Installasjon av et tredje aggregat ved Alta kraftverk
Statkraft har søkt om konsesjon til å installere et tredje aggregat i Alta kraftverk. Kraftverket er allerede tilrettelagt for tre aggregat og prosjektet kan gjennomføres med svært begrensede nye miljøinngrep. Her finner du informasjon om prosjektet, fremdrift og kontaktinformasjon.
Kort om vannkraftverket
Alta kraftverk ble bygget på 1980-tallet og har en helt spesiell plass i norsk vannkrafthistorie, nært knyttet til engasjement for både naturvern og samiske rettigheter. Kraftverket bruker vann fra Virdnejávri og har i dag to aggregater, med mulighet for å installere et tredje. Anlegget ligger rundt 40 kilometer fra utløpet av Altaelva.
Elva samler vann fra store deler av Finnmarksvidda, og de nederste 40 kilometerne er lakseførende. Kraftverket utnytter et fall på 185 meter fra det 18 kilometer lange magasinet Virdnejávri, som i hovedsak ligger i Kautokeino kommune.
Om prosjektet
Hver vår, sommer og høst tappes store mengder flomvann forbi Virdnejávri-dammen som kunne vært brukt til kraftproduksjon. I dag ledes dette vannet ut gjennom flomtunneler, omtrent 200 meter nedenfor dammen. Ved å føre deler av flomvannet gjennom kraftverket i stedet, kan produksjonen av fornybar energi økes med mellom 100 og 150 GWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til mellom 5000 og 7500 eneboliger, eller produksjonen fra 15-20 småkraftverk. Statkraft søker ikke om å endre dagens regler for hvordan vannet i elva reguleres (manøvreringsreglementet), og vannføringen i den lakseførende strekningen i Altaelva forblir som i dag.
I forbindelse med saksbehandlingen vil Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomføre en bred høringsprosess. Får prosjektet konsesjon, vil Statkraft ta stilling til om prosjektet skal gjennomføres. Tidligst mulige ferdigstillelse er anslått til 2030.
Hva vil arbeidet innebære?
- Dam, tuneller og maskinhall er allerede på plass, og det gjenstår kun installasjon av turbin, generator og transformator inne i fjellet.
- Det meste av arbeidet vil skje inne i den eksisterende fjellhallen, og det vil ikke være behov for tyngre anleggsarbeid i fjellet eller nye deponier for overskuddsmasser.
- Å lede mer av flomvannet inn i kraftverket vil føre til redusert vannføring deler av året på den ca. 1800 meter lange strekningen mellom utløpet av flomtunellene (punkt A) og kraftverket (punkt B). Dette er ikke en lakseførende strekning.
- Et nytt aggregat vil ikke endre vannføringen i Altaelva, verken før vannet når dammen eller etter at det har passert kraftverket. Altadammen og vannstanden i Virdnejávri-magasinet vil forbli som i dag.
- Alta kraftverk følger et av Norges strengeste regler for hvordan vannet i magasinet kan brukes, kjent som manøvreringsreglement. Dette regelverket styrer blant annet hvor mye vann som kan tappes og når, for å ivareta både natur og miljø. Statkraft vurderer at et tredje aggregat kan bygges og driftes uten at disse reglene må endres.
Samarbeid og lokal involvering
Alta kraftverk har en helt spesiell plass i norsk vannkrafthistorie, og er nært knyttet til engasjement for både miljø og samiske rettigheter. Med det som bakteppe har vi lagt særligvekt på informasjon og medvirkning i alle faser av prosjektet. Vi har hatt jevn dialog med myndigheter og berørte interessenter, og arrangert åpne folkemøter i Alta og Masi/Mazé. Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) og reinbeitedistriktene er holdt løpende orientert, og vi har allerede inngått avtaler med de mest berørte siidaene om tilpasninger og tiltak om prosjektet gjennomføres.
Prosjektoppdateringer
Presenterte oppdatering på fremdriften i prosjektet og konsekvensutredningen som er gjennomført.
Presenterte oppdatering på fremdriften i prosjektet og konsekvensutredningen som er gjennomført.
Agenda:
- Innledning v/ Regiondirektør Region Nord, Maren Sisilie Joné
- Orientering om prosjektet og veien videre v/ prosjektleder Tor Oxhovd
- Spørsmål og svar
Møtet vil bli tolket til samisk.
Tid: Tirsdag 3. september, 18:00-20:00
Sted: Máze skole
Statkraft ser alltid etter nye muligheter til å utbedre og effektivisere kraftverkene våre, så lenge det er teknisk og økonomisk forsvarlig, og innenfor akseptable miljørammer. Alta kraftverk åpnet i 1987 med en installert effekt på 150 MW og produserer i dag nærmere 695 GWh årlig. Kraftverket har to aggregater, og det ble allerede under planleggingen lagt til rette for et tredje. Siden oppstarten har vi flere ganger vurdert å installere dette, og nå som nettkapasiteten ser ut til å være på plass, er muligheten igjen aktuell. En viktig forutsetning i vurderingen er at vi mener dette kan gjøres med svært begrenset ny påvirkning på natur og miljø.
I kraftverket er det plass til å installere et aggregat på inntil 120 MW. Med et ekstra aggregat kan vi produsere strøm av det flomvannet som i dag slippes forbi kraftverket. Dette kan øke produksjonen med 20 prosent, tilsvarende forbruket til ca. 9000 husstander.
De eksisterende fjellanleggene setter en grense på rundt 120 MW. For å bygge større måtte vi etablert nye og større fjellanlegg, og det er ikke aktuelt.
Et manøvreringsreglement er reglene for hvordan vannstanden i magasinet og vannføringen i elva skal styres. I Alta tok det flere tiår å komme fram til et endelig reglement, som i dag balanserer kraftproduksjon med hensynet til at elva er et nasjonalt laksevassdrag. Vi mener et tredje aggregat kan bygges innenfor disse rammene, og vi vil ikke ta initiativ til å endre reglementet.
I fremtidens kraftsystem i Finnmark er det viktig å kunne justere produksjonen i Alta kraftverk uten at det påvirker vannføringen i Altaelva. Vi søker om å sette inn en ekstra ventil for å sikre at vannføringen holder riktig nivå, også hvis produksjonen varierer. En ventil kan enda bedre sikre at vannføringen i elva forblir riktig hvis produksjonen i kraftverket stopper. Vi søker ikke om noe som innebærer endringer i manøvreringsreglementet, og bruken av ventilen vil være innenfor dagens strenge reglement.
Tidligere har manglende nettkapasitet satt en stopper for et tredje aggregat i Alta kraftverk. Nå har Statkraft fått reservert nok kapasitet i dagens strømnett til å kunne bygge et nytt aggregat uten å måtte vente på den nye 420 kV-linjen til Lebesby. Det betyr at prosjektet kan realiseres selv om linjen skulle bli forsinket.
Utredningen viser at prosjektet har begrensede konsekvenser for natur og lokalmiljø. Vannføringen i Altaelva vil ikke endres, og det er ikke behov for omfattende anleggsarbeid. I byggeperioden vil det være mer trafikk i området, noe som kan påvirke lokalmiljøet i noen grad.
Utredningen viser at prosjektet ikke vil føre til varig økt belastning for reindriftsnæringen når kraftverket er i drift. Det skyldes at tiltaket ikke krever nye arealinngrep av betydning, og at trafikken i området ikke vil øke etter at arbeidet er ferdig.
I selve byggeperioden blir det mer aktivitet og trafikk, og dette kan påvirke reindrifta i området.
Reindriftsdistriktene har fått muligheten til å delta aktivt i arbeidet med konsekvensutredningen for tema reindrift, blant annet for å inkludere deres tradisjonskunnskap. De har også blitt invitert til å kommentere og kvalitetssikre innholdet i konsekvensutredningen i flere runder. Det siste året har de berørte siidaene jobbet sammen med oss for å komme frem til løsninger der begge parter gjør tilpasninger og tiltak for at prosjektet kan gjennomføres. Vi har nå avtaler på plass med de mest berørte distriktene, 23A Válgenjárga og 23C Jalgon, som samtykker til gjennomføring dersom Statkraft får konsesjon.
Altaelva er en av Norges beste lakseelver og har stor betydning for både lokalbefolkningen og næringslivet i regionen. Miljøtilstanden i elva er god, og de strenge reglene for hvordan vannet skal driftes vil videreføres dersom det blir gitt konsesjon til et tredje aggregat.
Vi har hatt løpende dialog med Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI), som forvalter fisket i elva, og har informert dem om planene våre underveis. Det er viktig for oss å sikre at forholdene for laksen blir minst like gode som i dag. Det mener vi er godt ivaretatt i planene som nå er sendt til NVE for vurdering.
Både eiendomsskatt og naturressursskatt, som beregnes ut fra produsert mengde energi (økt GWh), er antatt å øke noe ettersom et nytt aggregat vil øke produksjonen med mellom 100 og 150 GWh pr. år. Samlet økning i eiendomsskatten er estimert til i størrelsesorden 2–3 mill.kr/år, naturressursskatten i størrelsesorden 1–1,5 mill.kr/år for kommunen og 0,25 mill.kr/år for fylket. De største årlige merinntektene til kommunen vil komme i anleggsfasen gjennom lokale kjøp av leveranser og tjenester.
Prosjektet har en ramme på ca. 600 millioner kroner, og erfaring fra lignende prosjekter viser at i størrelsesorden 25–50 % av investeringskostnaden kan gå til lokale og regionale oppdrag. Dette inkluderer mindre mekaniske komponenter, innsatsfaktorer til anleggsvirksomhet, transport, vedlikehold av kjøretøy, brøyting, catering etc.
