Her er fem gode klimanyheter

1. Av ny strømproduksjon vil 95 prosent være fornybar

I 2021 tok verden et stort steg nærmere en grønnere fremtid: Det ble satt ny rekord i fornybar elektrisitetskapasitet. Samtidig skjer store utslippskutt på tvers av sektorer.

Lederen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, har kommentert at fornybar-rekorden er tegn på at en ny, global energiøkonomi er i ferd med å tre i kraft. Frem mot 2026 er det ventet at 95 prosent av all ny strømproduksjon vil være basert på fornybare energikilder. Mye skyldes en storstilt, global utbygging innenfor sol- og vindkraft.

IEA påpeker riktignok at for å oppnå null netto klimagassutslipp innen 2050, må det bygges ut omtrent dobbelt så mye sol- og vindkraft som planlagt de neste fem årene.

Økt opptrapping av fornybarkapasitet vil være positivt for raskere å elektrifisere ulike sektorer. Og det har allerede skjedd mye for å redusere utslippene innenfor både bygg-, transport- og industrisektoren:

Byggsektoren står for omtrent ti prosent av det globale energirelaterte CO₂-utslippet – i hovedsak utslipp fra romoppvarming og matlaging. Fossil gass har en lang historie som varmekilde, men ventes å bli utkonkurrert av nye elektriske varmemuligheter.

Transportsektoren er på god vei til å elektrifiseres. Transport står for nærmere 25 prosent av dagens energirelaterte CO₂-utslipp, i hovedsak på grunn av fossilt drivstoff.

På personbilmarkedet er det gjort store fremskritt. Storprodusenter som Ford, Volvo, Volkswagen og Mercedes-Benz har ambisiøse mål for fremtidens elbilsalg. I januar 2022 utgjorde elbiler 83,7 prosent av alle nye biler solgt i Norge, ifølge Norsk elbilforening.

Statkrafts Lavutslippsscenario – en analyse av energiverdenen frem mot 2050 – legger til grunn at transportutslippene i 2050 vil være redusert med 70 prosent fra i dag, og at personbiltransporten i hovedsak vil være utslippsfri.

Industrisektorens utslipp av CO₂ utgjør 19 prosent av de globale, energirelaterte utslippene. Store deler av industrisektoren er vanskelig å elektrifisere, særlig når det gjelder termiske prosesser som krever temperaturer over 500 grader. Men ofte tas andre alternativer i bruk for å kutte utslippstallene, for eksempel hydrogen, bioenergi og karbonfangst.

Elektrifisering av industrien vil ta tid, og mye av den nødvendige teknologien er fremdeles i utviklingsfasen. Statkrafts Lavutslippsscenario indikerer en gradvis elektrifisering frem mot 2050, slik at 40 prosent av industriens energietterspørsel da vil være dekket av elektrisitet globalt.

2. CO₂-utslippene ble redusert

Covid-pandemien ga kloden et pusterom. Færre flyreiser og mindre bilkjøring reduserte CO₂-utslippene våre. Hvor lenge kan det vare?

Ifølge beregninger fra FNs miljøprogram og The Global Carbon Project gikk verdens samlede CO₂-utslipp ned med 7 prosent i 2020. Det var USA og Europa som bidro til de største reduksjonene. 

Med gjenåpnede samfunn i 2022 er CO₂-utslippene på vei opp igjen. Likevel er det gode grunner til å se lyst på fremtiden, mener Glen Peters, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning og medlem i The Global Carbon Project. 

– Hvis du ser på transport og reise, er vi ennå ikke tilbake der vi var før pandemien. Det er fremdeles etterdønninger av koronapandemien som vil påvirke utslippene en tid fremover. I tillegg har det skjedd endringer i samfunnet når det gjelder enkeltindividers miljøbevissthet, nye klimaavtaler og endringer i klimapolitikken. Stadig bedre fornybar teknologi er også med på å redusere klimagassutslipp, sier han.

Peters tror imidlertid det ikke er mulig å se store endringer i utslipp i nærmeste fremtid. Effekten av en ny klimapolitikk, samt at fornybar teknologi blir mer konkurransedyktig i det globale markedet, tror han først vil gi resultater om 20-30 år.

Likevel mener Peters at vi bør se nedgangen i CO₂-utslipp under pandemien som en mulighet – et slags bevis på at det faktisk er mulig å redusere utslipp betraktelig.

Forskningslederen er spent på hvordan vi vil endre oss i fremtiden som følge av dette. Vil vi for eksempel klare oss med mindre mobilitet og reising, slik tilfellet var i pandemiårene 2020 og 2021?

3. Stornasjonene har gitt klimaløfter

Stormaktene Kina og USA vil bli klimanøytrale. Mener de alvor eller bløffer de?

Høsten 2020 kom Kinas president Xi Jinping med en overraskelse til FNs generalforsamling: Kina, verdens største bidragsyter til klimagassutslipp, skal bli karbonnøytrale innen 2060. For første gang gikk Kina med på et løfte om et langsiktig klimamål utover 2030. 

To år senere, ved klimatoppmøtet i Glasgow, undertegnet flere av verdens ledere store og omfattende klimaløfter. Blant annet har over 100 land blitt enige om å redusere utslippene av metangass med 30 prosent og å få slutt på avskoging og utarming av landområder innen 2030.

Men hva betyr slike løfter i det store og hele?

– Når flere og flere blir med, spesielt de store landene, så øker klimaambisjonene. Det blir en kappløpsdynamikk, sier Helga Stenseth, strategi- og analysedirektør i Statkraft.

– Nå kan klimaløfter bli en fordel for nasjoner sammenlignet med det som var tilfellet tidligere. Det kan bli en stor ulempe om land henger bakpå med klimamål.

Selv om historien forteller at klimaløfter kan være vanskelige å innfri, er Stenseth optimist. Kinas overraskende løfte vil ha en positiv, indirekte virkning på for eksempel EU. 

– Det positive her er at Kina, USA og flere setter en retning som er riktig. 

Stenseth mener optimismen forsterkes av at fornybar kraft stadig blir billigere og enklere og bedre å ta i bruk.

– Jeg blir optimistisk siden fornybar energi er så billig. På mange måter representerer for eksempel elbil også en bedre teknologi. Det er jo vesentlig mer behagelig med elbil, skyter hun inn. 

– Barna mine synes ikke det lukter vondt å kjøre bil lenger.

4. Grønn vekst i børsmarkedene

Fornybare selskaper dukket i 2020 for alvor opp på Oslo Børs og andre av verdens børser. Har de kommet for å bli?

I 2020 tok Oslo Børs steget opp på den europeiske toppen når det gjelder børsnoteringer av fornybare selskaper. Bare Stockholm-børsen holdt samme fornybare tempo. 

Fra 2016 til 2022 har verdien på fornybare selskaper på Oslo Børs økt betraktelig. Og nye, grønne selskaper har kommet til og blitt børsnoterte.

Den samme tendensen kan ses over store deler av verden. Verdens største kapitalforvalter, BlackRock, har satt klima i kjernen av sin investeringsstrategi. 

I 2020 lød samlede investeringer for det "grønne skiftet" på 500 milliarder dollar – et rekordhøyt tall og en økning på 9 prosent fra 2019, i henhold til en analyse gjort av BloombergNEF. Dette tallet ble kraftig slått i 2022, med 755 milliarder dollar.

Fornybar energi troner på investeringstoppen, og ikke overraskende står elektrifisering av transport for en stadig økende andel.

Norges elbilvekst er et eventyr i seg selv, og det skjer en oppblomstring av fornybare selskaper på børsen. Hvorfor går det så bra med de fornybare selskapene her i landet?

– Norge har et bra utgangspunkt. Vi har selskaper som har jobbet innenfor fornybare teknologier lenge. For eksempel har elektrolyse til hydrogen en lang historie i Norge, påpeker Statkrafts strategi- og analysedirektør Helga Stenseth.

– I tillegg er bærekraft nå øverst på agendaen til mange selskaper. Mennesker begynner å merke klimaendringer på kroppen. Det er generelt mye mer diskusjon om klima enn før.

Hun nevner Danmark som et eksempel på å være tidlig ute med fornybare selskaper.

– Så det er absolutt på tide at det skjer mye i Norge også!

5. Fornybar kraft er nå billigere

Lenge regjerte fossile alternativer som de billigste kildene for kraftproduksjon. At fornybar energi koster for mye, er en unnskyldning som ikke lenger er holdbar. 

Både vind- og solkraft slår nå fossile alternativer på pris. Over tiårsperioden fra 2010 til 2020 ble det 82 prosent billigere å produsere kraft fra solceller, ifølge Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

I markeder med gunstige solforhold er solenergi nå det aller billigste alternativet.

På samme måte som i land med gunstige solforhold, har vi gode vindressurser i Norge. Dermed er norsk vindkraft relativt billig, ikke minst også takket være teknologiske fremskritt og mer effektive vindturbiner.

Kostnadene for onshore og offshore vindkraft har falt med henholdsvis 39 og 29 prosent siden 2010, ifølge IRENA. 

– Det er blitt billigere å bygge ut fornybar kraftproduksjon enn fossil, konstaterer Statkrafts strategi- og analysedirektør Helga Stenseth.

Hvorfor har det blitt slik?

– Det handler om å øke volumene. Med økte volumer får man stødig forbedring og en industrialisering. Volumer gjør at kostnader faller mye. Teknologien blir litt og litt bedre for hver gang. 

I de fleste økonomier er det likevel fortsatt billigere å produsere kraft med eksisterende kapasitet enn å bygge helt nytt. Om får år vil dette snu, ifølge Stenseth.

– Dersom man velger å bygge nytt, er fornybart utvilsomt billigst. Og best!