Grønt skifte i norsk industri

Norge ligger godt an i forhold til mange andre land i verden når det gjelder klimaavtrykket fra den kraftkrevende industrien. Det har en enkel hovedårsak, nemlig den rikelige tilgangen på fornybar norsk vannkraft.

Like fullt kan ikke denne naturgitte, fornybare kraften være noen sovepute. Også norsk industri går gjennom et grønt skifte der økt grad av elektrifisering, nye utslippstiltak og bærekraft står på dagsorden.

Statkraft er den største leverandøren av fornybar kraft til kraftkrevende industri i Norge.

– Vår overordnede ambisjon er å utvikle klimavennlige løsninger, blant annet gjennom elektrifiseringen av samfunnet og innenfor industrien. Statkraft skal være en solid partner for norsk industri når det gjelder å levere ren kraft, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør i Statkrafts forretningsområde Vind- og solkraft Europa.

I tillegg til å ha ansvar for Statkrafts satsing på energikilder som vind og sol er ny forretningsutvikling lagt under dette forretningområdet.

Vartdal trekker frem CELSA Nordic som et eksempel på fruktbar innovasjon og godt samarbeid mellom norsk industri og Statkraft.

– Ganske nytt er at vi tilbyr hydrogen, slik at CELSA kan ha en utslippsfri produksjon av armeringsstål. At vi er kraftleverandør til denne typen industri, og at vi har en godt fundamentert relasjon, gjør at vi kan tilby og koble på nye tjenester hele veien. Relasjonen som Statkraft har til sine industrikunder, er ganske unik, forklarer hun.

– Vi forsøker å trekke ny aktivitet og industri til Norge, og da er vår lange erfaring innenfor utvikling av kraftkrevende norsk industri veldig viktig.

I forkant av utviklingen

– Mitt ønske er at vi holder oss i forkant av utviklingen i minst 20 år til, sier Carles Rovira, som tidigere var administrerende direktør i CELSA Nordic med tilhold i Mo i Rana i Nordland, men som i 2021 gikk til en annen lederjobb i Storbritannia i det familieide, spanske stålkonsernet CELSA Group.

I koblingen mellom fornybar energi og industri ligger ikke bare en del av løsningen på klimautfordringene, men også store muligheter for verdiskaping, mener han.

– Noe av motivasjonen er selvfølgelig økonomisk. Du må satse klimavennlig dersom du skal klare å henge med i dagens marked, bekrefter Rovira.

– Behovet for en mer klimavennlig industri presser seg frem og vil bare bli enda større i fremtiden. Vi må altså forberede oss på dette og forsøke å bidra til å gjøre fremtiden bedre, samtidig som vi sørger for å holde oss konkurransedyktige.

CELSA Nordic har gjort flere tiltak for å begrense utslippene fra produksjonen, blant annet ved å gå over til elektrisk drift. På det området har Norge som industriland en kjempefordel: Hele 95 prosent av landets krafttilgang er basert på fornybare energikilder, i hovedsak vannkraft.

Rovira mener også den høye bevisstheten rundt klima og miljø er et stort fortrinn for Norge.

– Kombinert med fagarbeidere og teknologi på høyt nivå gir denne bevisstheten Norge en unik posisjon. Det er allerede gjort en stor jobb med å gå over til elektriske biler i Norge, og nå står bygg og anlegg for tur. Som en av de største produsentene av armert stål er vi absolutt en del av utviklingen, sier han.

Foregangslandet Norge

Også smelteverket Finnfjord AS har et tett samarbeid med Statkraft. Familiebedriften i Lenvik i Troms sysselsetter 145 årsverk og regner seg som en av verdens mest energieffektive og miljøvennlige produsenter av høykvalitets ferrosilisium, som er et viktig råmateriale i stålindustrien.

– Fesil Nord, som bedriften het den gang, ble dannet i 1960 og var et direkte resultat av at Statkraft bygde Innset-kraftverkene ved Altevann i Bardu, forteller administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

– Lignende historier har man over hele landet, der tilgangen til elektrisk kraft har gjort det mulig å bygge opp industri. Statkraft har definitivt hatt mye å si for norsk industri.

I 2008 bestemte Lenvik-bedriften seg for å bli verdens første smelteverk uten CO₂-utslipp. Fire år senere åpnet Finnfjord et anlegg for energigjenvinning av avgassen fra metallproduksjonen, der en dampturbin produserer opptil 340 GWh i året, tilsvarende kraftbehovet til om lag 22.000 husstander.

– I tillegg bruker vi biokarbon i stedet for fossilt karbon, og vi har startet et forsøksprosjekt der vi bruker alger til å fange CO₂. Tanken er å kunne bruke disse algene til laksefôr, slik at man får en dobbel klimagevinst.

Wintervoll mener norsk industri har en fantastisk klimahistorie å vise til, og er sikker på at dette kommer til å fortsette også i fremtiden.

– Norge liker å være et foregangsland, og vi er gode på det også. Derfor ser vi lyst på fremtiden, selv om det finnes utfordringer. Det gjelder å holde seg i forkant av den teknologiske utviklingen.

– Statkraft er en god samarbeidspartner for oss i jakten på stadig mer klimavennlig drift, ikke bare ved å levere miljøvennlig kraft til oss, men også ved å samarbeide på konkrete prosjekter. Blant annet har vi et prosjekt der CO₂ som er fanget fra utslippene fra ferrosilisiumanlegget, blir brukt til å produsere "grønn" metanol.

Spennende å være i front

Carles Rovira håper at Norge, og CELSA, fortsetter i samme spor også i fremtiden.

– Norge bør fortsette å satse på å utvikle teknologi og produksjonsmetoder på samme måte som landet gjorde med oljeindustrien. Det samme langtidsperspektivet man hadde da oljeindustrien vokste frem, bør man ha innenfor andre former for industri i dag, sier CELSA-direktøren.

Birgitte Vartdal understreker at Statkraft føler et ansvar for å være en del av det grønne skiftet, blant annet gjennom å hjelpe norsk industri til å satse på fornybare energikilder.

– Det er veldig spennende at Statkraft kan være i front av utviklingen innenfor fornybar kraft, og vi har fantastiske muligheter og forutsetninger for å være en pådriver også i fremtiden.