Nærhet til naturen har gitt Norge et enormt, grønt fortrinn med fornybar kraft. Mens mange land industrialiserte ved hjelp av fossile kilder, ble vannkraften bærebjelken i oppbyggingen av norsk industri. Mer enn 1600 vannkraftverk og 1000 vannmagasiner er spredd utover hele landet.

I verden står vannkraft for 20 prosent av den totale strømproduksjonen. I Norge dominerer vannkraften med sine 90 prosent.

Vind står for omtrent 10 prosent av Norges el-produksjon. Når vinden ikke blåser – og skyene dekker for solen og solcellepanelene – sikrer den pålitelige vannkraften for den fornybare energien som trengs.

Dagen etter åpningen av Kvilldal kraftverk slippes 1800 publikummere inn for å se det splitter nye og topp moderne anlegget.

I folkemengden står en gutt med vidåpne øyne. 

– Jeg var åtte-ni år gammel den gang og husker at det var spennende med tunnelene, og at de måtte sprenge under vann. Det var tøffe greier, mimrer Bjørn Sandvik.

Fire tiår senere styrer kraftverksjef Sandvik en gigant av et energiprosjekt. Ulla-Førre-anlegget vest i Norge utnytter vannkraft blant annet gjennom Kvilldal kraftverk. De fire aggregatene i Kvilldal har en samlet effekt på 1240 megawatt – eller 1,7 millioner hestekrefter.

Mesteparten av denne kraften hentes fra Blåsjø, Norges største vannmagasin.

– Dersom det ikke falt en dråpe vann, kunne Blåsjø fortsatt forsynt Haugesund med strøm i 18-20 år, sier Sandvik.

Blåsjø ligger på øverste trinn i Ulla-Førre-anlegget, omtrent 1000 meter over havet. Innsjøen strekker seg over tre kommuner i fylkene Agder og Rogaland og dekker et areal på 84 kvadratkilometer.

Vannreservoaret Blåsjø er et såkalt flerårsmagasin. Det betyr at det er stort nok til å lagre mer vann enn det som faller som nedbør i et normalår. Slik blir vannkraftproduksjonen mindre sårbar for svingninger i nedbør.

I år der nedbør, vind og sol måtte utebli, utgjør Blåsjø-reservoaret en viktig sikring for Norges kraftsystem. På fagspråket blir Blåsjø kalt "kraftstabburet".

Vannkraften har en rekke unike egenskaper. Den er:

• Fornybar

• Utslippsfri

• Regulerbar (vannkraften kan slås av og på)

• Forutsigbar

Og vannkraften bidrar til å motvirke flomskader ved at vannmengden i regulerte vassdrag og magasiner kan kontrolleres.

Produsentene av fornybar kraft fra vind, sol og vann er alle avhengige av værforholdene. Nok vind, nok sol, nok tilsig av vann og snø...

Men det unike med vannkraften er at den er regulerbar og kan slås av og på.

Norske vannmagasiner varierer i størrelse og i hvor mye tilsig de får fra nedbør og snøsmelting, altså den mengden vann som renner til vassdraget. Derfor er det en krevende oppgave å disponere vannressursene riktig gjennom lagring og produksjon.

Norges største vannmagasin, Blåsjø, rommer tre år med tilsig. Hensikten med så store magasiner som Blåsjø er å lagre vann til bruk i nedbørsfattige år. Magasinet bidrar til å dekke opp for nedbørsmangel og gjør kraftsystemet i Norge mer robust.

Samtidig påvirker været tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet. Jo mer nedbør, desto større tilbud av kraft. Jo kaldere vær, desto høyere etterspørsel etter strøm.

I tillegg er det også slik at en økende andel fornybar kraft forsterker sammenhengen mellom vær og kraftpris. Når etterspørselen øker, og det er manko på vind- og vannkraft, øker kraftprisen som følge av dyr kraftproduksjon fra fossile energikilder.

I tillegg er det nå i 2022, på grunn av krigen i Ukraina og Russlands kutt i gassleveranser, svært høye energipriser både i Europa og i Norge.

Norge og Norden har lenge hatt et kraftoverskudd – med andre ord at kraftproduksjonen er høyere enn forbruket. Statkrafts analyser antyder at overskuddet vil fortsette.

I et såkalt normalår har Norge et kraftoverskudd på om lag 10 terrawattimer (TWh). Mesteparten av den norske kraftproduksjonen kommer fra vannkraft, som i dag kan variere med drøyt 20 TWh over eller under "normalen".

Det betyr at Norge vil ha et underskudd på kraft i tørre år og være avhengig av import fra naboland.

Hvorfor oppgradere vannkraftverk?

I løpet av de siste 20 årene har om lag halvparten av norske vannkraftanlegg gjennomgått en form for rehabilitering, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det kalles for opprusting når kraftverket ikke trenger mer vann eller nytt vannfall. Opprusting bidrar til å øke effekten av vannkraftanleggene, samtidig som det medfører lite miljøinngrep. Statkraft har brukt over 20 milliarder kroner på å oppgradere vannkraftverk de siste 15 årene. Selskapet har blant annet investert betydelige summer i å oppgradere vannkraftverk i Høyanger i Vestland fylke og Rana i Nordland fylke.

I Kvilldal kraftverk ble nylig et løpehjul og en turbin oppgradert. Det gjorde at produksjonen økte med om lag 75 GWh uten at det trengs mer vann. Økningen tilsvarer produksjonen fra fem-seks vindturbiner.

Opprusting av kraftverk gir ofte også store, positive ringvirkninger for lokalsamfunnene, fordi det trengs arbeidskraft.

Statkraft har planer om å utvide fem vannkraftverk i Norge innen 2030. Ved Mauranger kraftverk i Kvinnherad kommune i Vestland fylke – i nærheten av isbreen Folgefonna – har Statkraft levert inn sin største konsesjonssøknad på 40 år. 

Med oppgraderinger får vi vannkraftverkene til å forsyne landet med ren energi i mange år framover.