Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
Croatia flag icon
Croatia
Finland flag icon
Finland
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Poland flag icon
Poland
Portugal flag icon
Portugal
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Türkiye flag icon
Türkiye
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Elektrisitet: Økt effekt blir vel så viktig som økt produksjon i fremtidens vannkraftverk

Vannkraftverkene har gjennom mer enn et århundre vært ryggraden i det norske energisystemet og er bygget for å generere elektrisk strøm jevnt og trutt gjennom hele året. Nå blir mange av verkene oppgradert for å kunne levere mye mer kraft på kortere tid – eller gi økt effekt, om du vil. Hvorfor er tidsfaktoren så viktig?

Det meste av den norske vannkraften er regulerbar. Kraftverkene drives av vann fra store magasiner, og el-produksjonen kan justeres opp og ned etter behov ved å justere mengden av vann som slippes gjennom turbinene. I tillegg fins det norske elvekraftverk som produserer på den vannføringen som er tilgjengelig i elven.

Til nå har vannkraften stort sett vært tilstrekkelig til å dekke strømbehovet i det norske markedet gjennom mesteparten av året, støttet av kraftutveksling med de nærmeste nabolandene.

I fremtiden vil ikke dette være nok. Norge trenger mer fornybar energi for blant annet å elektrifisere transportsektoren og gi kraft til ny industri, foruten til eventuell elektrifisering av oljeplattformene i Nordsjøen.  

Jan Petter Haugli
Vice President Electro

Jan Petter Haugli er leder av enheten som arbeider med elektromekaniske spørsmål innenfor kraftproduksjon i Statkrafts forretningsområde Norden.

Kraftlinjer med lysende storby i bakgrunnen
Foto: Shutterstock

Moderne samfunn krever mye elektrisitet. Hvordan kan fornybare energikilder som sol, vind og vann best utnyttes og effektivt samkjøres for å dekke fremtidens behov?

– Det meste av fremtidens fornybare energi vil komme fra vind og sol, noe som gir en mye mer væravhengig og variabel kraftproduksjon enn vi har vært vant til i Norge, sier Jan Petter Haugli, elektroansvarlig i Statkrafts forretningsområde Norden.

– I et kraftsystem må det være balanse mellom produksjon og forbruk. Kraftprodusentene må kunne levere kraft i forhold til behovene hos forbrukere og næringsliv. Med mye mer variabel energi i kraftsystemet kan det lettere oppstå et misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Da trenger vi noe som kan opprettholde balansen og sørge for tilstrekkelig effekt når det ikke blåser eller solen ikke skinner. I andre land kan det være gasskraftverk eller kjernekraft, men i Norge er det vannkraftverkene som er nøkkelen.

Songavatn
Vannmagasinene er vannkraftverkenes batterier, der energi kan lagres for å tas i bruk når det trengs. Bildet er fra Songavatn, et oppstrøms reservoar i Tokkestrengen i Vestfold og Telemark fylke. (Foto: Videoarkivet)

Mer effekt

Ambisjonen er altså ganske drastisk å endre på måten som en del av vannkraftverkene blir styrt på. Oppgaven er ikke lenger å levere en jevn produksjon, men i større grad å være et reservelager når det for eksempel er behov for økt effekt.

Enkelt forklart er effekt et mål på mengden energi produsert per tidsenhet. De fleste vannkraftverkene er i dag designet for å produsere gjennom året med en gitt effekt – et visst antall megawatt (MW). Dersom et kraftverk skal øke effekten, må det gjennom en form for oppgradering eller ombygging.  

– Effektoppgradering handler ikke bare om å levere mer energi, men om raskt å kunne variere levert effekt over kortere tidsrom. I praksis vil det ofte si at kraftverk bygges om for også å kunne stoppes og startes oftere og raskere, sier Haugli.

Hindringer reduserer effekten

Hvilke muligheter fins for å øke den installerte effekten i et vannkraftverk?

Både mengden vann, størrelsen på turbinen og vannfallshøyden kan påvirke effekten, men hva som kan gjøres for å forbedre disse faktorene i hvert enkelt kraftverk, vil variere. I noen kraftverk kan økt effekt oppnås med relativt enkle inngrep, mens andre krever mer omfattende ombygginger.  

Vannfallshøyden, det vil si høydeforskjellen mellom inntaket i magasinet og turbinen, bestemmer vanntrykket og er én nøkkelfaktor. En del gamle kraftverk har vanntunneler som er sprengt ut gjennom fjellet og har fremspring og stein som bremser vannet. Da mister vannet fart og vanntrykket faller på veien ned til turbinen, og den reelle effekten blir mindre enn vannfallshøyden skulle tilsi.

– I slike tilfeller er det mulig å øke effekten noe ved å fjerne hindringer og flaskehalser i tunnelen, sier Haugli.

– En annen mulighet er å bore nye og større tunneler som slipper gjennom mer vann og dermed åpner for å installere større turbiner, men dette er en mer kostbar løsning. Hva som er verdt investeringen, blir en avveining mellom kost og nytte.

Nytt trykkrør i Nedre Røssåga
En rørledning slipper vannet lettere gjennom enn gamle fjelltunneler med bergutspring og steiner. Da kraftverket Nedre Røssåga i Hemnes i Nordland ble oppgradert på 2010-tallet, bygde Statkraft nytt trykkrør for vannet ned til kraftstasjonen. (Foto: Bjørn Grane) 

Pumpekraftverk

Mange vannkraftverk henter vann fra et system av små og store magasiner i ulike høyder over havet. For å øke kapasiteten og beredskapen for effektkjøring er det mulig å pumpe vann fra et lavereliggende magasin til et høyereliggende, når nivået i magasinene faller.

Intuitivt virker dette lite hensiktsmessig, fordi energiregnskapet blir negativt: Det koster mer energi å pumpe vannet tilbake i magasinet enn det du får igjen når du produserer. Økonomisk kan det likevel lønne seg, fordi etterspørselen og prisene endrer seg.

– I perioder der strømprisene er lave og etterspørselen liten, kan man velge å kjøre kraftverket og bruke strømmen til å pumpe vann fra et lavereliggende til et høyereliggende magasin, eller fra utløpet ved kraftverket og tilbake opp i et magasin, sier Haugli.

– Det er også mulig å bruke overskudd fra vindkraft til slik pumping på vindfulle dager der etterspørselen etter kraft er liten. På denne måten blir vannkraftverket et energilager. Når etterspørselen øker, kanskje fordi vinden har løyet, har du reserver i vannmagasinet som kan brukes til produksjon, sier han.

Animasjon av pumpekraftverk
Kan det lønne seg å bruke kraft til å pumpe vann tilbake i høyereliggende reservoarer? Ja, i visse tilfeller kan det være et godt alternativ.

Redesign for effekt

Når gamle kraftverk skal gjennom nødvendig vedlikehold, blir det i tiden fremover mer aktuelt å bygge dem om for økt effekt.

– La oss si at du har et kraftverk med fire like store turbiner. Hvis du reduserer til to, en stor turbin og en mindre, kan den minste turbinen brukes til å sikre minimumsproduksjon, blant annet for å opprettholde minstevannføring, og så kan du produsere med den store turbinen når du har behov for maksimal effekt, sier Haugli.

Et eksempel på en slik ombygging er Nedre Røssåga vannkraftverk i Nordland, som Statkraft bygget om fra seks små turbiner til tre små og en stor. Ombyggingen førte til at den installerte effekten økte fra 260 til 358 MW.

Haugli tror at det ved fremtidige oppgraderinger av norske vannkraftverk vil bli lagt mer vekt på anleggsdesign for å oppnå mer effekt enn bare å se på økt produksjon.

– I et kraftsystem som har et stort innslag av variabel fornybar energi, vil verdien av økt effekt trolig være viktigere enn en eventuell oppgradering for økt produksjon, sier han.

Animasjon av kraftverk med en stor og en liten turbin
Oppgradering med stor og liten turbin kan gi vannkraftverket større fleksibilitet i sammenheng med den variable el-produksjonen fra vindkraftanlegg. Når vindturbinene er i full drift, kan den store vannkraftturbinen og vann i magasinet spares, mens den lille turbinen utnytter vannstrømmen som må til for å holde minstevannføring i vassdraget.

Hastighet viktig

Mye variabel fornybar energi i kraftsystemet vil altså øke behovet for raske effektjusteringer. Det samme gjelder kraftsystemer med stort innslag av "trege" varmekraftverk som kullkraftverk og atomkraftverk.

– Regulerbar vannkraft er det raskeste vi har i dag, men det tar likevel flere minutter å koble et vannkraftverk ut eller inn. Det vil bli mer og mer krevende for vannkraften å justere effekten opp og ned raskt nok, men vi jobber med forskningsmiljøer og leverandører for å designe kraftverk som vil kunne levere på fremtidens behov, sier Jan Petter Haugli.

Statkraft deltar blant annet i forskningsprosjekter som skal forbedre turbiner slik at de tåler å stoppes og startes hyppigere og hurtigere.

– Vi tester også ut drift av turbiner på lav last. Da trenger vi ikke å stoppe og starte turbinen helt, men kan øke effekten veldig raskt, kanskje ned på sekunder, sier Haugli.

I tillegg til en modernisering av turbinteknologi er det også mulig å kombinere effektkjøring med ulike former for batteriløsninger eller «effektbanker» som kan levere mye effekt på kort tid.

– Alt handler om å skape fleksibilitet, sier Haugli. – Utviklingen vi er inne i med stadig større innslag av ikke-regulerbar kraft, skjerper kravene til anleggsdesign. Derfor bygger vi ikke om kraftverkene bare for å møte dagens krav, vi forsøker å tenke langsiktig og forberede oss på hva morgendagen vil kreve.

Forklart av Statkraft – om norsk vannkraft

Vesle Kjela
Explained by Statkraft

Fornybart: Vi får mer ut av vannkraften!

Med økende behov for ren fornybar energi, og høye energipriser, er det mange som spør seg om vi ikke kan få mer ut av eksisterende vannkraftverk. Utbyggingene i Storlia og Vesle Kjela, nord og sør på...

Sol og blå himmel
Explained by Statkraft

Slik virker det: Hvorfor varierer strømprisen så mye?

Strømmen i Norge kommer hovedsakelig fra vannkraft og varierer med vær og vind. Det er vi vant med. Da kan det virke underlig at strømprisene våre skal bli så sterkt påvirket av Europas energisituasjo...

Laks i elv
Explained by Statkraft

Vannkraft: Bedrer forholdene for fisken

Vannkraften er fornybar og fleksibel, og den gir stabil og sikker energi fra lokale ressurser. Men all kraftutbygging påvirker miljøet, og kraftverk og demninger kan ha innvirkning på livet for fisk...

Miljørådgiver Trine Hess Elgersma og HMS-koordinator Børge Austreim fra Statkraft
Explained by Statkraft

Miljøtiltak i vannkraftverk: Hjelper naturen tilbake

Alle vannkraftverk preger landskapet rundt med veier, dammer, rørgater og kraftledninger. I Høyanger skal fjellandskapet repareres for å fjerne avtrykk etter både gamle kraftverk og nye rehabiliteri...

Turbinhjul
Explained by Statkraft

Fornybart: Ny turbinteknologi skal gjøre vannkraften mer fleksibel

De fleste turbiner i vannkraftverk må kjøres på minst 60 prosent av full kapasitet, ellers kan de skades. Nye eller forbedrede turbiner vil vi kunne kjøre vannkraftverkene med mindre last og øke...

Buedam ovenfra
Explained by Statkraft

Vannkraft: Flomkontroll

Klimaendringene gir mer ekstremvær med store nedbørsmengder på kort tid. Plutselige flommer kan forårsake store skader, men vannkraftverkenes magasiner kan spille en viktig rolle som flomvern.

Gjennomslag for trykkrør for nye kraftstasjon ved Nedre Røssåga kraftverk
Explained by Statkraft

Vedlikehold: Sikrer vannkraften evig liv

Godt vedlikehold kan sikre nærmest evig tilgang på ren, fornybar energi fra norske vannkraftverk. Mange av de store kraftverkene ble bygget på 1960-tallet og står nå foran nødvendig rehabilitering og...

Innsiden av Jostedal vannkraftverk
Explained by Statkraft

Maskinlæring: Vil lære kraftverk å snakke

Vannkraftverkene drar på åra. Det betyr kostnadskrevende vedlikehold og store reinvesteringer. Hva om kraftverkene kunne fortelle hva de trengte når?

Gresslidammen
Explained by Statkraft

Vannkraft: Sikker energi i all slags vær

Rekordkald vinter, tidenes tørreste sommer og vårflom på høsten. Hva betyr vannkraftens fleksibilitet i ekstremværets tidsalder? Konsernsjefen i Statkraft forklarer.

Overløp ved Nesjøen dam
Explained by Statkraft

Kan kraftselskapene bestemme strømprisen?

Kraftselskapenes sol- og vindkraftverk gir energi når været tillater det, mens vannkraftverk kan regulere produksjonen mer fleksibelt. Men kan kraftselskapene også påvirke strømprisen?

Fossende vann
Explained by Statkraft

Kraftproduksjon: Vannkraften har en unik verdi

Sol og vind er de fornybare energikildene som øker mest, men de er avhengige av at solen skinner og vinden blåser. Regulerbar vannkraft er den eneste fornybare energikilden som kan produsere etter...

Historier fra vår verden – om norsk vannkraft

Vidar Fossøy
Stories

På jobb: – Vi vil være verdens beste på det vi driver med!

– Det er spennende å stå opp hver dag og sjekke om værmeldingen fra i går stemte, sier Vidar Fossøy, seksjonsleder ved Statkrafts regionkontor i Gaupne. Han er over middels interessert i vær, natur og...

Sigrid Bojesen Fatnes
Stories

På jobb: Tenk hvor heldige vi er som har vann!

Statkraft-hydrolog, fembarnsmor, varaordfører og småbruker Sigrid Bojesen Fatnes gleder seg over enhver vanndråpe som detter ned fra himmelen.

Fossende vann
Stories

Med vannkraft som flomvern

Ekstremvær med styrtregn og ødeleggende flommer er en av konsekvensene av klimaendringer og global oppvarming. Eksempler fra Norge viser at vannkraftanlegg kan bidra til å dempe flomtopper og forhi...

Mann som sveiser
Stories

Stor kraft i små lokalsamfunn

Ringvirkningene er store av Statkrafts norske aktiviteter, særlig vannkraften. Gjennom lokale entreprenører og regionalkontorer skaper selskapet betydelige verdier i distriktene. Og staten får store...

Truende, rød himmel
Stories

Når det unormale blir normalt

Årene med tørke, ødelagte avlinger og skogbranner eller voldsomme skybrudd, flom og jordskred – vil det bare gjenta seg? Klimaendringene har snudd opp ned på alle tradisjonelle prognosemetoder. Hundre...

Torvlapp med planter
Stories

Naturens eget plaster

I høyfjellet i Vinje flytter store maskiner små jordlapper med torv og gress. Så tar naturen over og gjør resten av jobben selv. Det kalles revegetering. Slik blir inngrep i sårbar natur reparert et...