Risiko for kraftoverskudd i Norden

Statkraft mener at en betydelig innsats må til for å sikre at overskuddet blir tatt i bruk på en måte som bidrar til reduserte utslipp fra fossile energikilder. Statkraft slår samtidig fast at elsertifikatordningen er et viktig element for selskapets utvikling av vann- og vindkraft, men er kritisk til at skatteforskjeller gjør det mer attraktivt å utvikle prosjekter i Sverige.

Statkrafts merknader er gitt på grunnlag av en rapport fra NVE samt noen generelle kommentarer om elsertifikatordningen. Her er hovedpunktene fra Statkrafts høringsnotat:

• Elsertifikatordningen er et viktig element de nærmeste årene for utviklingen av Statkrafts nordiske produksjonsportefølje både når det gjelder vindkraft og vannkraft i Norge og Sverige. Vi er derfor opptatt av at ordningen fungerer etter hensikten slik at de beste prosjektene for fornybar elektrisitetsproduksjon utvikles uavhengig av teknologi og geografi. Statkraft er imidlertid bekymret over det økende kraftoverskuddet i Norden som delvis kommer som et resultat av elsertifikatsystemet.
• Elsertifikatsystemet vil bringe 26,4 TWh ny kraft inn i det nordiske kraftsystemet i en periode med lav etterspørselsvekst. Økt produksjon av elektrisitet basert på fornybare kilder er en viktig del av klimaløsningen, men da må det samtidig sikres at den nye kraften erstatter fossilt forbruk. Kostnaden for den økte produksjonen betales av forbrukerne og det er viktig for aksepten av systemet at det kan vises til hvordan den økte kraftproduksjonen blir tatt i bruk for å fase ut fossil energi gjennom elektrifisering.
• Det europeiske kvotehandelssystemet (ETS) er det beste og mest effektive verktøyet for å redusere klimautslippene. Det har vist seg at separate mål for fornybar elektrisitetsproduksjon undergraver effekten av ETS som virkemiddel. Statkraft støtter derfor tidligere uttalelser fra Olje- og energidepartementet om at elsertifikatsystemet ikke bør videreføres med nye mål etter 2020.
• Statkraft har sammen med blant andre Energi Norge støttet en avslutning av elsertifikatsystemet ved utgangen av 2020, men har uttrykt bekymring for hva som kan skje med store investeringsprosjekter planlagt satt i drift før 31.12.2020, men som av uforutsette grunner blir forsinket i gjennomføringen og kommer i drift etter 31.12.2020. Dette tok Energi Norge opp i forbindelse med Energi- og miljøkomiteens arbeid med lovforslaget om elsertifikatordningen i 2011. Deres forslag den gangen var å innføre en overgangsordning slik at prosjekter som er planlagt ferdigstilt før 31.12.2020, men som av uforutsette grunner blir forsinket, kan få sertifikater selv om de på grunn av forsinkelsene settes i drift i perioden 1.1.2021 til 31.12.2022 – dvs. med inntil to års forsinkelse.
• Det er betydelige forskjeller i skattesystemet for investeringer i fornybar energi i Norge og Sverige, særlig når det gjelder avskrivningsregler for vindkraftparker. Skatteforskjeller fører til en betydelig favorisering av investeringer i Sverige. Ordningen skulle være teknologinøytral og basert på kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomi. Når to land har felles mål og virkemiddel, bør de også ha likest mulig rammevilkår. Statkraft mener derfor at Norge bør innføre tilsvarende avskrivningsregler for vindkraftutbygginger som Sverige slik at de mest kostnadseffektive prosjektene blir realisert uavhengig av skatt. Alternativt kan man vurdere «grønne avskrivninger» for elsertifikatkraft slik det er skissert i brev fra Energi Norge til Finansdepartementet datert 14. august 2012.