Klimakutt og grønn industri øker kraftforbruket betydelig mot 2050

Økt kraftforbruk skyldes i hovedsak elektrifiseringen i transport-, industri- og petroleumssektoren. Samtlige scenarier i rapporten viser overgang fra fossil energi til elektrisitet, men også vekst i utslippsfritt hydrogen og bioenergi. Jokeren som kan øke forbruket ytterligere er nye, grønne industrietableringer. Med en høy industrivekst kan forbruket i industrien mer enn dobles fra 50 til 120 TWh per år. 
 
Statkraft legger i år for første gang frem en egen rapport for den norske energiomstillingen mot 2050, som et tillegg til selskapets globale lavutslippsscenario for 2023. Rapporten presenterer tre scenarier for den norske energiomstillingen som alle analyserer mulige utviklingsbaner for det norske energisystemet. Scenariene legger særlig vekt på mulighetsrommet gitt noen antakelser om industriutvikling og politikkutforming i årene som kommer og belyser noen av dilemmaene og mulighetene Norge står overfor på veien mot å bli et lavutslippssamfunn.  
 
- Rapporten gir viktig innsikt når Norge nå skal balansere ulike hensyn og fatte viktige beslutninger om vannkraft, vindkraft og nye energiløsninger som hydrogen og biodrivstoff, sier Statkrafts konsernsjef, Christian Rynning-Tønnesen. 
 
- Selv om Norge har en utslippsfri kraftproduksjon, trenger vi et taktskifte dersom vi skal nå klimamålene for 2030 og 2050 gjennom innenlands utslippskutt. Energiomstillingen byr samtidig på store muligheter for norsk næringsliv framover, legger han til. 

Statkrafts analyser viser blant annet at: 

• Videre utbygging av fornybar kraft og elektrifisering sammen med energieffektivisering er hovedløsningene for videre utslippskutt i Norge 
  det norske kraftforbruket øker i alle Statkrafts scenarier, drevet av behovet for utslippskutt, men også av vekst i industrien.
• Vannkraft forblir bærebjelken i kraftsystemet vårt, men den forventede forbruksveksten fordrer en videre utbygging av fornybar kraftproduksjon, som vindkraft på land og til havs, samt solenergi.
• Kostnaden for vindkraft på land, solkraft og batterier vil fortsatt falle, men kostnadsfallet vil bli størst for havvind og gi gradvis styrket konkurranseevne mot 2050.
• Landbasert vindkraft kan gi Norge rimelig kraft og er den teknologien som best legger til rette for at vi realiserer klima- og industripolitiske mål så billig som mulig for det norske samfunnet. En forutsetning er gode løsninger som hindrer unødig store naturinngrep og som gir nødvendig aksept lokalt og nasjonalt.

- Skal vi lykkes med energiomstillingen må norske politikere og industriaktører sammen finne frem til gode løsninger som balanserer hensynene til energisikkerhet, bærekraft og konkurransedyktige rammebetingelser for norsk industri. Vi må bygge videre på våre komparative fortrinn og legge til rette for et samspill mellom ulike kraftteknologier. Ingen enkeltteknologi vil alene føre oss til netto nullutslipp, sier Christian Rynning-Tønnesen.