Mår vannkraftverk
Nye Mår
Nye Mår er den foreslåtte oppgraderingen og utvidelsen av dagens Mår kraftverk, sør for Rjukan i Tinn kommune i Telemark.
Om prosjektet
Mår kraftverk ble åpnet i 1948, og viktige deler i kraftverket nærmer seg slutten på levetiden. For å kunne fortsette kraftproduksjonen må det investeres betydelig i anlegget i årene som kommer. Statkraft har vurdert at Mår kraftverk har gode forutsetninger for å levere mer effekt og utnytte ressursene bedre. Store magasiner, stor fallhøyde og nærhet til kraftnettet gjør området godt egnet for videre utvikling av vannkraft. Det gjør at kraftverket kan levere mer strøm når behovet er størst, for eksempel på kalde vinterdager eller i perioder med høy etterspørsel.
Planene for Nye Mår
Statkraft skal søke om konsesjon for å bygge om Mår til et kraftverk med høyere effekt, med en opsjon for framtidig pumpekraft.
Prosjektet skal bygge videre på vannkraftsystemet som allerede finnes i området, og vil fortsatt bruke vann fra Mårvatn, Kalhovdmagasinet og Nedre Grottevatn. Det planlegges et nytt kraftverk ca 1000 meter lenger inn i fjellet, med nytt inntak i Kalhovdmagasinet og utløp i Tinnsjøen. Det skal også bygges en ny tunnel mellom magasinene, samtidig som deler av eksisterende tunnel blir gjenbrukt.
Prosjektet omfatter:
- Nytt inntak i Kalhovdmagasinet
- Nytt utløp i Tinnsjøen
- Ny vannvei(tunnel)mellom magasinene
- Nytt kraftverk i fjellhall
- Håndtering og deponering av steinmasser
- Tilrettelegging for mulig framtidig pumpekraft
Dagens kraftverk har en installert effekt på 180 MW og produserer rundt 1,1 TWh strøm i året. Det nye kraftverket planlegges med en effekt på 520 MW og en årlig produksjon på om lag 1,3 TWh, tilsvarende strømforbruket til omtrent 88 000 husholdninger. Det betyr nesten tre ganger høyere effekt enn i dag, og kraftverket vil kunne levere mer strøm når behovet er størst, samtidig som den samlede kraftproduksjonen øker tilsvarende strømforbruket til rundt 12 500 husholdninger.
Pumpekraft som framtidig mulighet
At det søkes om en opsjon for framtidig pumpekraft betyr at Statkraft ber myndighetene vurdere denne muligheten som en del av konsesjonsbehandlingen.
Et pumpekraftverk kan få en effekt på opptil 1040 MW. Det gjør det mulig å pumpe vann tilbake til magasinene når det er god tilgang på strøm, og bruke det til kraftproduksjon når behovet er størst. På den måten kan pumpekraft gi større fleksibilitet i kraftsystemet, særlig i perioder med høy etterspørsel om vinteren. Det kan også bidra til å redusere flom nedstrøms i vassdraget.
Mår har gode forutsetninger for pumpekraft. Området har store magasiner, stor fallhøyde mellom Kalhovdmagasinet og Tinnsjøen og nærhet til kraftnettet. I tillegg finnes mye av infrastrukturen og reguleringene allerede, noe som kan redusere behovet for nye naturinngrep.
Vannmagasiner og vannstand
Nye Mår kraftverk skal bruke dagens reguleringsmagasiner videre. Et reguleringsmagasin er et vannmagasin der vannstanden kan variere innenfor fastsatte grenser. For en eventuell framtidig pumpekraftløsning vil også Tinnsjøen inngå i systemet.
Som en del av pumpekraftopsjonen søker Statkraft om å kunne senke laveste tillatte vannstand i Kalhovdmagasinet med tre meter (fra kote 1075 til kote 1072).
Samtidig foreslås det at vannstanden ikke skal være lavere enn kote 1075 i perioden 1. juli til 30. September, fordi dette er tiden på året da magasinet og områdene rundt er mest brukt av lokalbefolkningen og tilreisende. Forslaget innebærer ingen endring av høyeste tillatte vannstand i Kalhovdmagasinet.
Behandling av søknaden
Det er myndighetene som avgjør om Statkraft får konsesjon til å gjennomføre prosjektet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler søknaden og vurderer hvilke konsekvenser prosjektet kan få for blant annet samfunn, miljø og berørte interesser, og energidepartementet (ED) er klageinstans.
Som en del av søknaden er det gjennomført omfattende konsekvensutredninger. Disse beskriver hvilke virkninger prosjektet kan ha og inngår i grunnlaget for myndighetenes vurdering.
Selv om prosjektet skulle få konsesjon, har ikke Statkraft besluttet om kraftverket skal bygges om eller rehabiliteres. Hvis Nye Mår skal bygges gjenstår både detaljplanlegging og nødvendige tillatelser før en eventuell utbygging kan starte.
Fremdriftsplan
Prosjektoppdateringer
Statkraft presenterte prosjektet på folkemøte.
Prosjektet la fram planene, og kommunen fikk muligheten til å komme med innspill til den pågående konsekvensundersøkelsen.
Mår kraftverk trenger store investeringer de kommende årene for at kraftproduksjonen kan fortsette. Det gir en unik mulighet til å vurdere om det finnes andre måter å bruke vannet på som gir mer samfunnsnytte enn i dag. Det er bakgrunnen for prosjektet og den konsesjonssøknaden vi har sendt. Det er opp til myndighetene å beslutte om vi får konsesjon, og Statkraft har heller ikke besluttet hva vi konkluderer med om vi får konsesjon.
Der vi er nå i prosessen er det altså tre mulige veier videre for Mår-anlegget:
- Rehabilitere dagens kraftverk
- Bygge et nytt og kraftigere Mår kraftverk (et effektverk)
- Bygge et pumpekraftverk
Rehabilitering gir samme produksjon som i dag, og de to andre gir mer energi og effekt.
Pumpekraft er en måte å gjøre vannkraft mer fleksibel på. Vi søker ikke konsesjon for pumpekraft for pumpekraftens skyld, men fordi kraftsystemet trenger større evne til å regulere produksjonen i takt med forbruket.
Med pumpekraft på Mår kan vi pumpe vann opp når det er overskudd av strøm, og produsere opptil 2800 GWh når behovet er størst. Det gjør at kraftverket kan bidra mer når etterspørselen er høy.
Analyser fra både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett viser at behovet for fleksibilitet i kraftsystemet vil øke, blant annet på grunn av mer væravhengig kraft og høyere strømforbruk.
Mår er spesielt godt egnet for dette. Eksisterende regulering, stor fallhøyde, magasiner og nærhet til strømnettet gjør det mulig å øke fleksibiliteten betydelig.
Mår kraftverk ligger tett på et sterkt hovednett. Det vurderes om Nye Mår kan kobles til Statnetts koblingsanlegg på motsatt side av elven Måna. Det pågår arbeid for å avklare dette, og hvilke tiltak som er nødvendige for å knytte kraftverket til transmisjonsnettet.
Statnett har bekreftet at tilknytningssøknaden er vurdert som klar for videre prosess (11.03.2025), og prosjektet har fått køplass for nødvendig kapasitet, både for produksjon og forbruk (pumpe).
For kapasitet opp til 520 MW har Statnett så langt vurdert at det kun er behov for tiltak lokalt i Rjukan transformatorstasjon. For kapasitet opp til 1040 MW vil det i tillegg være behov for tiltak i nærliggende stasjoner.
Disse nettiltakene er allerede under planlegging hos Statnett, og gjennomføres uavhengig av Mår-prosjektet.
Planene for Nye Mår er laget for å begrense nye naturinngrep mest mulig. Et viktig prinsipp er å bruke det som allerede er bygget.
Vi bruker eksisterende vannveier der det er mulig, kobler oss på eksisterende magasiner og legger nye tunneler nær eller i forlengelse av dagens tunneler.
Konsekvensutredningen viser samlet "sett en middels" negativ konsekvens for effekt- og pumpekraftverk. For naturmangfold på land er konsekvensen vurdert som "stor negativ", særlig på grunn av den midlertidige anleggsveien i Håkadalen. Veien skal fjernes etter anleggsperioden, men dette er en krevende avveiing.
Grunnen til at vi har søkt om å bygge veien, er at den vil redusere transportavstanden til en viktig del av anleggsområdet med 133 km. Det gjør at vi kan unngå vinteråpen vei over deler av fjellet. Det vil redusere utslipp og forstyrrelser for villrein, og samtidig bedre sikkerheten i anleggsperioden.
Utredningen viser også at prosjektet kan føre til spredning av arter til Kalhovdmagasinet. Introduksjon av røye er ikke vurdert å gi vesentlige økologiske konsekvenser, siden arten finnes i nærliggende vann. For abbor er det mer usikkert om den kan etablere seg i høyfjellet. Dette er ett av forholdene myndighetene må vurdere opp mot den samlede samfunnsnytten av prosjektet.
De store magasinene i området – Mårvatn og Kalhovdmagasinet – utgjør allerede fysiske barrierer for villreinen. Konsekvensutredningen viser at et nytt Mår kraftverk samlet sett kan gi noe negativ påvirkning på villreinen på Hardangervidda.
Med et nytt kraftverk kan det bli raskere endringer i vannstanden i Kalhovdmagasinet enn i dag. Det kan påvirke isforholdene og gjøre det vanskeligere for villreinen å trekke over isen enkelte steder. Samtidig viser utredningen at noen områder kan få bedre isforhold, særlig fra Gøystoset og østover. Kortere brukstid i kraftverket (tiden det er i drift) kan også bidra positivt.
For å redusere ulempene, og også bedre forholdene for villreinen har Statkraft foreslått flere tiltak i søknaden. Blant annet kan det bygges to nye villreinoverganger (eider) av tunnelstein over Kalhovdmagasinet, én ved Graveide og én ved Gøystoset. Disse vil reetablere tidligere krysningspunkter som reinen kan bruke hele året, uavhengig av isforholdene. Overgangen ved Graveide er også i tråd med forslag i den nye tiltaksplanen for villrein på Hardangervidda, som anbefaler å gjenopprette historiske trekkruter.
Et stort prosjekt som kraftverksutbygging vil potensielt merkes i lokalsamfunnet i anleggsperioden. Det vil blant annet være perioder med økt tungtrafikk, støy fra sprengning og annen anleggsaktivitet, samt transport av masser.
Omfanget av trafikk og støy i Rjukan vil bli nærmere avklart i en detaljplan som utarbeides senere i prosjektet. Her vil det også vurderes konkrete tiltak for å begrense ulemper for naboer, miljøet og allmennheten.
Vi er opptatt av å ta hensyn til lokalsamfunnet gjennom hele anleggsperioden. Derfor vil vi ha god dialog med innbyggerne i Rjukan, slik at belastningen blir så lav som mulig, samtidig som vi legger til rette for at utbyggingen også kan skape positive ringvirkninger lokalt.
Hvis Nye Mår bygges, vil det bli tatt ut store mengder stein fra tunneler og bergrom, anslagsvis 6–7 millioner kubikkmeter. Målet er at mest mulig av steinmassene skal komme til nytte.
En del av massene planlegges brukt til villreintiltak, blant annet til å etablere krysningspunkter i Kalhovdmagasinet. Dette kan bidra til å gjenopprette trekkruter og redusere barrierer for villrein.
I konsesjonssøknaden er det også pekt ut aktuelle deponiområder. Disse ligger fortrinnsvis i områder som ble brukt til massedeponi da Mår-anlegget ble bygget på 1940-tallet. Rundt 40 prosent av massene vurderes som lett tilgjengelige for gjenbruk. Vi ønsker derfor å legge til rette for at steinmassene kan brukes lokalt eller regionalt, blant annet i samarbeid med kommunen og Telemark fylkeskommune.
For Nye Mår kraftverk er utbyggingskostnadene er beregnet til ca. 9 milliarder kroner.
For en eventuell utvidelse til pumpekraftverk kommer det i tillegg investeringer på om lag 5 milliarder kroner. Det betyr at den totale investeringen kan bli på rundt 14 milliarder kroner.
Rjukan vannbehandlingsanlegg (VBA) hadde opprinnelig Møsvatn som hovedråvannskilde. I forbindelse med arbeid på vannveien fra Møsvatn ble det etablert et nytt råvannsuttak fra Mår kraftverk.
Det er foreløpig usikkert om et nytt kraftverk vil kunne levere råvann på samme måte som i dag. Derfor er dette et viktig tema som utredes videre i prosjektet.
Vi har etablert en egen arbeidsgruppe sammen med Tinn kommune for å sikre en god og trygg løsning for drikkevannsforsyningen. Arbeidet skjer parallelt med konsesjonsbehandlingen av Nye Mår.
Kontakt oss
Kristian Andreassen
Prosjektleder
Nina Nerbøvik Holand
Pressetalsperson