Vi får en fredeligere og mer demokratisk verden.

Du skrur på lyset, koker vann, lader mobilen. Tar tog, trikk eller bane til jobb. Nyter en god kopp varm kaffe. Som den største selvfølge. Men slik er det ikke for alle.

Over en milliard mennesker rundt om i verden venter i dag på å få samme tilgang til elektrisitet som det vi tar som en selvfølge i Norge og andre industrialiserte land.

Tilgangen til strøm – eller mangelen på tilgang – har stor innvirkning på folks liv og virke. Kanskje større enn du tror.

Mer fornybart, mer fred og demokrati

Blir verden mer fredelig gjennom det grønne energiskiftet der land blir mer selvforsynte med fornybar kraft? Blir verden mer demokratisk ved at folk på enklere vis kan produsere sin egen elektrisitet?

Forskning kan tyde på nettopp det. 

Det er innlysende og godt akseptert at global oppvarming kan motvirkes ved overgang til fornybar kraftproduksjon og dermed mindre CO₂-utslipp til atmosfæren enn ved bruk av fossile energikilder.

Et mindre kjent moment kan legges til på plussiden for det grønne energiskiftet: Mer fornybar kraft, mer fred og demokrati!

Den livsviktige strømmen

Direktør Kjersti Fløgstad ved Nobels Fredssenter i Oslo mener viktigheten av elektrisk strøm, og da spesifikt fra fornybare energikilder, ikke kan overdrives.

– Strømmen betyr alt for et samfunn. Det er så mye som avhenger av den. For eksempel er det vanskelig å gjøre lekser, gå på butikken og utføre forretningsvirksomhet etter at det blir mørkt, hvis du ikke har lys. Tenk på sykehus og legehjelp uten elektrisitet og lys!

– Det er utrolig mange helt vesentlige områder i livet der strømmen betyr svært mye. Den kan rett og slett være forskjellen på liv og død, fastslår hun.

Fredssenter-lederen har lang fartstid som generalsekretær i UNICEF Norge og som styreleder i CARE Norge. Gjennom hele karrieren har hun vært opptatt av bærekraft, samfunnsansvar og mangfold.

– I mange utviklingsland baserer de seg på vedfyring til koking og parafin til belysning. Begge deler har negative effekter for klima og helse – det kan blant annet føre til lungesykdommer og brann, og det gir utslipp som ikke er bra for miljøet.

Fløgstad peker på at skjevfordelt tilgang på energi, eller mangel på energi, kan få alvorlige politiske konsekvenser. Konflikter mellom land, økende inflasjon og ustabile priser presser dem med minst midler ut av energimarkedet. Viktigheten av en pålitelig, stabil energitilførsel kan ikke overdrives, mener hun.

– Det er dessuten en klar sammenheng mellom helse og økt levestandard, og dette er ekstra viktig for land som er i utvikling. Dersom man får distribuert elektrisk strøm ut til områder som er "off grid", har det stor positiv effekt på veldig mange områder.

– Det blir som med tilgangen til telefon, som jo også helt konkret er knyttet til tilgangen til strøm. I mange land går folk lange avstander for å få ladet mobilen sin. Hvis telefonen ikke virker, mister de muligheten til å kommunisere og få viktig informasjon.

Eksempelet India

Fornybar energi gir ikke bare tilgang til strøm der behovet er stort, det jevner også ut ulikheter og kan gjøre land og lokalsamfunn selvforsynte med strøm.

– Fornybar energi, altså vann-, vind- eller solenergi, kan tas i bruk så godt som hvor som helst i verden. Man er ikke avhengig av å importere olje, gass, kull og annet brensel, men kan produsere kraften selv med de naturressursene man har, sier Jürgen Tzschoppe, konserndirektør for forretningsområdet Internasjonal kraft i Statkraft.

– Dette er med på å utjevne forskjellene mellom land, og det gjør landene mer uavhengige.

Et godt eksempel er India. Det folkerike landet har tidligere vært basert på svært forurensende former for kraftproduksjon og tilhørende import av fossil energi. Men det er i ferd med å endre seg.

– Nå satser India stort på fornybar sol- og vindkraft. Det har gjort at India har gått fra å være avhengig av kullkraft og import til å bli et land som produserer noe av den billigste kraften i verden. Og det med rene produksjonsmetoder, sier Tzschoppe.

Støtte fra forskning

Kjersti Fløgstad og Jürgen Tzschoppe er ikke alene om å se den demokratiserende effekten av en fornybar energi som blir enklere tilgjengelig for flere og gjør land mer uavhengige.

Men er det virkelig slik at verden blir mer demokratisk dersom man går over til mer fornybar energi? Stadig flere forskere fordyper seg i det grønne energiskiftet og analyserer hvordan overgangen fra fossil til ren, fornybar energi vil påvirke verdenssamfunnet.

Indra Øverland leder Norsk Utenrikspolitisk Institutts forskningsgruppe for klima og energi og har stått i spissen for en ekspertgruppe med forskere fra Norge, Tyskland og USA som har gått gjennom studier som er utført om geopolitiske ringvirkninger av det grønne energiskiftet.

NUPI-forskeren bekrefter oppfatningen om at det mest positive med et nytt energiregime er at vi går en mer demokratisk og fredelig verden i møte.

– De fleste land vil stille likere. Det blir mindre å krangle om. Vi får en mer rettferdig verden. Mange land kommer til å tjene mye på dette. For flertallet av landene i verden er det en fordel at de får styrket sin energisikkerhet ved hjelp av lokal, fornybar energi og dermed også får bedre handelsbalanse og økonomi, forklarer Indra Øverland i en artikkel på nettstedet forskning.no.

– Det ligger stor motivasjon i å vite at fornybar energi er så viktig for fremtiden, sier Jürgen Tzschoppe i fornybarselskapet Statkraft.