Rekordhøy produksjon, sterke resultater

• Kraftproduksjonen i første kvartal 2025 var rekordhøy på 21,7 TWh, en økning på 12 prosent fra 19,4 TWh i samme kvartal 2024.  

• Netto driftsinntekter var 15,8 milliarder kroner i første kvartal 2025, sammenlignet med 19,6 milliarder kroner i samme kvartal 2024.  

• Underliggende EBITDA falt til 10,9 milliarder kroner (15,1 milliarder kroner), mens underliggende EBIT falt til 9,0 milliarder kroner (13,5 milliarder kroner).  

• Resultat etter skatt ble 6,8 milliarder kroner (6,8 milliarder kroner).  

• Kraftprisene i Norden falt 21 prosent i kvartalet, og steg 67 prosent i Tyskland, sammenlignet med samme kvartal i fjor.  

• Baltic Cable AB og Equitix inngikk avtale om å kjøpe Greenlink Interconnector, der Statkrafts minoritetsandel er priset til om lag 2,2 milliarder kroner.  

• Statkraft inngikk to nye langsiktige industrikontrakter med Alcoa Norge, med en samlet leveranse på inntil 1800 GWh. 

I første kvartal 2025 startet Statkraft sin utbyggingsplan for norsk vind- og vannkraft. 

• Byggingen av nye Svean vannkraftverk startet, med estimerte investeringer på 1,2 milliarder kroner. 

• Statkraft besluttet å gjennomføre utbedringer og vedlikeholdsarbeider for 0,9 milliarder kroner i tunnelsystemet mellom Blåsjømagasinet og Saurdal kraftstasjon. 

• Statkraft søkte konsesjon for vindkraftprosjektet Moifjellet med en forventet investering på om lag 4 milliarder kroner. 

• 2. mai kunngjorde Statkraft en konsesjonssøknad for oppgradering av Nore vannkraftverk med en forventet investering på om lag 4 milliarder kroner. 

• Statkraft har også hatt betydelig fremdrift på flere norske vannkraftprosjekter, blant annet Alta, Aura og Mår.   

– I begynnelsen av 2025 startet byggingen av nye Svean vannkraftverk – som markerer det første steget i å levere på Statkrafts effektoppgraderings- og moderniseringsprogram i Norge. Vi besluttet også å utbedre tunnelsystemet mellom Blåsjømagasinet og Saurdal kraftverk, og vi søkte konsesjon for Moifjellet vindpark og oppgradering av Nore vannkraftverk. Disse planene vil bidra til at vi kan forsyne industri og husholdninger i Norge med strøm i hundre år til, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft. 

Priser, markedsutvikling og produksjon

Gjennomsnittlig systempris i Norden var 46,0 EUR/MWh i første kvartal 2025, ned 12,3 EUR/MWh fra første kvartal 2024 og opp 14,9 EUR/MWh fra fjerde kvartal. Prisene falt hovedsakelig på grunn av mildt vær og høyere tilsig enn normalt. Prisforskjellene mellom prisområdene økte både i Sverige og Norge, hovedsakelig på grunn av ulik nedbør i nord og sør.

Den gjennomsnittlige spotprisen i det tyske markedet (EEX) var 112,5 EUR/MWh i kvartalet, opp 44,9 EUR/MWh fra samme kvartal i fjor, og opp 9,7 EUR/MWh fra fjerde kvartal. Økningen skyldtes hovedsakelig betydelig høyere europeiske gasspriser, lavere vindkraftproduksjon i Tyskland og økte CO2-priser.

Statkrafts produksjon var 21,7 TWh i første kvartal 2025, 2,3 TWh høyere enn første kvartal i fjor og det høyeste som noen gang er registrert for et enkelt kvartal. Økningen skyldes i hovedsak høyere produksjon i høyprisområder i Norge, samt nye vindparker i drift i Brasil og Spania. Høyere spark spreads (margin mellom kraft- og gasspriser) og lengre perioder med positiv spread førte til økt gasskraftproduksjon. Samlet vindkraftproduksjon var 2,3 TWh i første kvartal (1,7 TWh), mens vannkraftproduksjonen var 18,2 TWh (17,2 TWh).

– Statkraft leverte nok et kvartal med sterke underliggende resultater, til tross for lavere priser. Vi produserte 21,7 TWh, det høyeste som er registrert i Statkrafts historie. Større volumer gjenspeiler vår solide kompetanse innen drift og vedlikehold, styrken i den regulerbare vannkraften, og at de nye investeringene i vindkraft i Spania og Brasil nå begynner å gi avkastning. Bidraget fra energidisponeringen var fortsatt rekordhøyt ved utgangen av kvartalet, med sterke bidrag fra systemtjenester som sikrer balanse i kraftsystemet til enhver tid, legger Vartdal til.

Finansiell utvikling

Underliggende EBITDA var 10,9 milliarder kroner i første kvartal (15,1 milliarder kroner), mens underliggende EBIT var 9,0 milliarder kroner (13,5 milliarder kroner). Resultatene fra energidisponering og kraftproduksjon var sterke. Nedgangen skyldes i hovedsak betydelig lavere kraftpriser, lavere bidrag fra finansiell sikring samt lavere bidrag fra trading og origination.

Norden bidro mest til resultatet med en underliggende EBITDA på 9,1 milliarder kroner (12,7 milliarder kroner). Bortsett fra en reversering av en avsetning som i fjor ga en positiv effekt på 2,6 milliarder kroner, gikk underliggende EBITDA ned med 1,1 milliarder kroner.

Marked leverte en underliggende EBITDA på 0,2 milliarder kroner i kvartalet (1,4 milliarder kroner), hovedsakelig fordi bidraget fra Trading and Origination var lavere enn de svært sterke resultatene i første kvartal 2024. Geopolitisk usikkerhet bidrar til mer utfordrende markedsforhold for både Trading og Origination.

Bidragene fra Europa og Internasjonal økte, hovedsakelig på grunn av nylig kjøpte vindparker og at nybygde kraftverk kom i drift.

Rapportert EBIT var 6,8 milliarder kroner i kvartalet (15,5 milliarder kroner), inkludert -2,0 milliarder kroner i urealiserte verdiendringer fra innebygde euroderivater (sammenlignet med 2,0 milliarder kroner i positive effekter i samme kvartal i fjor).

Til tross for et betydelig fall i EBIT var resultatet etter skatt på 6,8 milliarder kroner, det samme som i tilsvarende periode i fjor. Dette skyldes i hovedsak positive valutaeffekter på 3,1 milliarder kroner under finansposter (-2,7 milliarder kroner). I tillegg bidro lavere skattekostnad til å opprettholde resultatet etter skatt.

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE) for eiendeler i drift i Norden de siste tolv månedene, som hovedsakelig inneholder gamle og avskrevne vannkraftverk til lave bokførte verdier, falt til 24,2 prosent i første kvartal (37,1), hovedsakelig på grunn av betydelig lavere kraftpriser. Avkastning på eiendeler i drift i Europa og Internasjonal var henholdsvis 6,4 og 6,1 prosent. Disse tallene inkluderer ikke poster som forretningsutviklingskostnader og eiendeler under bygging. ROACE for Europa og Internasjonal er samlet sett i tråd med forventningene med mange nybygde og ervervede eiendeler og høyere bokførte verdier.  

Spissing av strategi og tilpasning til markedsendringer

Statkraft besluttet i fjor å spisse strategien, med fokus på færre teknologier og markeder for å bygge skala og styrke konkurransekraft og verdiskaping. Dette inkluderte salg av vind-, sol- og batterivirksomhet i Nederland og Kroatia, vannkraft- og solkraftanlegg i India, samt salg av fjernvarmevirksomheten og å finne nye investorer i biodrivstoffselskapet Silva Green Fuel og ladeselskapet Mer. Statkraft har allerede solgt Enerfins USA-portefølje etter fjorårets oppkjøp av Enerfin, og vil selge Enerfins virksomheter i andre ikke-kjernemarkeder. Disse prosessene pågår.

På grunn av økt usikkerhet i markedet har Statkraft besluttet å stanse utviklingen av nye, grønne hydrogenprosjekter.

Mens de underliggende driverne fortsatt er sterke og energiomstillingen fortsetter, har forholdene i energimarkedene og den geopolitiske situasjonen blitt mer volatil. Statkraft fortsetter å tilpasse seg disse endringene og vurderer strategiske og operasjonelle justeringer i den årlige, strategiske gjennomgangen som presenteres i juni, for å sikre at selskapet skaper høyest mulig avkastning over tid på en bærekraftig måte.

– Når vi i år markerer Statkrafts 130-årsjubileum, har vi et langsiktig perspektiv mens vi navigerer gjennom disse turbulente og usikre tidene. Selv om de geopolitiske utfordringene kan forsinke energiomstillingen, vil den ikke stanse opp. Drivkreftene bak energiomstillingen er sterke, men vi vil tilpasse våre aktiviteter i lys av usikkerheten og at vi har flere lønnsomme fornybarprosjekter enn vi kan finansiere selv. Fremover vil vi prioritere å utvikle en fleksibel portefølje med utgangspunkt i våre konkurransefortrinn, og velge de beste prosjektene å investere i, sier Birgitte Ringstad Vartdal.