Førrevassdammen strekker seg over Førrejuvet, er den største betongdammen i Norge og er en av 14 dammer som demmer opp den innsjøen Blåsjø, som strekker seg over Bykle i Agder og Hjelmeland og Suldal i Rogaland. Blåsjø er hovedmagasin for vannkraftanlegget Ulla-Førre.
Dette visste du ikke om fornybar kraft
Fornybar energi er den billigste nye kraftkilden i stadig flere land. Ikke rart at energi fra sol, vind og vann blir mer og mer etterspurt! Men fornybar kraft dreier seg jo om mye mer enn pris. Her er fire fakta du kanskje ikke kjente til fra før.
Illustrasjonen viser hvordan fire store, runde samlinger av solcellepaneler skal flyte på overflaten til vannkraftreservoaret til Banja vannkraftverk i Albania. Våren 2022 var ett av de fire solpanelanleggene på plass og i drift.
1. Flytende sol
Det høres ut som et vidundermiddel mot vinterdepresjon. Men flytende sol kommer ikke på tube.
Et digert panel med solceller ligger og dupper på vannflaten i solfylte Albania.
Det blikkstille reservoaret til Statkrafts nye vannkraftverk Banja sør for hovedstaden Tirana er perfekt for det som kan bli fremtidens mest effektive fornybarløsning.
To fluer i én smekk! Solkraft møter vannkraft.
Statkraft startet kraftproduksjonen fra sitt første flytende solkraftverk i Albania i april 2022. Prosjektet er utviklet i samarbeid med norske Ocean Sun.
Solcellene på vannflaten skal kunne produsere 500 kilowattpeak (kWp) ved full solkraft. Når prosjektet er fullført med fire slike store, runde paneler flytende på innsjøen, vil solkraftverket i Albania ha en nominell effekt på 2 MWp.
– Det spennende er at vi i Norge har så gode forutsetninger for å lede an i denne utviklingen, sier Olav Hølland, direktør for prosjektavdelingen i forretningsområdet Internasjonal kraft i Statkraft.
– Flytende solkraft vil vokse mest i Asia og særlig i land som India og Sør-Korea, siden dette er land med etablerte vannkraftmagasiner og med mye sol, påpeker han.
Nøkkelen er å få mer ut av det man allerede har. Areal som brukes til vannmagasiner for vannkraftverk, kan også nyttes til å høste energi fra solen, med flytende solcelleanlegg som er koblet på eksisterende infrastruktur for strømforsyning.
Fordelene er mange: Flytende solkraftverk legger ikke beslag på produktivt landareal, er sjeldent til sjenanse for folk, kan utnytte infrastrukturen som allerede er tilgjengelig, og får naturlig avkjøling av vannet.
2. Lett gass til tunge oppgaver
Hvordan kan egentlig grunnstoffet hydrogen bli grønt og få en bil til å kjøre?
Visste du at hydrogen er det elementet som det finnes mest av i hele universet?
Hydrogen utgjør faktisk mer enn 90 prosent av atomene i universet og trekvart av universets masse – og er en genial bærer av energi!
– Her på jorden kjenner vi hydrogen best i kombinasjon med oksygen, som da blir til vann. Det har vi jo en del av, sier Ulf Eriksen, leder av enheten Hydrogen i Statkraft.
For at hydrogen fra vann skal få en bil til å kjøre fremover, må det gjennom en prosess som skiller hydrogenmolekylet fra vannmolekylet. Hydrogenet kjøles ned og komprimeres til flytende form.
– Hydrogen kan brukes i kraft-, varme- og transportsystemer i hele verden, sier Eriksen.
Over 250.000 husstander i Japan har hydrogen som energikilde når de skal varme opp sine hus og koke mat. Over 18.000 gaffeltrucker med hydrogen på tanken kjører varer og gods frem og tilbake i varehus og på anlegg i USA.
Nettopp fordi hydrogen har så lav vekt i lagret form, egner hydrogen seg ypperlig til tungtransport med trailere, busser og skip. En bil med bare fem kilo hydrogen kan kjøre fra Bergen til Oslo.
Det er imidlertid en vesentlig forskjell på "blått" hydrogen som er produsert med naturgass, og "grønt" hydrogen som er lagd gjennom elektrolyse med elektrisitet fra fornybare energikilder.
– Å bruke fossilt brensel til å fremstille hydrogen gir ikke mening i det lange løp, understreker Ulf Eriksen.
– Derfor er vår tilgang på vann og vannkraft her i Norge så unik. Vi har mulighet til å fremstille grønt hydrogen med fornybar kraft helt uten CO2-utslipp.
3. Fornybart er dobbelt så effektivt som fossilt
Hvorfor kaste bort energi når du kan bruke den?
Visste du at 40 terrawattimer med fornybar elektrisitet kan erstatte hele 95 TWh fossil energi?
Grunnen er at bruk av fornybar strøm er så mye mer effektiv enn bruk av fossil energi.
Tenk at du har en bensinbil. Om du fyller 100 liter bensin på tanken, er det faktisk ikke mer enn 25 liter av det som driver bilen din fremover. 75 liter omgjøres til varmeenergi som bokstavelig talt forsvinner ut i løse luften.
Med en elektrisk bil er det annerledes. Om du har en elbil og fyller batteriet med 100 kilowattimer med elektrisitet, vil hele 90 av disse kilowattimene brukes til å få bilen til å rulle fremover. Motorene til elbiler er mye mer energieffektive enn motorene til biler som går på fossilt drivstoff.
Det samme gjelder om du bytter ut en oljefyr med en varmepumpe for å varme opp boligen din. Varmepumpen er mye mer effektiv, og derfor trenger du mye mindre energi for å varme opp huset ditt.
Dette er gode nyheter i overgangen fra fossil til fornybar energibruk. Det betyr mer kraft for hver krone, noe som ikke minst vil være av stor betydning for store industriland som Tyskland, USA og Kina.
Tyskland står alene for rundt 27 prosent av den industrielle verdiskapningen i EU, faktisk for mer enn Storbritannia og Frankrike til sammen. Kullkraft har lenge vært den primære energikilden i Tyskland, men det er i ferd med å endre seg.
– Energiskiftet spiller en avgjørende rolle for en sikker, miljøvennlig og økonomisk vellykket fremtid, sier Carsten Poppinga, som leder Statkraft-enheten Trading & Origination med tilhold i Düsseldorf i Tyskland.
– For å oppnå dette vil Tysklands energiforsyning bli fundamentalt forandret gjennom en overgang fra kjernekraft og fossilt brensel til fornybar energi og høyere energieffektivitet.
4. Selv skyen kan være bærekraftig
Mange drømmer om et bærekraftig liv. Med fornybar kraft er ditt digitale liv i skyen langt på vei til å bli det.
Hver eneste e-post du sender eller mottar, krever energi. Hvert dokument, program, passord og nettleservindu genererer varme og må kjøles ned.
– En av vår tids største utfordringer er å håndtere de fysiske konsekvensene av teknologi og digitalisering, sier Atle Haga, prosjektleder for Statkrafts datasentersatsing.
Datasenterbransjen er den raskeste voksende kraftkrevende industrien i verden. Behovet for lagringsplass er gigantisk:
-
Et lite datasenter kan bruke like mye energi som en liten by.
-
For 20 år siden hadde internett så vidt 100 millioner brukere. Nå er brukertallet over 4 milliarder.
-
I fremtiden vil kunstig intelligens og tingenes internett (IoT) kreve mye databruk og energi.
De fleste datasentre får i dag strømmen sin fra fossile energikilder som kull, gass og olje.
I 2015 anslo GeSI, en organisasjon som arbeider for digital bærekraft, at den globale datatrafikken ville stå for mer enn to prosent av verdens klimautslipp i 2020. Det er nesten like mye som verdens samlede flytrafikk har stått for de siste årene. Og de digitale utslippene vil bare øke, hvis kraftmengdene som trengs for å drive store datasentre, fortsetter å komme fra fossile energikilder.
– Mellom 30-50 prosent av driftskostnadene til et datasenter er energibruk. I de kommende årene vil datatrafikken mangedobles, og energibehovet vil øke kraftig. Da bør energien til de nye datasentrene komme fra fornybare kilder, konstaterer Atle Haga.
Statkraft tilrettelegger for etablering av store datasentre der all den elektriske kraften som trengs, har et fornybart opphav.