Slik får Norge mer fleksibel kraft

Nordmenn befinner seg i verdenstoppen av strømforbruk per person, og når samfunn og industri skal elektrifiseres, vil etterspørselen øke ytterligere.

Samtidig står vi midt i flere kriser; både energikrise i Europa som følge av Ukraina-krigen og klimaendringer som gir mer ekstremvær med hete, tørke, styrtregn og flom. Store svingninger i strømmarkedet – både i priser, produksjon og forbruk – preger vår tid. Hvordan skal vi håndtere alt dette?

– En løsning på alle disse utfordringene er mer kraft. Fornybar og fleksibel kraft, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør i Statkraft med ansvar for Norden.

Statkraft er allerede den største produsenten av fornybar kraft i Europa. Mesteparten av dette dreier seg om en norsk vannkraft som har lagt grunnlaget for grønn industri, sikker kraftforsyning og utvikling av et av de mest elektrifiserte landene i verden.

– De store vannkraftmagasinene er selve ryggraden i norsk energiforsyning, støttet av utvekslingsmulighetene med naboland som sikrer krafttilgang i tørre år der vi ikke er selvforsynte. Likevel må vi sikre oss at vi fremover også har nok kraft, og det betyr fortsatt utvikling av fornybar energi, sier Vartdal.

– Da må vi satse mer på vannkraften og også på andre teknologier som havvind.

En renessanse for norsk vannkraft

En eventuell realisering av Mauranger-prosjektet ved Folgefonna vil kunne gi økt kraftproduksjon på 70-80 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til 5000 husholdninger.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men Statkraft planlegger for en drastisk økning i installert effekt; fra 250 MW til 880 MW. For Norge trenger ikke bare mer energi, men også mer fleksibilitet. Det kan oppnås gjennom å øke installasjonen av effekt i anlegget totalt.

Det er viktig å kunne produsere mer strøm på kortere tid når mange ønsker å bruke strøm samtidig, for eksempel på den kaldeste vinterdagen eller i morgenrushet. Kraftverket kan også stå stille når det produseres mye fra andre energikilder, uten risiko for at vann går til spille.

Mauranger vannkraftverk i Kvinnherad kommune i Vestland fylke vil bli Norges tredje største målt i effekt.

Det er 40 år siden Statkraft sist sendte inn en konsesjonssøknad for et like stort vannkraftprosjekt som dette.

Skånsomme fornybarprosjekter

Mens Mauranger-prosjektet ligger noen år frem i tid, har andre nye anlegg allerede sett dagens lys – slik som vannkraftverkene Vesle Kjela og Storlia på hver sin side av Hardangervidda. Her har Statkraft bygget to nye kraftverk i eksisterende vannveier. Samlet vil de to anleggene produsere strøm tilsvarende det årlige forbruket til 4000 husstander, uten store naturinngrep.

I perioden fra 2005 til 2023 har Statkraft investert langt mer enn 20 milliarder kroner i norsk vannkraft. Det har gitt en årlig økning i kraftproduksjonen på 1,5 TWh, som tilsvarer omtrentlig årsforbruk til 90.000 norske husstander og utgjør en produksjonsøkning på om lag fire prosent av Statkrafts norske vannkraftproduksjon.

– Prosjektene viser Statkrafts tydelige satsing på vannkraft i Norge. Vannkraftens unike evne til å levere energi og effekt når det trengs, gjør den til den fleksible ryggraden i det norske og nordiske kraftsystemet. Vår ambisjon er å utvikle fem nye vannkraftprosjekter i Norge innen 2030. Mauranger er ett av dem, sier Vartdal.