Noen isbreer smelter faretruende raskt, andre synes å holde stand. Det er kanskje nok til at folk ikke blir enige om grunnen til og konsekvensene av global oppvarming?
Derfor kan klima være et vanskelig tema å enes om
Hvorfor er det noen ganger så vanskelig å være enig med naboen om hva som skjer med det globale klimaet, og hva klimaendringene egentlig skyldes? Klimapsykologen forklarer.
Verden skal bli grønnere og mer klimavennlig. Sammen skal vi gjennom et grønt skifte, og det kommer til å endre hvordan vi lever, spiser, tenker og snakker sammen.
Vi har kommet langt, men i kampen mot klimaendringene må enda et hinder forseres: Oss selv.
– Vitenskapelig sett vet vi nok om endringene i klimasystemet. Men vi vet for lite om hvordan mennesker reagerer på klimaforskning, og hvordan folk prosesserer det som tross alt er truende informasjon. Med tanke på utviklingen til kloden vår er det jo nettopp det klimaforskning kan virke som; truende informasjon, forteller Per Espen Stoknes.
Han er psykolog, forfatter, entreprenør, miljøengasjert politiker og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI med doktorgrad i økonomisk sosiologi. Og han omtales gjerne som klimapsykologen.
"I psykologien er det et begrep som heter "status quo bias". Kort fortalt går dette ut på at alle mennesker har en preferanse for å holde situasjonen slik den er i dag."
Endringene som skjer
Blant forskere og fagfolk er det bred enighet om at omstilling må til. Vi må tenke nytt og annerledes om våre liv og ressurser for å forhindre de verste utfallene av miljø- og klimaendringene. Det er her grønn omstilling kommer inn, spesielt på områderne mobilitet, mat og bygg.
– På energisiden har vi blant annet begynt å fase ut fossilt drivstoff og gå over til elektrisk, og vi har fokusert på smarte bygg som bruker mindre energi og helst fornybar energi, forklarer Per Espen Stoknes.
Økt fokus på mat og matsvinn, sammen med et skifte over til plantebasert kosthold, er også med på å redefinere våre liv og bruk av ressurser. Du må heller ikke nødvendigvis bli 100 prosent vegetarianer eller veganer for å være med å påvirke.
– Flere og flere skjønner at man ikke trenger å spise kjøtt til frokost, lunsj, middag og kvelds. Det er ikke naturlig, og det er ikke bærekraftig i lengden.
– Ellers ser man i landbruket en trend med å legge om til regenerativt landbruk, der man i stedet for å pløye og bruke kunstgjødsel benytter andre metoder som bygger opp matjorda, sier han.
"Vi føler klimaendringene på kroppen, det har vært mange krevende år den siste tiden."
Per Espen Stoknes, klimapsykolog
Elbiler, elferger og bygg baner vei
Den aller største endringen har kommet innenfor transportsektoren, der det både til lands og til vanns har vært et stort skifte fra fossildrevne til elektrisk drevne kjøretøyer og fartøyer.
– Her har det skjedd mye bra. For noen år siden var det ikke mange som trodde at vi kom til å ha 80 elektriske ferger her til lands i 2022, sier klimapsykologen.
For ikke å snakke om alle byggene som reiser seg eller blir renovert. Stadig flere bygg har miljøsertifisering og strenge krav om ressursbruk og levetid. Helst skal et bygg av dagens standard produsere mer energi enn det bruker i løpet av en periode på 60 år.
– Vi kan nesten si at det har vært en liten revolusjon. Målet er at bygg i dag skal være energipassive eller i beste fall energipositive, påpeker Stoknes.
Ingen ønsker å tape noe...
Kan ikke bare alt være som før, da?
Ifølge Kantars Klimabarometer var klimaendringene det som bekymret nordmenn mest i 2019. Det har neppe endret seg i særlig grad i senere år.
Så hvordan reagerer folk på det grønne skiftet, som jo er en av løsningene på klimaproblemet? Og hvorfor er reaksjonene så mange og noen ganger så kraftige?
– I psykologien er det et begrep som heter "status quo bias". Kort fortalt går dette ut på at alle mennesker har en preferanse for å holde situasjonen slik den er i dag. Dette kan gjøre at man reagerer negativt på endringer på ting man er vant til. Man vil ikke gå bort fra det kjente og kjære, da føler man at man mister noe, forklarer klimapsykologen.
Ingen vil vel miste noe. Eller tape noe. Naturlig nok.
– Si at du investerer 100.000 kroner. Dersom du taper 10.000 på investeringen, blir du dobbelt så sint som du blir glad hvis du hadde tjent 10.000, sier Stoknes og legger til:
– Man reagerer altså dobbelt så sterkt på et tap.
En elektrisk verden: Fornybar kraft og elektrifisering er hovedløsningen for å kutte klimautslipp og motvirke global oppvarming, mener Statkraft og dokumenterer det i årlige lavutslippsscenarioer.
Lær mer: Lavutslippsscenario 2021
Hva kan vanlige folk gjøre?
En interessant studie ble gjennomført blant brukerne av bomringen rundt Stockholm. Folk var veldig lei av køene som oppsto i rushtiden, og myndighetene innførte derfor rushtidsavgift.
Hele 60 prosent av respondentene var negative til avgiften. Det var altså Status quo-biaset som slo inn, blandet med tapsaversjon fordi bomringen kostet mer. Og folk reagerte med magefølelsen før de fikk tenkt seg om. Men da man etter en tid så at køene ble mindre i rushtiden, endret dette seg.
Nettopp dette er en generell utfordring med det grønne skiftet. Folk reagerer med magen før de tenker på hvorfor endringene blir innført, og hva slags effekt de vil ha i positiv retning.
Hva er det så som kreves av oss "vanlige folk", når det gjelder det grønne skriftet?
– Det grønne skiftet krever at du som konsument er villig til å bruke litt mer tid og penger på å finne produkter med et mindre klimaavtrykk, samt at du bruker stemmeretten til å gi beskjed til politikerne. Altså at man stemmer både med lommeboken og ved valg, sier klimapsykologen Per Espen Stoknes.