Statkrafts konsernsjef: Erkjennelsens øyeblikk for klimautfordringene

– Jeg hadde akkurat tatt på meg rollen som konsernsjef i Statkraft og følte at jeg trengte å sette meg bedre inn energirelaterte emner, blant annet om klimaendringer. Det utløste mange spørsmål. Senere skulle jeg være vert i en serie rundebordsdiskusjoner, arrangert av Statkraft med de beste ekspertene som var å finne, og det var da jeg virkelig forsto at dette temaet er ekte, stort og seriøst, reflekterer han.

Under Rynning-Tønnesens ledelse de siste årene har Statkraft foldet ut vingene og fløyet ut av sitt komfortable, norske vannkraftrede for å finne plassen i den globale eliten innenfor fornybar energi. Statkraft har vært raskt ute med å hevde at det grønne energiskiftet er det beste våpenet vi har for å bekjempe den jevnt økende oppvarmingen av planeten. Men, som Rynning-Tønnesen uttrykker det, vi har fortsatt en jobb å gjøre for å få folk til å føle at det virkelig haster med å gå løs på oppgaven.

– Klimaendringene har fortsatt ikke hatt sitt covid-øyeblikk, sier han.

– Det skyldes at klimautfordringene kommer snikende gradvis. Men på et tidspunkt vil det komme til bred global aksept av problemet, akkurat som med covid. Vi er bare ikke riktig der ennå.

Høye forventninger til COP26

Veien frem mot globale klimatiltak har blitt pekt ut av FN gjennom klimakonferanser kalt COP, en global samling av beslutningstakere og det øverste styringsorganet for en internasjonal konvensjon. COP26 i Glasgow er offisielt avsluttet, og reaksjonene er blandete.

Det er positive nyheter og grunn til håp når det gjelder metan-løftet og enigheten mellom mer enn 40 land om å kutte ut kullkraft, samt den uventede klimaerklæringen mellom USA og Kina. På den annen side erklærte den unge klimaaktivisten Greta Thunberg at FN-konferansen var en "fiasko" og anklaget deltakerne i samlingen for å være "de samme menneskene som brakte oss inn i dette rotet". Rynning-Tønnesen velger for sin del en mer pragmatisk tilnærming til utfallet av COP26.

Den viktigste delen av COP-prosessen, sier han, er å gjøre fremskritt mot mål som er synlige og målbare. Arrangementet i seg selv er et middel til å samle beslutningstakere og holde dem ansvarlige for løftene som de offentlig forplikter seg til.

– Det er dette som vil drive frem mest endring, sier han.

– Endringene vi står foran ettersom vi avkarboniserer, vil være dominert og drevet av reguleringer, ikke av individuelle valg. Regelverket vil bestemme mer enn individet, og naturlig nok vil dette føre til at alle individer på kloden kollektivt vil endre sin levemåte og kilde til kraftforbruk.

Ikke nok grønne valgmuligheter i dag

I dag har ofte verken bedrifter eller privatpersoner mulighet til å velge bort ikke-grønt og i stedet gå for grønne valg. De grønne alternativene er ofte en mangelvare. Men hvis det år etter år settes inn flere reguleringer for å transformere selv de mest vanskelige næringsgrenene, vil de grønnere valgene bli enklere å ta for den enkelte.

– Vi har en forpliktelse som enkeltpersoner til å være engasjert. Men vi har ingen forpliktelse til å være sinte eller synke ned i fortvilelse. Vi står overfor et globalt problem som krever synlige, målbare løsninger på internasjonalt nivå. Det finnes ingen annen måte enn å flytte de store nasjonene først, og så vil de andre følge etter, sier Rynning-Tønnesen.

Dette har vi gjort før, påpeker han. På tilsvarende vis førte globale avtaler (Montreal-protokollen) til forbud mot klorfluorkarboner som tynnet ut ozonlaget. Og gjennom global innsats er bly fjernet fra bensin for å verne om menneskers helse og beskytte mot for tidlig død – en innsats som har tatt 50 år, men som til slutt ble fullført i august 2021 da Algerie ble erklært som siste gjenværende land til å foreta det blyfrie byttet.

Globale avtaler i fellesskapets beste interesse er oppnådd selv i tider med regionale kriger, spenninger, konflikter, katastrofer og økonomisk nedgang. Det er en grunn for håp at uansett hva som for tiden skjer på den geopolitiske arenaen, er menneskeheten i stand til å overvinne alt når det gjelder å redde denne planeten som vi er så avhengige av.

– Selvfølgelig er omfanget av klimaendringer mye større enn noe annet vi noen gang har stått overfor, og konsekvensene av klimaendringene er enda større. Men vi må fortsatt gjøre de samme tingene for å løse problemet: Internasjonale avtaler, reguleringer, forskrifter og stimuleringer. Vi har nesten all den teknologien vi trenger, men den må distribueres ut i massiv skala.

– Vi har erkjent krisen, og vi har begynt å sette oss mål. Det er dette som gjør meg positiv.

Hva skal til for å løse klimautfordringene fremover?

Med sitt utgangspunkt i en energisektor som er basert på fornybar kraft, er det naturlig å anta at Rynning-Tønnesen opplever Statkrafts virksomhet som sentral for å løse klimautfordringene. Han er rask til å bekrefte at "ren" strøm er det viktigste, men fremholder at det ikke er hele løsningen. Energi som kan transporteres i store mengder, som hydrogen, biodrivstoff og grønn ammoniakk, vil også være essensielt. Og verden må dessuten takle andre store og truende problemer, som avskoging.

– For hvert år blir regelverket mer praktisk anlagt og innrettet. Mål fastsettes av omtrent alle land i verden, og vi har begynt å holde hverandre ansvarlige, påpeker Christian Rynning-Tønnesen.

Han holder fast på å være håpefull i stedet for å fokusere på frykt.

– Hvis vi kan få frem de riktige insentivene, implementere teknologi i stor skala, bruke digital kommunikasjon til å få fart på utviklingen og arbeide sammen i et globalt fellesskap om å takle det største problemet vi noen gang vil møte, slik vi gjør på COP, så er det ingenting vi ikke kan oppnå.