Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
Croatia flag icon
Croatia
Finland flag icon
Finland
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Poland flag icon
Poland
Portugal flag icon
Portugal
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Türkiye flag icon
Türkiye
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Etterundersøkelser – Hitra vindpark

18 feb., 2010

I forbindelse med søknaden om å utvide Hitra vindpark, er det gjennomført flere undersøkelser av hvilke konsekvenser den eksisterende vindparken har hatt på landskap, miljø, friluftsliv og verdiskapning. Påvirkningen fra vindparken er mindre enn forventet, og det er ikke påvist noen spesielt negativ effekt innenfor noen av områdene som er undersøkt.

Hitra II vindpark er planlagt som en utvidelse av den ekisterende vindparken på Hitra i Sør-Trøndelag. Hitra vindpark har i dag 24 vindmøller med en samlet installert effekt på 55 MW. En utvidelse vil kunne gi plass til mellom 15 og 25 nye vindmøller og dermed opp mot en dobling av installert effekt (110 MW).

NVE har fastsatt et utredningsprogram som blant annet legger vekt på at det gjennomføres etterundersøkelser for å belyse de faktiske virkningene den eksisterende vindparken har hatt på miljø, naturressurser og samfunn. Her følger hovedfunnene fra disse undersøkelsene:

FUGL: Det er funnet fem døde havørner i vindparken – én fra 2006, én fra 2007 og tre fra 2008. Det er ikke gjort funn fra 2009, til tross for 24 søk med hund i parken i perioden april-november dette året. Det betyr at det er funnet i snitt 0,06 havørn per turbin per år i Hitra vindpark. Det tilsvarende tallet i Smøla vindpark er 0,1. På Smøla har bestanden av havørn økt siden vindparken ble satt i drift.

HJORT: Under byggingen av Hitra vindpark i 2004, trakk hjorten vekk fra nærområdene, for så å vende tilbake etter byggefasen. Det er ikke meldt om at jaktresultatene har gått tilbake. Tvert imot har veinettet som ble bygget på Eldsfjellet gjort jaktområdene mer tilgjengelige.

KULTURMINNER: Det har ikke vært direkte inngrep med kulturminner under utbyggingen av Hitra vindpark. Før utbyggingen ble det funnet steinalderminner der atkomstveien var planlagt. Traseen ble flyttet slik at man unngikk direkte berøring med funnene.

LANDSKAP: Fotomontasjene som ble laget i 1999 i forbindelse med konsesjonssøknaden, viser noen turbiner høyere i landskapet enn de faktisk ble i virkeligheten. Fagutreder melder at vindkraftverket har påvirket Hitra-landskapet i mindre grad enn forventet.

STØY: I 2005 ble det foretatt støymålinger ved boliger og hytter rundt Hitra vindpark. Resultatene stemte godt overens med de beregninger som ble gjort i forkant av utbyggingen. Generelt opplever ikke beboerne lyden fra vindparken som plagsom. Lydnivået varierer imidlertid med vær- og driftsforhold.

LANDBRUK/SKOGBRUK: Anleggsveien som ble bygget inn til vindparken har hatt positiv effekt på skogbruket i området, i tråd med forventningene fra 1999. Mulighetene for oppdyrking av myr er imidlertid ikke blitt realisert – men potensialet ligger der fortsatt.

FRILUFTSLIV: Eldsfjellets kvalitet som uberørt natur er åpenbart gått tapt. Bruken av fjellet som friluftsområde var imidlertid relativt liten og stort sett lokal både før og etter utbyggingen. Veinettet i parken har gjort området mer tilgjengelig både for syklister og turgåere.

VERDISKAPNING: Byggingen av Hitra vindpark i 2004 kostet vel 480 millioner kroner. De norske leveransene utgjorde 124 millioner kroner, hvorav 70 prosent (87 millioner) ga verdiskapning i Midt-Norge. Lokalt ble det kjøpt varer og tjenester for 29 millioner kroner. Første hele driftsår (2005) hadde lokale interesser rundt fem millioner i inntekter fra parken. Den kommunale eiendomsskatten utgjorde tre millioner kroner og førte til at kommunen kunne utvide tjenesteproduksjonen sin overfor innbyggerne.

Undersøkelsene er utført av Ask Rådgivning, SWECO, Miljøfaglig Utredning, Agenda og Norsk institutt for naturforskning (NINA).