Modernisering av Nore I og II kraftverk

Ved alternativ 1 øker installert effekt med ca. 220 MW (til totalt 500 MW), og årlig produksjon med rundt 200 GWh. Ved alternativ 2 øker effekten med ca. 50 MW og produksjonen med rundt 150 GWh. 

Produksjon handler om hvor mye strøm som lages i løpet av et år. Effekt er hvor mye strøm kraftverket kan produsere på et bestemt tidspunkt. 

En vanntank kan brukes som eksempel. Mengden vann i tanken bestemmer produksjonen, og ventilen som slipper ut vannet bestemmer effekten. Jo større ventil, jo mer vann kan tappes ut hvert øyeblikk. Slik fungerer det også i et vannkraftverk. Med høyere installert effekt har vi mulighet til å lede mer vann gjennom kraftverket, som igjen betyr at vi kan levere mer strøm når behovet er størst. 

Nei. Ved alternativ 1 vil vi produsere ca. 200 GWh mer enn i dag. Det tilsvarer strømforbruket til rundt 13 000 husstander. I tillegg vil vi levere mer effekt, som det er stort behov for i kraftsystemet. Ved alternativ 2 vil vi produsere ca 150 GWh mer enn i dag. 

All strøm som produseres i Norge selges først i det prisområdet den er laget i. Hvis det er alternativ 1 som blir realisert betyr det prisområde NO5 (Vestlandet). I alternativ 2 betyr det prisområde NO5 og NO2 (Vestlandet og Sørvest-Norge). Statnett styrer hvor mye kraft som kan sendes mellom områdene, og kraftbørsen Nord Pool utveksler strøm dersom det er anledning til det.

Ved alternativ 1 vil utløpet ligge nær dagens utløp for Nore II i Norefjorden (Søre Vrenne). Ved alternativ 2 etableres to kraftverk med utløp nær dagens utløp i Rødbergdammen og i Norefjorden  (Søre Vrenne).

Norefjorden er ikke regulert, det vil si at det ikke er anlegg i utløpet av fjorden som regulerer vannstanden.Norefjorden omfattes heller ikke av en konsesjon, og det er derfor ingen krav til høyeste eller laveste regulerte vannstand.  

Med alternativ 1 vil vannstandenvariere noe mer enn i dag. I daglig drift kan  nivået øke med 30-40 cm sammenlignet med dagens situasjon. 

I flomsituasjon vil det være andre forhold enn driften av kraftverket som vil dominere vannstandsendringene, ogdet forventes derfor ikke endringer i maksimal flomvannstand i Norefjorden. 

Velges alternativ 2, vil vannstandsendringene i Norefjorden være omtrent som i dag.  

I konsekvensutredningen fra Norconsult er det ikke pekt på områder langs Norefjorden som vil bli spesielt påvirket av variasjonene i vannstanden (såkalt pendling) ved alternativ 1. Det er likevel oppgitt fire lavtliggende områder som kan få økt erosjon. Dette vil bli vurdert nærmere i den videre planleggingen. 

Uansett hvilket utbyggingsalternativ som blir realisert, må Statkraft forholde seg til eksisterende reguleringskonsesjonen og manøvreringsreglement, det vil si dagens regler for hvordan vannstanden i Tunhovdsfjorden og Pålsbufjorden styres. Høyeste og laveste regulerte vannstanden blir som i dag, og det søkes heller ikke om endringer i fyllingsrestriksjoner eller minstevannføringskrav. 

Det kan bli noe raskere vannstandssenking i Tunhovdfjorden enn i dag, men de undersøkelsene som er gjort viser at nytt kraftverk med større slukeevne er antatt å ha liten betydning for vannmiljø, fisk og isforhold.  

Nei. Våre beregninger viser at vannstanden i Tunhovdfjorden generelt vil ligge noe høyere enn i dag. Med større slukeevne kan vi raskere ta unna vann ved flom, og det er gunstig for oss å holde høy vannstand i magasinet for størst mulig trykk i kraftverket. 
 
Vannstanden i magasinet påvirkes uansett mest av nedbør og snøsmelting. I tillegg har Nore I og II strenge krav til minstevannføring i Numedalslågen ved Kongsberg/Skollenborg som må oppfylles, og produksjonen i Noreverkene må tilpasses det. 

Vi er kjent med at det er brønner i området. Før anleggsarbeidene vil starte opp planlegges det å etablere overvåkningsbrønner, og etablere beredskap for å erstatte private brønner dersom det blir nødvendig.  

Norconsult foreslår en rekke undersøkelser som inkluderer installasjon av overvåkingsutstyr, kartlegging av brønner og vannkilder, samt at det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for å vurdere eventuelle konsekvenser av grunnvannsdreneringer. Forslagene fra fagutreder er vanlige tiltak som Statkraft vil planlegge for nærmere i en anleggsfase.   

For å begrense påvirkningen på urørt natur har Statkraft lagt stor vekt på å gjenbruke arealer. Vi mener i sum at påvirkning på nye arealer i Nore-prosjektet er begrenset (og akseptabelt?).  

I konsekvensutredningen er det gjort vurderinger av alternativenes konsekvenser på miljø og samfunn. De fleste utredningstemaene er vurdert til «noe negativ» eller «ubetydelig» konsekvens. Terrestrisk naturmangold skiller seg ut med «stor negativ konsekvens» pga. påvirkning på rødlistede arter ved elvetangen mellom Uvdalselvi og Numedalslågen. 

Statkraft har pt. vurdert dette som det mest hensiktsmessige stedet for adkomst for nytt Nore kraftverk (alternativ 1). Vi er gjennom konsekvensutredningen kjent med rødlisteartene i området, og har tilpasset vei og plassering av adkomstportalen for å minske fotavtrykket og inngrepet i rødlistearter.  

Parallelt med at NVE har søknaden til behandling, vil vi vurdere om det finnes alternative til adkomster som er teknisk gjennomførbare, og som ikke påvirker rødlistearter i like stort omfang. Statkraft vil holde NVE orientert i dette arbeidet. 

Tunnelstein er en ressurs, og Statkraft vil alltid vurdere muligheter for å avhende tunnelstein til andre godkjente formål og tiltak. For det volumet der dette ikke er mulig, må tunnelstein deponeres enten varig eller midlertidig. Statkraft har gjennom dialog med blant annet kommunen kartlagt muligheter til hva massene kan brukes til, og vi har fått mange gode innspill.  

Konsesjonssøknaden beskriver et forslag til massehåndtering. Forslaget reduserer behovet for transport og behovet for å ta i bruk urørte områder til massehåndtering, samtidig som det legges til rette for at et større volum av massene kan brukes til andre formål og tiltak. Statkraft vil fortsette dialogen med kommunen og andre som kan ha massebehov, og en endelig plan for massehåndtering vil vurderes nærmere i detaljplanen som utarbeides i en senere fase av prosjektet.   

Tunhovdfjorden har et stort vannvolum, og senkingshastigheten blir fortsatt så lav at endringene vil ha liten betydning for fisk og ferskvannsorganismer. 
 
Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjorde undersøkelser i 2024. De viste at det meste av naturlig rekruttering av ørret skjer i Pålsbustryket, som ligger i motsatt ende av inntaket. Konsekvensutredningen har vurdert konsekvensene for fisk som små. 

Forholdene for røye vil i liten grad bli påvirket. At vannstanden enkelte år blirt lav og kan påvirke gyting, skyldes først og fremst tørrår og det gjeldende manøvreringsreglementet, ikke det nye prosjektet. 

Nei. På grunn av det store vannvolumet og den langsomme senkingshastigheten forventes det ikke store endringer i isforholdene. 

Prosjektet vil sikre Nore og Uvdal kommune som kraftkommune, med tilhørende inntekter og arbeidsplasser. I tillegg vil byggeperioden gi ringvirkninger i form av blant annet behov for overnatting, handel og lokale tjenester. 

Vi jobber aktivt for at lokale entreprenører og bedrifter skal få informasjon og mulighet til å delta når vi bygger ut. Store investeringer vil gi mange muligheter både lokalt og regionalt. Det forventer vi også i Nore-prosjektet. 

Et prosjekt av denne størrelsen kan utløse mellom 1000 og 2000 årsverk i anleggsperioden. Det vil særlig gjelde innen maskin og anlegg, transport, overnatting og andre tjenester. Når prosjektet er ferdig, vil bemanningen ved kraftverket være omtrent som i dag. 

I forbindelse med et slikt prosjekt vil det bli betydelig anleggsvirksomhet. For å redusere transport og belastning på lokalmiljøet, vil Statkraft planlegge for deponiområder så nært tunnelpåhuggene som mulig. Selve planleggingen av gjennomføringen vil spesifiseres i detaljplanen som kommer senere i prosjektet. I utarbeidelsen av denne vil Statkraft holde tett kontakt med kommunen og andre sentrale interessenter. Detaljplanen vil også bli sendt på høring. 

Nore I kraftverk, dvs. bygningen og rørgatene, er statlig listeførte kulturminner. Bygningen er i tillegg vernet etter plan- og bygningsloven. Både rørgatene og bygningen skal derfor bestå også i fremtiden. Statkraft har invitert kommunen til å gi innspill til hva kraftverksbygningen eventuelt kan brukes til etter idriftsettelse av nytt kraftverk.  

Kraftstasjonsbygningen til Nore II kraftverk er ikke et registrert kulturminne, og Statkraft har søkt om tillatelse til å rive bygningen. Statkraft har invitert kommunen til befaring i bygningen slik at kommunen eventuelt også her kan gi innspill til etterbruk som kan tas med i videre vurdering, som et alternativ til å rive.