Klimadebatten må vise hele bildet

Kronikken er publisert på nettstedet EnerWE, men kan også leses i sin helhet her:

«Det Store Bildet» viser ikke hele bildet  Norsk Olje og Gass har fått mye oppmerksomhet for sin nye kampanje om «Det Store Bildet» av energi- og klimautfordringene vi står overfor. Der sammenstilles verdens produksjon av fornybar energi med verdens energibehov. Vi vil gi honnør til Norsk Olje og Gass for å ta opp et helt avgjørende viktig tema for verdenssamfunnet. Men viser «Det Store Bildet» virkelig «Hele bildet»?

I diskusjonen om lavutslippssamfunnet påpekes det ofte at 80 prosent av verdens behov for energi dekkes av fossile brensler, mens kun 4 prosent kommer fra fornybar. Det er en stor avstand og det er en enorm utfordring. Men om vi skal se på «hele bildet», så er det viktig å påpeke at problemet er betydelig mindre enn det fremstilles som.

For å finne årsaken må vi tilbake til fysikk-pensum i videregående skole: Statistikken Norsk Olje og Gass bruker i sin kampanje er basert på det vi kaller primærenergi. Primærenergi er definert som en energiform som finnes i naturen, men som ikke har vært utsatt for menneskelige prosesser for omforming, for eksempel i et kraftverk eller en bil. Dette betyr at man teller all den teoretisk utnyttbare energien i energikildene, men i vanlig bruk betyr det at når man teller fossile energikilder, så teller man all den teoretiske energien som ligger latent. Men når man teller fornybar energi, så teller man basert på elektrisiteten som faktisk produseres.

Dette høres ut som en teknisk forskjell, men har enormt omfattende konsekvenser. La oss ta kull som eksempel: Et moderne kullkraftverk har en virkningsgrad på 40 prosent. Dette vil si at resten - 60 prosent - av den latente energien i kullet forsvinner i konverteringen fra kull til elektrisitet. Det forsvinner typisk i ikke-utnyttet varme. En overgang fra kull til fornybar elektrisitet vil i statistikken altså si 60 prosent lavere energibehov uten at det faktiske sluttforbruket av strøm har endret seg.  For overgang til elbiler er forskjellen enda større, hele 75 prosent lavere energibehov dersom man går fra bensin/diesel til fornybar elektrisitet som energikilde.

Dette vil altså si at for hver enhet med fornybar elektrisitet som brukes for å erstatte moderne kullkraft, vil kullforbruket gå ned med 2,5 enheter. For hver enhet med fornybar elektrisitet som brukes til å drive en elbil som erstatter fossile forbrenningsmotorer, vil oljeforbruket gå ned med 4 enheter. I dag står kull konvertert til elektrisitet for om lag 17 prosent av verdens primærenergiforsyning, mens fornybar står for om lag 4 prosent.

Konsekvensen av dette er viktig: Vi trenger altså ikke fem ganger så mye fornybar som i dag for å erstatte ALL kullkraft: Siden én enhet med fornybar kan erstatte over 2,5 enheter med kull, trenger vi faktisk under dobbelt så mye.

«Det Store Bildet»-kampanjen underkommuniserer også den enorme kraften og farten i energiomstillingen som skjer rundt oss. Ta solkraft: Solkraft bygges nå med en hastighet som tilsier at mengden installert solkraft dobles hvert fjerde år. Våre analyser viser at mengden fornybar energi i 2040 vil være 4–5 ganger så høy som i dag. Statkrafts lavutslippsscenario anslår at mengden vindkraft i verden vil åttedobles fra i dag til 2050, mens mengden solkraft vil 30-dobles fra dagens kapasitet.

En overgang fra fossil til fornybart i alle sektorer er krevende og vil ta tid. Men den er heldigvis langt fra så uoverstigelig vanskelig som det kan synes hvis man ser seg blind på primærenergiregnestykker. Fornybare kilder som solkraft og vindkraft utgjør allerede den billigste måten å lage strøm på de fleste steder i verden, og vil fortsette å gjøre det også i fremtiden.

Henrik Sætness, strategidirektør Statkraft