Muligheter for vindkraft i Åsnes kommune

Sjølisætra er et område med gode vindressurser, og flere grunneiere ønsker å stille arealer til disposisjon. Området ligger relativt langt unna tett bebodd bebyggelse, og terrenget er lett tilgjengelig med skogsbilveier som gir enklere adkomst og reduserer behovet for nye inngrep. I tillegg ligger området utenfor naturvernområder og verdifulle kulturlandskap.  

Samtidig er det flere hensyn og interesser som må utredes nærmere, blant annet skogfinske interesser. Først gjennom en konsekvensutredning og kunnskapsinnhenting kan vi si om Sjølisætra faktisk er egnet for vindkraft. 

Nei. Det er ikke bestemt at det skal bygges vindkraft i Åsnes. Prosessen knyttet til utbygging av vindkraft i Norge tar flere år, og prosjektet må gjennom en lang og grundig konsesjonsbehandling. 

Første steg er at Statkraft sender inn et planinitiativ til kommunen der kommunen beslutter å starte planarbeidet. Planinitiativet for Sjølisætra vindkraftverk ble vedtatt i kommunestyret 15. desember. Statkraft kan nå starte prosessen for å gjøre utredninger, men først skal utredningsprogrammet på høring og besluttes av kommunen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Resultatene fra utredningene vil deretter bli lagt frem for myndighetene som del av konsesjonssøknaden.

NVE gjør så en helhetlig samfunnsøkonomisk avveining av alle fordeler og ulemper ved prosjektet. De vurderer både lokale, regionale og nasjonale hensyn. Konsesjon kan kun gis dersom fordelene ved prosjektet overstiger ulempene det medfører.  

Vindkraftverkene på Innlandet har i dag en totalhøyde på turbinene på ca. 220 meter. Vi vurderer turbiner som har en tilsvarende høyde, eller noe høyere. Større turbiner produserer mer kraft fra hver enkelt turbin, og det gjør at vi kan bygge færre totalt. Det betyr mindre inngrep i naturen og gjør det enklere å finne gode løsninger for området.  

Foreløpig vurderer vi muligheten for å bygge et anlegg på mellom 20 og 40 turbiner, der hver turbin har en ytelse på 5–8 MW. Det vil til sammen kunne gi ca. 150-300 MW og en produksjon på 400-800 GWh, tilsvarende forbruket til 20.000-40.000 husstander.  

Hvordan turbinene vil påvirke landskapet, skal utredes grundig som en del av konsekvensutredningen. Resultatene legges fram for både myndigheter og lokalbefolkning og blir en del av grunnlaget for kommunens beslutning. 

Når vi kommer lenger i arbeidet og vet mer om hvor turbinene kan plasseres, kan vi vise visualiseringer av hvordan et mulig vindkraftverk kan se ut i landskapet. Vi har god erfaring med 3D-modeller der man kan se hvordan anlegget ser ut fra ulike steder i kommunen.  

Det stilles strenge krav til miljøkartlegging i konsesjonsprosessen for vindkraft. Hvis kommunen gir samtykke til å sende melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kan vi starte nødvendige konsekvensutredninger. Da undersøker vi blant annet hvordan prosjektet kan påvirke fugleliv, klima, landskap, biologisk mangfold, folkehelse, kulturminner og friluftsliv. Resultatene blir en del av konsesjonssøknaden og gir både myndigheter og kommunen et solid beslutningsgrunnlag.

I alle våre prosjekter legger vi stor vekt på bærekraft. Utbyggingene skal gjennomføres så skånsomt som mulig for natur og lokalsamfunn. For å få til dette følger vi både norske regler, som NVE nå har strammet inn, og internasjonale standarder for å begrense skade på verdifull natur. Vi bygger på erfaringer fra andre vindprosjekter nasjonalt og internasjonalt, og tar i bruk den nyeste forskningen på vind og miljø. Vi gjør grundige feltundersøkelser og risikovurderinger, og setter inn tiltak for å redusere skade allerede fra tidlig fase. Vi involverer også interessenter underveis, slik at deres innspill blir en del av vurderingen av tiltakene.

Hvordan et vindkraftverk vil påvirke friluftsliv, inkludert skigåing, er et av temaene som skal utredes. Vi vil bistå med å se på hvordan vi kan legge traseen på en slik måte at det er mulig å gå på ski selv om det er et vindkraftverk der. Vi kan også se på muligheter for å legge løypene andre steder.

Erfaringer fra andre vindkraftanlegg er at det er fullt mulig å bruke området til jakt og fiske. 

Iskastrisiko kan oppstå under spesielle værforhold. I perioder hvor dette er aktuelt, vil vindkraftverket dele et iskastvarsel fra dag til dag, slik at det er mulig å følge med på situasjonen. Generelt er det viktig å være klar over at iskastrisikoen avtar vesentlig med avstanden til turbinen.

Isklumper som faller ned fra vindturbinens tårn eller fra en stanset vindturbin, vil normalt treffe bakken rett under vindturbinen. Isklumper som løsner fra turbinblader i bevegelse, kan kastes lenger unna turbinen. Den maksimale kastelengden for iskast ligger normalt på mellom 250 og 300 meter.

Et prosjekt som dette vil føre med seg betydelige inntekter til kommunen og arbeidsplasser, både i utviklings- og driftsfasen. I tillegg legger vi til rette for å benytte oss av lokale entreprenører der det er mulig. Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat, vi har bygget og driftet kraftverk i Norge i 130 år og vindkraft i mer enn 20, og har til hensikt å eie og drive de anleggene vi bygger. Vi er opptatt av å sikre at prosjektene våre bidrar positivt til lokalsamfunnene de er en del av. 

Det er en kostbar og tidkrevende prosess å bygge ut strømnettet, og det er nettselskapene som prioriterer hva som skal oppgraderes og bygges ut først. Dersom det ikke forventes økt strømforbruk eller ny produksjon i et område, er det mindre sannsynlig at nettselskapet gjør store investeringer der.

For at Elvia og Statnett skal starte utredning må et prosjekt være “modent” som i prinsippet betyr at grunneieravtaler må være på plass og kommunen må ha vedtatt et planinitiativ.

Et vindkraftverk på Sjølisætra kan gjøre det mer aktuelt å forsterke nettet i regionen.

Når konsesjonen utløper, skal vindkraftverket tas ned, og det stilles strenge krav til å tilbakeføre naturen så langt det lar seg gjøre. Alle utbyggere plikter å sette av penger etter 12 år ut i driftsperioden dedikert til dette formålet. Dette er et krav i konsesjonen og skal være en garanti for å sikre at det finnes midler til å gjennomføre nedleggelse og tilbakeføring av naturen.

Statkraft har i tillegg forpliktet seg til ikke å sende turbinblader til deponi. I dag finnes andre løsninger, som energigjenvinning og co-prosessering, altså at vi bruker materiale fra bladene i for eksempel sement. Statkraft ønsker en enda bedre utnyttelse av materialene, og det finnes flere teknologier for resirkulering av turbinblader under utvikling.

Planområdet er det geografiske området Statkraft ønsker å utrede nærmere for et mulig vindkraftverk. Statkraft har signert grunneieravtaler som gir rettigheter til å utvikle, bygge og drifte et vindkraftverk. Avtalene dekker majoriteten av grunneierne innenfor planområdet, og vi anser dette arealet som tilstrekkelig for å kunne utvikle et vindkraftverk. Se kartet over planområdet for å se hvilket område vi ønsker å utrede nærmere.

I tillegg har vi avtaler med ytterligere fire grunneiere som gir oss rett til å inkludere deres arealer, men med forbehold om at dette arealet tas ut av planområdet om partene ikke kommer til enighet om avtaler. Det finnes også mindre eiendommer innenfor planområdet der Statkraft ikke har avtaler, men har etablert dialog. Se planinitiativet her for mer informasjon.

Det skal være lett å si sin mening, både underveis og i de formelle høringene. 

Når vi starter formelt planarbeid, vil det komme flere muligheter for å gi innspill, blant annet gjennom høringer og folkemøter. Den første høringen skjer når vi varsler oppstart av planarbeidet. Senere vil det bli flere runder med høringer, både når forslag til plan og søknad er klare. 

Du er også velkommen til å ta kontakt med oss direkte dersom du har spørsmål eller ønsker å dele synspunkter utenom de formelle høringene. Kontaktinformasjon finner du her.