Muligheter for vindkraft i Bygland kommune

Nei. Det er ikke tatt noen beslutning om utbygging. Prosessen for vindkraft i Norge tar flere år og innebærer en grundig behandling av alle hensyn.

Første steg er at Statkraft sender inn et planinitiativ til kommunen. Dersom kommunen ønsker å gå videre, kan vi starte arbeidet med utredninger. I denne fasen vil både lokalsamfunnet, grunneiere og andre interessenter få mulighet til å komme med innspill.

Når utredningene er ferdige, blir resultatene lagt frem som del av en konsesjonssøknad. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer deretter hele prosjektet, både fordeler og ulemper, og både lokale, regionale og nasjonale hensyn.

Konsesjon til å bygge et vindkraftverk kan bare gis dersom fordelene ved prosjektet er større enn ulempene det medfører.

Nei. Bygland kommune er ikke juridisk bundet til å gå videre i en planprosess for vindkraft. 

Etter lovendringen i 2023 har kommunen rett til å si nei ved flere formelle beslutningspunkter gjennom hele prosessen. For at et vindkraftprosjekt skal kunne gå videre, må kommunen aktivt si ja i hvert steg. 

Det betyr at det er kommunen, gjennom politiske vedtak, som avgjør om og eventuelt hvordan et prosjekt kan utvikles. Utbygger dekker kommunens dokumenterte merkostnader knyttet til utredningene, men dette gir ingen rett til utbygging. 
 

Nei. Kommunenes rett til å si nei til vindkraft på land, er lovfestet. 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke gi konsesjon til vindkraft på land uten at kommunen har fattet et planvedtak. Regjeringen har også gjentatte ganger bekreftet at det ikke er aktuelt å bruke statlig plan for vindkraft på land. 

Det betyr at et vindkraftprosjekt ikke kan realiseres dersom kommunen ikke ønsker det. 

Bygland er en kommune med gode vindressurser og ligger i en region med forventet økende behov for kraft. Området har god avstand til tett bebyggelse, noe som gir et utgangspunkt for å vurdere vindkraft i området.

Økt tilgang på fornybar kraft kan på sikt bidra til utvikling av næringsliv i regionen. Flere grunneiere har gitt uttrykk for at de ønsker å stille areal til disposisjon, noe som gir kommunen et grunnlag for å vurdere om det er aktuelt å gå videre med en utredning av et mulig vindkraftverk.

Se kartet for å få oversikt over området som Statkraft ønsker å utrede nærmere.

I dette området har Statkraft inngått avtaler med elleve grunneiere som gir Statkraft rettigheter til å utvikle, bygge og drifte vindkraft.

Vi vurderer turbiner som er rundt 220 meter høye, men dette er ikke bestemt. Større turbiner gir mer kraft fra hver enkelt og betyr at vi kan bygge færre totalt. Det reduserer inngrepene i naturen og gjør det enklere å finne gode løsninger for området. 

Et mulig vindkraftverk i Bygland kan bestå av 15–25 turbiner som til sammen kan produsere et sted mellom ca. 350-500Gwh, tilsvarende forbruket til rundt 20 000–30 000 husstander hvert år. 

Det finnes nasjonale grenseverdier for støy fra vindkraftverk. For helårsboliger er grenseverdien 45 desibel i gjennomsnitt gjennom døgnet. Dette betyr at turbiner ikke kan plasseres så nært boliger at grenseverdien overskrides.  

Samtidig kan støy oppleves ulikt fra person til person, og derfor vurderes støyforholdene konkret i hver enkelt utredning, med hensyn til både lokale forhold og dem som bor i området. I Urdehei ligger de nærmeste helårsboligene godt utenfor denne grenseverdien. 

For å gi et bilde av lydnivåer i hverdagen, tilsvarer 45 desibel omtrent svak summing, som fra et kjøleskap. Til sammenligning er en oppvaskmaskin vanligvis rundt 50 til 60 desibel, rennende vann rundt 50 til 75 desibel og en gressklipper rundt 85 desibel. 
 

Av hensyn til flysikkerheten stiller Luftfartstilsynet krav til lysmerking av høye installasjoner. Som hovedregel skal turbiner i randsonen av et vindkraftverk merkes med hinderlys. 

Lysstyrken tilpasses siktforhold, og dag- og nattforhold, men lysene vil kunne være synlige på lang avstand. I flere land tas det i bruk tekniske løsninger som gjør at lysene bare aktiveres når fly nærmer seg. Det pågår dialog med relevante myndigheter om tilsvarende løsninger i Norge.

Det stilles strenge krav til miljøkartlegging før et vindkraftprosjekt eventuelt kan få konsesjon. Hvis kommunen sier ja til å sende en melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kan Statkraft starte arbeidet med konsekvensutredninger. Da undersøker vi hvordan et mulig prosjekt kan påvirke fugleliv, landskap, biologisk mangfold, kulturminner, folkehelse og friluftsliv. Resultatene blir en del av konsesjonssøknaden og gir både kommunen og myndighetene et godt grunnlag for å vurdere om prosjektet bør gå videre.

I alt vi gjør, skal hensynet til natur og mennesker stå sentralt. En eventuell utbygging skal gjennomføres så skånsomt som mulig for natur og lokalsamfunn. Det innebærer grundige feltundersøkelser, risikovurderinger og tiltak for å begrense skade på verdifull natur. Vi er opptatt av å bruke erfaringer fra tidligere prosjekter, og samarbeider tett med fagmiljøer, kommunen og lokalsamfunnet for å finne gode løsninger.

All utbygging innebærer inngrep, og vindkraft påvirker både natur, landskap og mennesker. Hvor store konsekvensene blir, varierer fra sted til sted og avhenger av lokale forhold. 

Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at naturinngrep, endret landskapsopplevelse og opplevelse av støy er blant temaene som må vurderes grundig. Derfor stilles det krav om omfattende konsekvensutredninger før det tas stilling til om et område er egnet for vindkraft. 

Inngrepene ved vindkraftutbygging er i hovedsak knyttet til plassering av turbiner og etablering av adkomstveier.  

Naturen skal tilbakeføres når vindkraftverket tas ut av drift, og Statkraft må stille finansiell sikkerhet for dette for å få tillatelse til å bygge (konsesjon) fra NVE.  

For å stanse og reversere tap av natur har Norge forpliktet seg til FNs naturavtale. I den norske handlingsplanen står det at fornybar kraftproduksjon skal prioriteres over andre formål når naturen først må vike. Dette skyldes at fornybar kraft har større samfunnsverdi sammenlignet med for eksempel nye hyttefelt og alpinanlegg. 

Miljødirektoratet har vurdert at det i Norge kan bygges mer vindkraft på land innenfor akseptable miljørammer, samtidig som hvert prosjekt må vurderes konkret. 

Klimaendringene er samtidig en av de største truslene mot naturmangfoldet. For å begrense global oppvarming, må fossil energibruk erstattes med fornybar kraft. Om lag halvparten av energibruken i Norge er fortsatt fossil, og mer fornybar kraft, inkludert vindkraft, er derfor en viktig del av omstillingen.  

Eventuelle vurderinger i Bygland må veie dette behovet opp mot lokale hensyn til natur og bruk av området.

Nei. Vindkraftverk er midlertidige installasjoner.

Myndighetene stiller krav om at områder tilbakeføres når et vindkraftverk tas ut av drift. Det innebærer blant annet fjerning av turbiner og tekniske installasjoner samt istandsetting av terreng. For å få konsesjon, må Statkraft stille økonomisk garanti for opprydding. 

Et prosjekt av denne typen kan gi betydelige inntekter til kommunen og bidra til sysselsetting, både i utviklings- og driftsfasen. Et vindkraftanlegg med om lag 15–25 turbiner kan gi kommunen årlige inntekter i størrelsesorden 15–25 millioner kroner, og samtidig skape muligheter for leveranser til lokalt næringsliv i både utbyggings- og driftsfasen.

Der det er mulig, legger vi til rette for bruk av lokale entreprenører. Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat og har bygget og driftet kraftverk i Norge i over 130 år, og vindkraft i mer enn 20 år. Vi har som mål å eie og drifte anleggene vi bygger, og er opptatt av at prosjektene våre skal bidra positivt til lokalsamfunnene de er en del av.

Det skal være lett å si sin mening, både underveis og i de formelle høringene. 

Når vi starter formelt planarbeid, vil det komme flere muligheter for å gi innspill, blant annet gjennom høringer og folkemøter. Den første høringen skjer når vi varsler oppstart av planarbeidet. Senere vil det bli flere runder med høringer, både når forslag til plan og søknad er klare. 

Uenigheter og ulike synspunkter er vanlig i større utbyggingsprosjekter, da ofte spesielt i saker om vindkraft. 

Derfor er det så viktig med åpenhet om hva som vurderes, hva som ikke er besluttet, og hvilke roller kommunen, myndighetene og utbygger har. God tilgang på informasjon og tydelige rammer for medvirkning, er viktige forutsetninger for en ryddig prosess. 

Bygland kommune har ansvar for den formelle medvirkningen gjennom planprosessen og avgjør om, og hvordan, et prosjekt eventuelt kan gå videre.  

For Statkraft sin del er vi opptatt av tidlig dialog og prøver å være tilgjengelig for spørsmål og innspill fra lokalbefolkningen og andre berørte. De som ønsker å dele erfaringer, lokale hensyn eller bekymringer, oppfordres til å ta kontakt med prosjekt-gruppa underveis i prosessen.