Tror på svart-hvit fremtid

I eksperimentet i Smøla vindpark males til sammen åtte vindturbiner i svart og hvitt for å øke kontrasten slik at de blir mer synlige for fugler. Fire turbiner males svarte på den nedre delen av stammen og fire turbiner males svarte på ett av tre rotorblader. Bjørn Iuell er Statkrafts prosjektkoordinator for det kreative forskningseksperimentet i Smøla vindpark, som er et samarbeid med Energi Norge, Statoil, Vattenfall, Trønder Energi Kraft, NVE og NINA.

- Hva er hensikten med å male vindturbiner og rotorblader på Smøla?

- Dette er en del av et forskningsprosjekt hvor hovedfokuset har vært å finne ut hvilken påvirkning vindparken har på fugl og hvorfor fugler blir drept av vindturbinene. Vi maler ett rotorblad og den nederste delen av stammen på åtte av de 68 vindturbinene på Smøla.

- Hvilken teori ligger bak eksperimentet?

- Vi tror at mer synlige vindturbiner og rotorblader, skal føre til færre fuglekollisjoner. Ved å male ett av tre rotorblader svart, skaper vi større kontrasteffekt enn om vi malte alle tre. Dette har med de optiske egenskapene til fugleøynene å gjøre, og er spesielt viktig når det gjelder bevegelige objekter. Et rotorblad kan få en fart på opp til 250 km/t ytterst på spissene. Samtidig maler vi den nederste delen av selve turbintårnet, og dette skal gjøre vindturbinen mer synlig for småfugl, som ikke flyr så høyt som rotorbladene.

- Hvorfor gjøres eksperimentet på Smøla?

- Fuglebestander i vindparken er i flere år nøye studert med GPS, radar og videoovervåking. Få andre steder i verden har man så god kunnskap om fuglene i nærområdet til en vindpark, og få andre steder har det vært forsket så intenst på kunnskap om fuglekollisjoner. Det gjør vindparken på Smøla til et unikt laboratorium for testing av konkrete kollisjonsreduserende tiltak for bruk i vindparker så vel på land som ute til havs. Kunnskapen er ikke bare viktig for Smøla, men for vindkraftproduksjon andre steder i Norge og i verden for øvrig, både onshore og offshore. For Statkraft er slik kunnskap et fortrinn når vi sikter mot å bli en ledende industriell aktør innen offshore vind i Nordsjøen.

- Har dere støtt på utfordringer?

- Prosjektet har hatt en trang start da det var mange formaliteter og ikke minst praktiske forhold som måtte avklares før man kunne gå i gang. Det kan virke som en grei arbeidsoppgave å male fire rotorblader og fire turbintårn når man ser det fra kontorstolen, men når et rotorblad er nesten 40 meter langt og arbeidsplassen din er mer enn 50 meter over bakken, blir oppgavene mer krevende. Dessuten er man totalt overlatt til værgudene for å få jobben gjort.

- Hva er det mest spennende med prosjektet?

- Det at fuglene oppdager vindturbinen og rotorbladene, betyr ikke nødvendigvis at de unngår dem. Akkurat dette vil vi forhåpentligvis få svar på i løpet av de tre-fire årene prosjektet skal pågå. Heldigvis er antallet døde fugler i Smøla vindpark lavt, men det lave antallet gjør at det er vanskelig å se effekten av tiltakene bare ved å se på endret dødsrate. Derfor vil prosjektet benytte andre metoder for å se om fuglene endrer atferd.

- Hvilke metoder og teknologier benyttes?

- Et antall havørn er allerede utstyrt med GPS-utstyr som forteller oss detaljert hvor og hvordan de beveger seg, en spesialkonstruert radar følger alle fuglebevegelser inne i vindparken, og på et par av vindturbinene er det montert et videoovervåkingssystem som registrer bevegelsene til all fugl i nærområdet til turbinen. Vi har i tillegg et parallelt eksperiment med UV-lys. Sammen vil disse metodene kunne gi et godt bilde av eventuelle atferdsendringer hos fugl som følge av de tiltakene som skal testes ut.