Vannmannen

Per Sanderud er intervjuet av kommunikasjonsdirektør Bente Engesland

Per Sanderud vokste opp på Hamar ved Norges største innsjø, Mjøsa. Han er vant med vann. Siden 2011 har han ledet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), et unikt forvaltningsorgan sammenliknet med tilsvarende organer i andre land.

- Vannet er en blå tråd i alt vi i NVE foretar oss. Energiforsyningssystemet i Norge er basert på vann. Derfor får jo også mer regn og ekstremvær store ringvirkninger. Kraftforsyningsselskapene, vegvesen og jernbane, alle påvirkes. Mer og tyngre regn vil i årene fremover øke farene for naturskader, sier han.

Klimaendringene gjør at NVE er «in». Sanderud merker det godt. Trykket øker, flere er interessert. Mer enn 100 hydrologer analyserer og følger med hvert minutt. NVEs vurderinger og prognoser er etterspurt både hjemme og ute.

Ekstremvær

- De siste årene har vi opplevd sterke hendelser med ekstremvær mange steder i verden. Vi husker den voldsomme og destruktive orkanen Sandy i New York. Den tropiske syklonen Haiyan på Filippinene. Flommen i Storbritannia som i år ga den våteste vinteren siden 1800-tallet. Snøvær i Tokyo, mer enn på 45 år. Har dere noe å lære bort til andre lands myndigheter?

- Vi bidrar mange steder fordi vi har lang erfaring og kompetanse. På vegne av NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) er vi inne i 15 land. I Myanmar holder vi på med å koble beredskapsorganisasjonen og kraftprodusentene. Vi er på plass i Bhutan i Himalaya og i mange afrikanske land som Liberia, Mosambik og Tanzania og i Asia på Filippinene. Her er jo også Statkraft representert og vi mener investorene har nytte av at det blir bedre rammeverk i landene dere satser i. NVE utvikler modeller og vannprofiler som gjør det lettere for myndighetene å planlegge og regulere. Det er et spennende og viktig arbeid!

Sanderud mener de globale klimaendringene vil sette mer og mer preg på virksomheten til NVE. Uansett om det politiske presset for en internasjonal
klimaavtale øker, og selv om næringslivet går foran i det grønne skiftet, snakker vi
her om et svært langsiktig perspektiv.

- Hvordan preger dette ditt eget arbeid?

- Vi i NVE arbeider nå stadig tettere med Meteorologisk Institutt og Bjerknessenteret
for klimaforskning. Vi følger enda mer med på temperaturendringer – vi
forventer mildere vintre. Med mer nedbør kommer det også mer flom, ras og erosjoner. For dere og andre kraftprodusenter er det vesentlig at vi har denne innsikten. Jeg tror de største endringene i Norge kommer i nord. Ellers merker vi jo også hardere vinder, og det gir risiko for at strømnettet faller ut.

- Samfunnet og vi som forbrukere er vel også stadig mer sårbare for at strømmen kobles ut. Vi tåler ikke å gå i svart!

- Nei, det kan bli relativt dramatisk i moderne samfunn når strømmen går. Min
verste erfaring som NVE-sjef var stormen Dagmar på Vestlandet i 2011 midt i julehøytiden. 1,2 millioner nordmenn var tidvis strømløse. Dagmar minnet oss også om at slike harde kast kan føre til at trær faller lettere. Det er mye å tenke på for at vi skal være forberedt, samtidig som vi jo ikke kan være forberedt på alle hendelsene i naturen. 

Klar for krise

Samtalen kommer stadig inn på risiko og kriser. I en stor krise vil Statkraft også inngå i NVEs kriseorganisasjon. Vi har noen felles utfordringer.

- I Statkraft har vi de siste årene forsterket vår kriseberedskap. Denne sommeren ble flere av oss i konsernets kriseteam rykket ut av sommerferiedvalen da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varslet terrortrussel mot Norge. Nå førte ikke trusselen til handlinger, men vi ble minnet om at verden er mer urolig. Hva tenkte og gjorde dere i NVE?

- Ja det er som du sier større fare for ustabilitet. Jeg fulgte med fra dag til dag mens
trusselnivået var høyt og vi analyserte jo grundig i hvilken grad NVE og energisektoren kunne bli berørt, selv om vi ikke har atomkraft i Norge. Det er viktig å være på fra første stund. Jeg er særlig opptatt av risiko for datakriminalitet som kan ramme olje- og kraftbransjen hardt. Det er mye sensitiv informasjon lagret i vår tid, der alt nå er digitalt. Vi må være klare for å håndtere flere typer kriser.

Lede i det store

- Som ledere må vi også operere i et mer komplekst terreng enn før. Økende grad av internasjonalisering, raskere tempo og store krav til resultater. Du har lang erfaring på toppnivå og nå styrer du en nøkkelbedrift i Norge. Hva er viktigst for deg som toppleder?

- En toppleder må lede i stort, ikke i smått. Jeg synes også det er veldig viktig å stimulere andre til å gjøre en god jobb. Medarbeiderne må ha min tillit! Tillit betyr alt. Ellers tror jeg også det er viktig at sjefene er «midt oppe i det» fra tid til annen. Noe av det som driver meg er å forstå sakene og stoffet. Det er stimulerende.

- Statkraft har en betydelig posisjon som Europas ledende produsent av fornybar kraft og med voksende aktiviteter i mange land utenfor Europa. Hva tenker du om vår rolle?

- Statkraft er en svært viktig bidragsyter i å forebygge klimaendringer og i å sikre verden mer fornybar energi. Vi kan ikke holde 2-graders-målet ved å energi-effektivisere oss. Vi må ha mer fornybar energi. Jeg mener også Statkraft bidrar med solid erfaring og kompetanse som mange andre land og markeder har glede av.

Mer vindkraft i Norge

- Samtidig har vi nå et kraftoverskudd i Norden og det er risiko for overinvesteringer. Hva er ditt perspektiv på planer om å bygge ut vindkraft i Norge?

- NVE er teknologi-nøytral som regulator. Til nå har vannkraften i Norge vært billigere. Men vi behandler faktisk stadig flere konsesjonssøknader for vindkraftutbygging, mens det mangler investeringslyst. Jeg har stor tro på mer vindkraft i Norge. Fosen/Snillfjord-prosjektet kan bety mye. Det er viktig å investere i vindkraft også for å øke kompetansen i Norge. Her er svenskene langt foran og innser hvor viktig det er å industrialisere satsingen. Jeg er fullt klar over at det er ulike rammebetingelser i Norge og Sverige. Men mer vindkraft vil være veldig bra for å balansere bildet. Jeg er optimist og tror på et stadig mer internasjonalt og fleksibelt energimarked!

NVE-sjefen er også optimist i sjelen og tar ut mye av sin energi gjennom trening på ski og sykkel. Lykkelig la han for en tid siden ut på lang sykkeltur til Kikutstua i Nordmarka i Oslo. Så gikk det ene dekket flatt. Men hvem var ikke der da for å løse problemet? Jo, selvsagt åtte mann fra Statkrafts bedriftssykkelteam som også var på tur. Gutta hadde utstyret Sanderud trengte og pumpet opp sykkelen. Litt flaks skal man ha.