Statkraft og ansvarlig drift

Kronikk publisert i Stavanger Aftenblad 2. august 2022. Av Arild Tanem, direktør for kraftdisponering i Statkraft.

Det kan virke underlig at Norge, som er velsignet med mye vannkraft, skal bli så sterkt påvirket av Europas energisituasjon. Men Norges energiforsyning har i mange tiår basert seg på at vannkraften suppleres med forsyning fra våre naboland når det trengs. Skal vi ha høy forsyningssikkerhet i Norge, er det viktig med både ansvarlig drift av vannkraftmagasinene i tillegg til kraftutveksling med andre land.

Vannkraft gir stor variasjon 

De norske vannkraftmagasinene utgjør om lag halvparten av Europas samlede magasinkapasitet. Magasinene er selve ryggraden i norsk energiforsyning, fordi de kan lagre vann slik at kraften produseres når det er bruk for den. Det er store forskjeller på magasinene - noen kan lagre vann for bare noen timer, andre i måneder eller år. Nedbøren varierer sterkt fra år til år, samlet sett kan det utgjøre en forskjell på 60 TWh i mulig kraftproduksjon. Til sammenligning utgjør forbruket i Stor-Oslo rundt 18 TWh i året. Den store usikkerheten i hvor mye vann som blir tilgjengelig må Statkraft og andre produsenter ta hensyn til når vi planlegger produksjonen. Det er viktig å ha vann nok for kommende vinter, og samtidig må vi unngå at magasinene blir så fulle at de ikke har plass til vann fra en rask snøsmelting eller våt høst. Dette kan også være viktig for å unngå skadeflom.

Norge og Europa

Det norske kraftsystemet har i flere tiår vært knyttet til våre naboland, særlig til Danmark og Sverige. Det gjør at Norge kan importere kraft når vi har for lite selv, og vi har dermed ikke trengt å bygge ut egen produksjonskapasitet til å dekke behovet i tørrår, som kan komme omtrent hvert tiende år. Det norske fellesskapet sparer dermed store utgifter og omfattende naturinngrep. Utvekslingskapasiteten gjør det også mulig å eksportere strøm når sol- og vindkraftproduksjonen i våre naboland er lav og importere når den er høy. For snart 15 år siden ble det lagt en kabel mellom Norge og Nederland, og i fjor høst ble det åpnet kabler til Tyskland og England.

Overføringskapasiteten fører til at prisnivået i Norge påvirkes av nivået i andre land. Og på grunn av krigen i Ukraina og Russlands kutt i gassleveranser er det nå svært høye energipriser både i Europa
og i Norge.

Sammenhengen mellom strømpriser i Norge og i våre naboland har vært tydelig i en årrekke, også da vi hadde overføringsforbindelser bare til Danmark og Sverige. Flere overføringsforbindelser har styrket sammenhengen, men vi ville i dagens situasjon hatt svært høye kraftpriser i Norge også uten de siste kablene.

Ansvarlighet og vannkraft

Høsten i fjor var tørrere enn normalt, og det var mindre snø enn vanlig i store deler av Sør-Norge. I en normal situasjon i Europa ville dette ikke ha bydd på utfordringer. Men med krig i Ukraina er det ingen normal situasjon, og vi kan ikke utelukke rasjonering i andre land, som igjen kan begrense import til Norge. Selv om sannsynligheten for at vi får et slikt sammenfall ikke er stor, er konsekvensene alvorlige.

Denne situasjonen tar vi i Statkraft hensyn til. Når vi planlegger produksjon i våre vannkraftverk, vurderer vi grundig usikkerhetsfaktorene. Nedbøren det neste halvåret er en sentral del av dette, og vi gjør detaljerte analyser av mulig produksjon i ulike nedbørsituasjoner. Og nå tar vi også hensyn til at det kan oppstå en situasjon der det ikke er mulig å importere. Det betyr at vi lagrer mer vann.

Blåsjø, Europas største vannmagasin, er et godt eksempel. Det er praktisk talt ikke brukt vann fra dette magasinet i juli, og vi har også pumpet vann opp i Blåsjø for å kunne bruke det senere. Økt lagring av vann gir enda høyere strømpriser nå, men vannet som lagres kan gi mer produksjon og økt forsyningssikkerhet til vinteren.

Kraftutveksling

Det er også forhold i våre naboland som kan bidra positivt til situasjonen. Storbritannia har god kapasitet for import av flytende naturgass, og prisene på både gass og strøm er derfor vesentlig lavere der enn på kontinentet. Vi kan derfor få en situasjon der vi kan utveksle strøm med Storbritannia som normalt, selv om man får knapphet på kraft i Tyskland.

Tyskland bruker allerede relativt lite gass til kraftproduksjon, men har betydelig kapasitet i kullkraftverkene som kan brukes om det blir knapphet på gass. Det vil også dempe sannsynligheten for at Norge får mangel på kraft.

Norge har et robust kraftsystem. Det skyldes de store vannmagasinene våre, men også muligheten til å utveksle kraft med andre land. Over tid har det gitt oss lavere kostnader enn om vi skulle vært selvforsynt. Nå gjør det imidlertid at vi også påvirkes sterkt av den ekstraordinære situasjonen krigen i Ukraina har skapt, som alle europeiske land strever med å finne løsninger på.

På lenger sikt vil Europas diversifisering av gasskilder og sterke vekst innen fornybar energi redusere avhengigheten av russisk gass. Sammen med opprustning av vannkraft og ny fornybar produksjon i Norge, kan dette bidra til et bedre kraftsystem ved at Norge også i framtida kan importere billig kraft fra våre naboland og eksportere i år vi selv har overskudd.