Land
Karbonfangst: Slik kan avfallsforbrenning bli klimanøytral
Behandling av restavfall gir verdifull energi til oppvarming, men fører også til utslipp av klimagasser. Statkraft ønsker å redusere klimagassutslipp ved å fange CO2 fra sitt avfallsforbrenningsanlegg i Trondheim og lagre det under havbunnen i Nordsjøen.
Bjørn Hølaas er CCS-direktør i Statkraft Varme og leder arbeidet med å realisere fangst og lagring av karbonutslipp fra avfallsforbrenning ved Heimdal varmeanlegg i Trondheim.
Flere industrielle prosesser, som sementproduksjon og avfallsforbrenning, fører med seg utslipp av klimagasser. For disse prosessene er fangst og lagring av karbon – gjerne forkortet til CCS (carbon capture and storage) – eneste mulighet for å kutte utslippene.
I Norge er det mer enn 20 små og store CCS-prosjekter innenfor industri, avfallsforbrenning og fangst av CO2 fra luft (DACCS) som kan bidra betraktelig til å redusere klimagassutslippene. Statkrafts prosjekt ved avfallsforbrenningen i fjernvarmesentralen på Heimdal i Trondheim er et av dem.
God ressursutnyttelse
Å behandle avfall i et moderne forbrenningsanlegg er den beste og mest klimaeffektive måten for sluttbehandling, når avfallet ikke har annen bruksverdi. En tredjedel av Trondheims varmebehov dekkes med fjernvarme som blant annet benytter overskuddsenergi fra avfallsforbrenning. Men avfallsforbrenningen gir også utslipp av CO2.
Heimdal varmesentral har et samlet utslipp på om lag 240.000 tonn CO2 i året fra forbrenning av det som kan deles inn i biogent og fossilt avfall.
Utslipp fra forbrenning av biogent avfall, som matavfall, papir, tre og flis, inngår i et naturlig karbonkretsløp og bidrar derfor ikke til økte klimagassutslipp. Utslipp fra forbrenning av avfall med fossil opprinnelse, som plast og syntetiske tekstiler, har ikke noe slikt naturlig kretsløp og medfører økte utslipp av CO2. På Heimdal er rundt en tredjedel av CO2-utslippet fossilt.
– Vårt varmeanlegg står for 25 prosent av de fossile CO2-utslippene i Trondheim. Målet er å bli kvitt dette gjennom karbonfangst og -lagring. Dessuten vil fangst og lagring av biogent CO2 bidra til ytterligere fjerning av CO2 fra atmosfæren. Ambisjonen for hele Statkrafts fjernvarmevirksomhet er å være klimanøytral innen 2040, sier lederen av CCS-prosjektet i Statkraft Varme, Bjørn Hølaas.
Statkraft Varme
Statkraft Varme har utnyttet overskuddsenergi til å levere fjernvarme og kjøling siden 1982 og har 130 ansatte i Norge og Sverige. Selskapet produserer årlig over 1 TWh fjernvarme, like mye som 140.000 leiligheter bruker på oppvarming i et normalår.
Lær mer om Statkraft Varme
Opens in new tab or windowHvordan gjøres det?
I et avfallsforbrenningsanlegg er klimagassene blandet med røyken som stiger opp fra pipen. Det er fra denne røyken Statkraft Varme ønsker å rense og fange CO2.
– Vi planlegger å bruke den teknologien for fangst av CO2 fra røykgass som både er mest effektiv og mest utprøvd, nemlig aminteknologi, forteller Hølaas.
Teknologien bruker kjemikalier som binder seg til CO2 som finnes i røykgassen, slik at røyken som slipper ut gjennom pipen, er uten CO2. Når karbonet er fanget, kan det kjøles ned og settes under trykk før det kan fraktes bort i væskeform.
– Det er denne metoden som skal brukes ved Norcems sementfabrikk i Brevik og ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, påpeker Hølaas..
Når CO2 er fjernet fra røykgassen, vil den bli gjort om til flytende form og transportert i tankbiler fra karbonfangstanlegget til et mellomlager.
– Planen er å kjøre om lag 21 biler i døgnet, hver med 30 tonn CO2, til mellomlageret, sier Hølaas.
Fra mellomlageret vil karbonet bli skipet til en mottaksterminal, og derfra vil den gå i rørledning ut i Nordsjøen og bli pumpet ned i porøse bergarter på over 2500 meters dyp. Tettere bergarter over lageret sørger for at gassen ikke lekker ut og havner i atmosfæren.
Prisen vil gå ned
Det er flere grunner til at karbonfangst og -lagring ikke for lengst er tatt i bruk i stor skala. De største hindringene er de store kostnadene i tillegg til teknologiske utfordringer.
– Våre foreløpige beregninger viser at de samlede kostnadene for fangst, transport, mellomlagring og permanent lagring vil være 2500-3000 kroner per tonn CO2. Denne prisen forventer vi vil gå ned etter hvert. Med en forventet kvotepris for fossile utslipp på 2000 kroner per tonn CO2 i Norge i 2030, og mulige inntekter fra biogene kvoter, vil det etter hvert kunne bli lønnsomt, sier Hølaas.
Han understreker imidlertid at CCS-prosjektet på Heimdal vil ha behov for offentlig finansiering, hvis det skal kunne realiseres innen 2030. Planen er å gjennomføre en konseptstudie fram mot høsten 2024, med vurdering av blant annet tilgang til areal, reguleringer, utslippstillatelser og endelig konsept for fangst, transport, mellomlager og permanent lager.
– Gitt positive svar fra konseptstudien vil vi fortsette CCS-prosjektet fram mot endelig investeringsbeslutning sommeren 2027, sier Hølaas.
"Gitt positive svar fra konseptstudien vil vi fortsette CCS-prosjektet fram mot endelig investeringsbeslutning sommeren 2027."
Litt mer om fjernvarme
Fjernvarme: Slik får du energieffektive og miljøvennlige bygg
Fjernvarmeanlegg kan utnytte overskuddsenergi fra lokalsamfunnet til å dekke ulike varme- og kjølebehov. Dette er energi som ellers ville gått tapt, men som i stedet kan være en positiv faktor i...
Les mer
Myteknusing: "Å brenne avfall for å produsere fjernvarme er ikke klimavennlig"
Spillvarme fra avfallsforbrenning er den største energikilden i norsk fjernvarme. Det kan da ikke være særlig klimavennlig, eller?
Les mer
Fjernvarme: Urban energi
Å varme opp byer med ressurser som ellers ville gått tapt, er et viktig bidrag på vei mot en klimanøytral energiforsyning.
Les mer