkninger fra drift, forsyningskjeder og forretningsforbindelser

Statkraft utvikler konsekvensutredninger som har et todelt fokus ut fra hvordan selskapets prosjekter og drift kan innvirke miljømessig på økosystemer og sosialt på lokalsamfunn. Vurderingene blir ofte utført av eksterne konsulentfirmaer eller andre uavhengige tredjeparter og følges nøye opp av kvalifiserte eksperter og nasjonale myndigheter.

Tekniske, økonomiske, sosiale og miljømessige spørsmål blir undersøkt som ledd i denne prosessen, som kan omfatte hensyn til truede arter, mulige konflikter i forhold til urfolksrettigheter, lokalbefolkningens interesser, nødvendigheten av å flytte folk på grunn av flomfare eller annet, samt mulige skader på flora og fauna fra dammer, tekniske installasjoner og kraftnett.

Statkraft jobber for tiden med å utvikle et robust rammeverk for å identifisere og vurdere potensielle menneskerettighetsrisikoer og innvirkninger på ansatte så vel som på arbeidsstokken til leverandører og kontraktører.

3: Å opphøre, forhindre eller dempe negative innvirkninger

Statkraft ser dette som viktige skritt for å sikre at selskapets uttalte forpliktelser blir satt ut i live og at respekt for menneskerettigheter blir integrert i den daglige driften. Statkraft arbeider med å identifisere hvordan selskapets operasjoner har potensielle og faktiske innvirkninger i virkeligheten.

Et bredt spekter av policyer, prosesser og prosedyrer er på plass eller under utvikling for å viderebringe Statkrafts systemer når det gjelder å ivareta menneskerettigheter. Disse inkluderer miljø- og sosialmessige styringsplaner for prosjekter (ESPM), handlingsplaner for menneskerettigheter knyttet til drift, en uavhengig varslingskanal og HMS-rapportering og -undersøkelser.

4: Sporing av implementering og resultater

Statkraft erkjenner at det er behov for mer arbeid for å sikre at relaterte initiativer systematisk spores og overvåkes, og selskapet arbeider aktivt for å bedre selskapets tilnærming til gjennomgang, oppfølging og revisjon av menneskerettighetspraksis.

5: Kommunisering av hvordan innvirkninger blir håndtert

Statkraft samler inn informasjon og presenterer den i sin årsrapport. Det blir også formidlet informasjon knyttet til spørsmål om moderne slaveri. 

6: Å sørge for eller samarbeide om utbedringer når det er hensiktsmessig

Statkraft gjør det selskapet kan for å sikre at mulige negative innvirkninger unngås, men erkjenner at det er tilfeller der dette ikke har blitt oppnådd i virkeligheten. I slike tilfeller deltar Statkraft i rettslige og ikkerettslige klageprosesser og bidrar med hensiktsmessige og gjensidig akseptable rettsmidler.

Statkraft er opptatt av å lære av disse prosessene for ytterligere å kunne forbedre håndteringen av menneskerettighetsspørsmål.

Statkraft har en etablert strategi der prinsippet er at utbedringstiltak i størst mulig grad skal gjøre miljømessige og sosiale forhold like gode eller enda bedre enn de opprinnelig var.

Et eksempel er utviklingen av et vannkraftanlegg i den indiske del av Himalaya, der det er fokus på å minimere fellingen av rødlistede furutrær og er etablert et program for å plante to nye trær for hvert tre som må fjernes. I tillegg tilbys lokalbefolkningen kompensasjon i en periode på 40 år for inntektsbortfall som følge av tapt produksjon av ettertraktede pinjekjerner fra furutrærnes kongler.