Mellomstrand vindkraftverk

Norge trenger mer fornybar kraft. Vi skal elektrifisere samfunnet, bidra til at eksisterende industri blir mer bærekraftig og vi skal gjøre det mulig å etablere ny grønn næring. Vindkraft gir i dag den rimeligste kraften, og er den kraftkilden som på kort og mellomlang sikt gjør det mulig å øke produksjonen. På Moifjellet og Mellomstrand er vindressursen svært god og dette sammen med at det er nærhet til annen infrastruktur gjør at Mellomstrand sammen med Moifjellet vurderes som godt egnet til vindkraft. 

Prosjektet vil kunne gi en rekke positive effekter for Time kommune og regionen. Vindkraftverket vil først og fremst bidra med betydelige skatteinntekter. Kommunen vil motta eiendomsskatt og produksjonsavgift, i tillegg til en andel av naturressursskatten.

Vindkraftprosjektet vil også skape arbeidsplasser, både i utviklingsfasen og driftsfasen. Statkraft vil, med sitt langsiktige eierskap, legge til rette for lokal verdiskaping gjennom hele prosjektets levetid. Vi har blant annet gode erfaringer med å etablere egne nettsider der lokale leverandører kan registrere seg. Disse har blitt brukt av hovedentreprenører for å komme i kontakt med lokale underleverandører.

I driftsfasen vil Mellomstrand og Moifjellet vindkraftverk samlet gi grunnlag for 6-8 arbeidsplasser direkte knyttet til drift og vedlikehold. Statkraft har egne opplæringsprogrammer der nyansatte får opplæring gjennom eksisterende drifts- og vedlikeholdsorganisasjoner.

Sikker og effektiv drift og vedlikehold er en sentral del av Statkrafts virksomhet, med kontinuerlig fokus på forbedring, erfaringsdeling og utvikling av medarbeiderne.

Prosjektet vil gi økt kraftproduksjon, noe som kan styrke konkurransekraften til eksisterende industri og legge til rette for ny nærings- og industriutvikling.

Det er lokale grunneiere som eier området. Statkraft har inngått avtaler med grunneierne innenfor planområdet. Grunneierne er positive til prosjektet, og det er etablert en god dialog med dem.

Moderne turbiner på  6 - 8 MW installert effekt har typisk en kildestøy på rundt 105 dB(A). Denne avtar med avstanden til tårnhuset, der generatoren sitter, og dersom man er over 600-800 meter unna turbinen vil støyen normalt være under myndighetenes krav til støy ved hus og hytter. Dette kravet er i Norge på Lden=45 dB(A). Til sammenlikning tilsvarer 40 dBA støyen fra et kjøleskap. Samtidig vil lokale terrengforhold kunne påvirke utbredelsen av støyen fra en vindturbin, og avstanden til nærliggende bebyggelse må i noen tilfeller økes for å komme under grenseverdien. Støy er et forhold som vil utredes nærmere i den videre planleggingen av prosjektet.    

Vindturbinene vil synes. Som en del av konsesjonsprosessen vil det bli utarbeidet visualiseringer med synlighet fra utvalgte punkter i kommunen. Det vil også bli laget kart som viser hvor synlige de vil være fra omkringliggende områder. 

Dette er et av temaene som skal belyses grundig i konsekvensutredningene. Blant forslagene til nye føringene i konsesjonssystemet fra NVE, finner vi blant annet skjerpede krav til for- og etterundersøkelser av fugleliv og andre miljøfaglige temaer.  Forøvrig er det opparbeidet mye kunnskap og erfaringer gjennom bygging og drift av både Hitra 1 og Hitra 2 som vil bli lagt til grunn. Temaet vil også sees i sammenheng med Moifjellet vindkraftverk som også er under utvikling av Statkraft.

Plan- og konsesjonsprosessen stiller strenge krav til miljøkartlegging. Når konsekvensutredningsprogram er fastsatt kan vi gå i gang med nødvendige konsekvensutredninger av viktige temaer og forhold i tilknytning til prosjektet. Her vil konsekvenser for en rekke områder som fugleliv, klima, landskap, biologisk mangfold, folkehelse, kulturminner mm, bli kartlagt og utredet, og deretter lagt frem for myndighetene som en del av konsesjonssøknaden. Konsesjon kan bare gis dersom de samlede fordelene ved prosjektet overstiger ulempene det medfører.   

 

Det er viktig å skille mellom direkte inngrep og synlighetsområde. Vindkraftverk vil være synlig over større områder, men det direkte inngrepet i form av veier, oppstillingsplasser osv. representerer om lag 3-5% av det totale arealet på planområdet. Det er altså betydelige arealer mellom turbinene og veiene der vegetasjonen og øvrig natur forblir som tidligere. 

I Norge produserer vindkraften på land om lag 15 TWh eller 10 % av den totale kraftproduksjonen på fastlandet. I vårt prosjekt legger vi opp til en produksjon på rundt 100GWh eller 0,1TWh. Dette tilsvarer litt under halvparten av det totale kraftbehovet til Time kommune i et år. En moderne vindturbin med levetid på 25 år bruker 6-7 måneder på å produsere energimengden som krever for å tilvirke og avvikle den.   

Klimaendringene er en den aller største trusselen mot naturmangfoldet. Skal vi stanse den globale oppvarmingen må vi bytte ut fossil med fornybar energi. Om lag halvparten av energibruken i Norge er fremdeles fossil. Derfor er det nødvendig å bygge ut mer fornybar kraft, også vindkraft. All kraftproduksjon innebærer naturinngrep eller andre miljøutfordringer. Det som er avgjørende er å sikre at utbygginger gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. I alle våre prosjekter gjennomfører vi et omfattende arbeid med å kartlegge miljøtilstand og hvordan vi kan minimere inngrep i naturen. 

Produksjon av fornybar kraft må komme først hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen. Oljesektoren, transportsektoren og industrisektoren er de tre største kildene til utslipp i Norge i dag, med om lag 82 % av det totale klimagassutslippet. Det finnes et svært treffsikkert virkemiddel for å kutte utslippene fra disse sektorene, nemlig en storstilt elektrifisering med fornybar energi. Vi kan ikke vente på at disse sektorene skal legge om til f. eks batterier og hydrogen før vi bygger ut ny fornybar kraft i Norge. Gjør vi dette får vi en uforholdsmessig økning i forbruket av kraft sammenliknet med produksjon, som vil drive opp strømprisene, til ulempe for norske husholdninger og eksisterende industri. 

For å få på plass kraftproduksjon trenger vi en kombinasjon av alle tilgjengelige teknologier, både energieffektivisering, vindkraft på land og til havs, solenergi og oppgradering av vannkraftverk. Landbasert vindkraft er blant produksjonsteknologiene med lavest klimafotavtrykk, og har en lav installasjonskostnad per produserte kWh. Vindkraftverk vil derfor bidra til klimavennlige utslippskutt i fremtidens kraftsystem i Norge. I tillegg vet vi at mellom 86 og 89 % av moderne vindturbiner kan resirkuleres. Flere testprosjekter i Norden og Storbritannia utvikler nå teknologi for resirkulering og gjenvinning av turbinblader, med mål om å utvikle kommersielle løsninger på sikt. 

Vindturbiner begynner normalt å produsere ved vindstyrker rundt 3 m/s, produserer på maks effekt fra 12 m/s og bremser ned produksjonen ved 25-30 m/s. 

Den totale kapasitetsfaktoren for et vindkraftverk i Norge vil typisk ligge på mellom 35 og 40 %.  I 2021 var samlet kapasitetsfaktor fra norsk vindkraft på 32,9 %, mens vannkraften samlet sett hadde 47 %. Kapasitetsfaktoren sier noe om hvor stor del av året et vindkraftverk vil gå med tilsvarende full effekt, dvs i et tenkt tilfelle der det blåser konstant som gir full utnyttelse av turbinene   

Erfaring fra våre vindkraftverk i Norge viser at det produseres mellom 80 og 90 % av årets timer, selvfølgelig med varierende kapasitet avhengig av vinden. Når det snakkes om 1/3 av tiden er dette et tall som henviser til hvor mange timer i året produksjonen ville vært ved full kapasitetsutnyttelse hele tiden. Vindkraft har i tillegg en produksjonsprofil som samsvarer godt med behovet gjennom året, med mest produksjon om høsten og vinteren. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig kapasitetsfaktor eller andel av året med tilsvarende full kapasitetsutnyttelse for norsk vannkraft på under 50 %. Det vil si at det ikke er nok nedbør eller vann tilgjengelig til å kjøre turbinene på full utnyttelse hele året. 

Industri kan ikke drives utelukkende med vindkraft, men vi har unike forutsetninger for kombinasjonen av vann og vind i Norge. Vindkraft brukes allerede til industrien, både i Norge og i Europa. Store deler av vindkraftproduksjonen er solgt på langsiktige kontrakter til kraftintensiv industri i Norge. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. Kraftsystemet er allerede godt rigget for et slikt oppsett. Vindkraft produserer også i gjennomsnitt mest om høsten og vinteren, da behovet for kraftproduksjon i Norge er størst. 

Siden turbinens produksjonsnivå avhenger av vindstyrken, vil kraftleveransen fra vindkraftverket variere mellom sesonger, uker og dager. Dette blir dog grundig planlagt i lys av aktuelle værmeldinger, historiske værdata, og i samspill med den regulerbare vannkraften. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. 

Bladene på vindturbiner er utsatt for store påkjenninger fra vær og vind og har en stor fart, spesielt ytterst på tuppene. Det gir slitasje. Beregninger viser at slitasjen fra hvert blad ligger på ca 50 gram pr. år Bladene på våre turbiner inneholder ikke PFAS. Noe Bisfenol A benyttes som en av ingrediensene i produksjon av et resin. I det ferdige produktet utgjør dette ikke noen fare da det er bundet med de andre bestanddelene i et nytt fast stoff.