Muligheter for vindkraft i Bygland kommune
I Bygland kommune vurderer Statkraft muligheten for å etablere vindkraft i området Urdehei. På denne siden deler vi det vi vet nå, hva som skjer videre og svar på vanlige spørsmål.
Dette vet vi nå
Bygland er en kommune med gode vindressurser og som kan være med å gjøre regionen mer attraktiv for nye næringer og bedrifter gjennom å øke tilgjengeligheten av fornybar kraft.
Utredninger av vindkraft i Urdehei har tidligere vært gjort av ASKO. Grunneierlaget har nå valgt å avslutte dette samarbeidet og inngå avtale med Statkraft for den videre utredningen.
Statkraft vil derfor se nærmere på hvordan et mulig vindkraftprosjekt i Urdehei, øst i kommunen, kan utvikles i tett dialog med kommunen og lokalsamfunnet. Flere grunneiere har vist interesse for å stille arealer til disposisjon, og dette gir et godt utgangspunkt for å vurdere om det er aktuelt å gå videre med en utredning av et mulig vindkraftverk.
Hva som skal vurderes videre i Bygland
Vi er i en tidlig fase, og mange forhold må vurderes nøye før det eventuelt kan bli aktuelt å bygge et vindkraftverk i Urdehei. Statkraft vil se på hvordan et mulig prosjekt kan påvirke natur, dyreliv, friluftsliv, naboer og hytteiere. Arbeidet skal gjennomføres på en grundig og åpen måte, i tett dialog med kommunen og lokalsamfunnet.
Villreinhensyn er også en viktig del av vurderingene. Nordøst for Urdehei ligger et nasjonalt villreinområde, og Statkraft vil undersøke om og eventuelt hvordan et vindkraftverk kan påvirke villreinen.
De neste stegene
Første steg er at Statkraft sender et planinitiativ til Bygland kommune. Det markerer starten på det som kalles en planprosess, et system for å vurdere om og hvordan et vindkraftverk kan realiseres.
Et planinitiativ er en forespørsel om å sette i gang planarbeid. Her beskriver vi kort hva tiltaket kan innebære og hvilket område det gjelder. På dette stadiet er det for tidlig å si noe konkret om antall turbiner, høyde eller plassering.
Vi vil vurdere flere ulike alternativer og sammenligne dem for å se hva som gir best balanse mellom hensyn som natur, miljø, dyreliv, kulturminner, kraftproduksjon og lokalsamfunn. Resultater av konsekvensutredningene og innspill fra dialogen med kommunen og lokalsamfunnet vil veilede om hvordan et vindkraftanlegg kan utformes.
Dersom kommunen er positiv til å gå videre med prosessen vil vi starte omfattende utredninger av viktige temaer. Det betyr at kommunen får mulighet til å samle fakta, få svar på viktige spørsmål og sikre et solid grunnlag for å kunne ta en veloverveid beslutning.
Resultatene fra utredninger og innspill fra både kommunen og lokalsamfunnet vil være avgjørende for om området er egnet for vindkraft, og hvordan et eventuelt anlegg kan utformes.
Kommunen avgjør om området kan brukes til vindkraft gjennom en reguleringsplan. Her blir det lagt opp til høringer og åpen dialog, slik at innbyggere og organisasjoner kan komme med innspill før kommunen tar en beslutning.
Samtidig sender vi en søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon, altså tillatelse til å bygge og drive et vindkraftverk. Også i denne fasen blir det høringer og muligheter til å si sin mening.
Dersom både kommunen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir grønt lys, må vi lage en detaljert plan for hvordan et vindkraftverk eventuelt kan bygges, for eksempel hvor turbiner og veier skal ligge, og hvordan vi tar hensyn til natur og omgivelser.
Denne planen må godkjennes før bygging kan starte.
Spørsmål og svar
Bygland er en kommune med gode vindressurser, og området kan bidra til å gjøre regionen mer attraktiv for nye næringer og bedrifter gjennom økt tilgang på fornybar kraft.
Flere grunneiere har sagt at de ønsker å stille areal til disposisjon. Det gir kommunen et grunnlag for å vurdere om det er ønskelig å gå videre med en utredning av et mulig vindkraftverk.
Nei. Det er ikke tatt noen beslutning om utbygging. Prosessen for vindkraft i Norge tar flere år og innebærer en grundig behandling av alle hensyn.
Første steg er at Statkraft sender inn et planinitiativ til kommunen. Dersom kommunen ønsker å gå videre, kan vi starte arbeidet med utredninger. I denne fasen vil både lokalsamfunnet, grunneiere og andre interessenter få mulighet til å komme med innspill.
Når utredningene er ferdige, blir resultatene lagt frem som del av en konsesjonssøknad. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer deretter hele prosjektet, både fordeler og ulemper, og både lokale, regionale og nasjonale hensyn.
Konsesjon til å bygge et vindkraftverk kan bare gis dersom fordelene ved prosjektet er større enn ulempene det medfører.
Det skal være lett å si sin mening, både underveis og i de formelle høringene.
Når vi starter formelt planarbeid, vil det komme flere muligheter for å gi innspill, blant annet gjennom høringer og folkemøter. Den første høringen skjer når vi varsler oppstart av planarbeidet. Senere vil det bli flere runder med høringer, både når forslag til plan og søknad er klare.
Det stilles strenge krav til miljøkartlegging før et vindkraftprosjekt eventuelt kan få konsesjon. Hvis kommunen sier ja til å sende en melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kan Statkraft starte arbeidet med konsekvensutredninger. Da undersøker vi hvordan et mulig prosjekt kan påvirke fugleliv, landskap, biologisk mangfold, kulturminner, folkehelse og friluftsliv. Resultatene blir en del av konsesjonssøknaden og gir både kommunen og myndighetene et godt grunnlag for å vurdere om prosjektet bør gå videre.
I alt vi gjør, skal hensynet til natur og mennesker stå sentralt. En eventuell utbygging skal gjennomføres så skånsomt som mulig for natur og lokalsamfunn. Det innebærer grundige feltundersøkelser, risikovurderinger og tiltak for å begrense skade på verdifull natur. Vi er opptatt av å bruke erfaringer fra tidligere prosjekter, og samarbeider tett med fagmiljøer, kommunen og lokalsamfunnet for å finne gode løsninger.
Et prosjekt som dette vil føre med seg betydelige inntekter til kommunen og arbeidsplasser, både i utviklings- og driftsfasen. I tillegg legger vi til rette for å benytte oss av lokale entreprenører der det er mulig. Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat, vi har bygget og driftet kraftverk i Norge i 130 år og vindkraft i mer enn 20, og har til hensikt å eie og drive de anleggene vi bygger. Vi er opptatt av å sikre at prosjektene våre bidrar positivt til lokalsamfunnene de er en del av.
Kontakt oss
Mina Karina Weydahl
Prosjektleder
Nina Nerbøvik Holand
Pressetalsperson