Havvind: Store muligheter – og noen utfordringer

Ute av øye, ute av sinn

Verden trenger mye ny fornybar energi i årene som kommer, og etterspørselen har bare økt etter Russlands invasjon i Ukraina i 2022. EU ønsker å gjøre seg uavhengig av russisk gass og akselerere overgangen til fornybar energi. Dette gjør kraft fra havvind ekstra aktuelt og relevant.

Vindkraft på land har møtt mye motstand mange steder, så idéen om å plassere vindkraftanlegget i havet, der det er bra med vind og turbinene er ute av syne, virker forlokkende. Når det likevel ikke allerede finnes flere slike vindparker i Norge, har det sine forklaringer.

– Å bygge ut havvind er mer teknisk krevende og har vært betydelig mer kostbart enn å bygge på land, men nå ser vi at kostnadene faller, sier Gry Johanne Åmodt, VP Offshore Wind Nordics i Statkraft.

– Etter hvert som bransjen har fått mer erfaring, kuttes kostnadene både på installasjon, på produksjon av selve turbinene og på drift og vedlikehold. Den viktigste forklaringen på lavere kostander er nok likevel at vindturbiner stadig blir større. En moderne turbin kan i dag rage like høyt som Eiffeltårnet og produsere dobbelt så mye strøm som for ti år siden, sier hun.

God energikilde

Havvindkraft er ikke bare mindre konfliktfylt enn landvindkraft, men det er også en bedre og mer stabil energikilde.

I Nordsjøen er det høye og stabile vindhastigheter på 9-11 m/s i gjennomsnitt. Den sterke vinden til havs er dessuten jevnere enn på land, noe som gir vindparkene en høy brukstid, eller kapasitetsfaktor. Ofte kan havvindparker skilte med kapasitetsfaktorer over 50 prosent. Disse egenskapene gjør at havvind vil kunne bidra til å balansere kraftmarkedene. Turbinene kan bygges relativt nær markedene i de mange store byene langs kysten av Europa.

– I Europa ellers, og spesielt i Nordsjøen, er det store arealer som har gode vindforhold og er godt egnet for bunnfast teknologi. Det gjør at det vil bli bygget ut mye bunnfast vindkraft i land som Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia i årene som kommer, sier Åmodt.

– EU og Storbritannia har til sammen planer om å bygge ut 100 GW vindkraft innen 2030, og disse planene vil bli realisert uavhengig av hva Norge velger å gjøre. Den kraftige veksten i havvind i Europa vil føre mye ny fornybar kraft inn på markedet og vil sammen solkraft og landbasert vind endre den europeiske kraftsektoren helt fundamentalt.

Best på bunnen

Det blåser mye langs norskekysten, men det er ikke mange områder som er grunne nok til bunnfast vindkraft. Det gjør at Norge har kraftige insentiver for å utvikle teknologi for flytende havvind.

– Bunnfast havvind er etablert teknologi. Avhengig av hvor dypt det er, kan du plassere turbinene på "monopæler"  eller mer stabile "jackets". Dette er relativt enkelt og effektivt og fungerer på havdyp opptil 60 meter, slik som på Sørlige Nordsjø II. Blir det dypere, må du i dag over på flytende havvind, og det er en teknologi som fremdeles er på utviklingsstadiet. Flere teknologier er under utprøving, og prosjektet Utsira Nord vil gi muligheter for å teste ulike konsepter. Her kan norske aktører trekke på vår lange erfaring med offshoreinstallasjoner. Flytende havvindkraft åpner for innovasjon og industriutvikling som vi senere kan eksportere, tror Åmodt.

– Det er ikke bare i Norge vi er omgitt av hav som er for dypt for bunnfast havvind. Det gjelder også i stor grad folkerike land som Japan, Sør-Korea og USA. Med tett befolkning, lite tilgjengelig landareal eller lite egnet havareal for bunnfaste varianter kan flytende havvind blir et interessant alternativ for disse landene.

Enorme muligheter

Det vil trolig ta nærmere ti år før de norske havvindprosjektene er realisert og kan levere strøm til husholdninger og næringsliv, men like viktig som strømmen er erfaringsbyggingen og teknologiutviklingen som ligger i disse prosjektene.

– For Norge er det viktig å komme i gang med  å teste ut muligheter og identifisere utfordringer ved utbygging av offshore vindkraft, for vi har et betydelig potensial. Faktisk er det anslått at det er et potensial for å bygge ut 700 GW vindkraft sør for Trondheim. Man vil jo aldri ønske å bygge ut hele dette arealet, men det sier noe om de enorme energiressursene vi har i norsk havvind. Det viser også hvilke muligheter som ligger i å utvikle energiproduksjon og ny industri med utgangspunkt i den norske offshorenæringen. Er det noe vi kan, så er det å bygge store installasjoner langt til havs.

Hybrid eller radial tilknytning?

Strømmen som produseres ute i havet, må føres til land, noe som krever transformatorer og sjøkabler. Sjøkabler over såpass store strekk som til Sørlige Nordssjø II vil øke kostnadene betraktelig sammenlignet med mer kystnære prosjekter.

Flere industrielle aktørene som er interessert i norsk havvind, har vært tydelige på at det må være muligheter for å føre strømmen i land flere steder, hvis Sørlige Nordsjø II og lignende områder skal være lønnsomt uten subsidier. For Utsira Nord, som ligger nærmere kysten, er planen uansett å føre strømmen i land i Norge.

– I debatten skilles det gjerne mellom en "hybrid" eller en "radial" tilknytning. Enkelt forklart er en radial tilknytning en enkel kabel som går fra havvindparken og inn til land i Norge. Dette vil være løsningen for den flytende havvinden på Utsira Nord. For utbygginger i andre områder er det mulig å se for seg flere løsninger. Enten kan vi bygge en kabel bare til Norge, en kabel til Norge og ett annet land, eller en kabel til flere andre land i Nordsjøbassenget. Hva som vil være den beste løsningen for fremtidige områder, vil bli utredet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er til syvende og sist et politisk spørsmål, sier Åmodt.

Auksjon om utbygging

Tildeling av havvindarealer vil bli auksjonert, som på Sørlige Nordsjø II, eller avgjort av søknadskonkurranser. Dette er enorme prosjekter som krever flere ulike typer kompetanse, så her vil flere aktører gå sammen om å komme med tilbud. En rekke konstellasjoner har signalisert at de vil søke på Utsira Nord.

Statkraft vil søke om å få bygge ut flytende havvindkraft på Utsira Nord sammen med Aker Offshore Wind og Ocean Winds. 

Statkraft vil ta en industriell rolle innenfor havvind i Nord-Europa, med mål om å utvikle 6-8 GW innen 2040. I tillegg til satsingen i Norge jobber Statkraft med North Irish Sea Array (NISA)-prosjektet i Irland. Havvindparken NISA vil bli bygget utenfor kysten av fylkene Dublin, Meath og Louth. Den vil omfatte 500 MW og skal kunne forsyne inntil 500.000 irske husstander med fornybar energi. I tillegg utforsker Statkraft havvind i Sverige og i Storbritannia.