Klare hydrogen-innspill til regjeringen

I sin innledning la konsernsjefen vekt på at det trengs en kombinasjon av langsiktige rammevilkår dersom Norge skal klare å bygge en industri basert på hydrogen og ammoniakk. 

- Som med solkraft, vindkraft og batterier, vil vi se at kostnadene for hydrogen reduseres vesentlig med økt bruk. Gjennom en kombinasjon av langsiktige virkemidler og sterk innsatsvilje fra næringsaktørene, kan vi sammen skape et nytt industrieventyr i Norge, sa Rynning-Tønnesen.

Om hydrogen skal kunne konkurrere med fossile alternativer må kostnaden ved karbonutslipp økes gjennom kvotemarkedet og CO2-avgifter. Videre trengs det tiltak som stimulerer til økt bruk av hydrogen. Dette kan gjøres gjennom reguleringer, påbud og grønne offentlige anbud.

Samtidig er det behov for finansieringsordninger i den første fasen. Her finnes det flere virkemidler som tas i bruk:

• gå i dialog med ESA for å sikre at Enova kan gi støtte til elektrolysører
• sikre mulighet for å gi støtte til store industriprosjekter ved å så snart som mulig slutte seg til IPCEI-ordningen i EU
• utrede et system med «contracts for difference» som kan sikre en fast langsiktig pris for hydrogen eller sparte CO2-utslipp
• støtte etableringen av knutepunkter økonomisk for å ta hydrogen i bruk i hele landet. Det kan knyttes mot sentrale forbrukspunkter, som blant annet Mo i Rana, Glomfjord, Tyssedal, Grenland og Indre Oslofjord.

Politiske virkemidler vil være viktig for utviklingen av hydrogen, slik det også har vært for utviklingen av solkraft. Kostnaden for solkraft falt med 90% på 10 år og teknologien er nå konkurransedyktig med fossile alternativer uten statsstøtte.

EU og store europeiske land satser sterkt på produksjon og bruk av hydrogen gjennom strategier med ambisiøse mål og sterke virkemidler. De vil også være avhengige av import, og her ligger det muligheter for Norge.

- Norge har et særlig godt utgangspunkt. Vi har unike fortrinn innen energi. Vi har miljøer med sterk kompetanse innen prosessindustri, maritim sektor og energinæringen. Disse næringene kan videreutvikles som eksportmotorer i en hydrogenøkonomi, sa Rynning-Tønnesen. 

For å legge grunnlag for en eksportindustri blir det viktig å skape et sterkt hjemmemarked i Norge. Her kan det bygges opp verdikjeder rundt hydrogen, shipping og ammoniakk.

NHO-rapporten «Grønne elektriske verdikjeder» beregner potensialet for grønt hydrogen til 10-20 mrd kr i omsetning for norske bedrifter i 2030 og 70-300 mrd kr i 2050. Dette kan skape et betydelig antall arbeidsplasser over hele Norge og bidra til å videreutvikle og styrke konkurranseevnen til de største norske eksportnæringene.