
Havvind
Statkraft utvikler et havvindprosjekt i Irland – North Irish Sea Array (NISA). Bli bedre kjent med arbeidet vårt og finn ut hvorfor havvind er et viktig bidrag til en fornybar og klimanøytral fremtid.
Allerede i 2009 gjorde Statkraft den første investeringen i havvind. Siden da har vi vært involvert i fire havvindprosjekter i Storbritannia som senere ble solgt og er i produksjon i dag. Dette er Sheringham Shoal (317 MW), Dudgeon (402 MW), Triton Knoll (857 MW), og Dogger Bank (5000 MW).
Fakta om havvind
- I 2024 var den globale havvindkapasiteten på 80,9 GW, basert på fullt ferdigstilte havvindprosjekter. Kilde: Global Wind Energy Council (GWEC)
- Norge har en ambisjon om å ha 30 GW havvind innen 2040.
- Norge har en flytende havvindpark i drift på 88 MW
- Norge har ett bunnfast havvindprosjekt i utvikling på 1500MW
Om NISA prosjektet
I Irland har Statkraft ambisiøse planer om å bygge 3 GW fornybarprosjekter innen 2030, og havvind vil spille en viktig rolle for å få det til. I 2023 vant Statkraft tildeling av areal i Irlands aller første havvindauksjon. Dermed skal prosjektet North Irish Sea Array (NISA) utvikles utenfor kysten av Dublin, Meath og Louth. Det vil omfatte 500 MW og skal kunne forsyne inntil 500.000 irske husstander med fornybar energi.
Her kan du lese mer om North Irish Sea Array, havvindprosjektet vårt i Irland
Hva er havvind og hvordan fungerer det?
Veldig enkelt forklart, er havvind vindkraftanlegg som er plassert ute på havet. Deretter finnes det noen tekniske forskjeller. Vi skiller nemlig mellom bunnfast havvind, hvor turbinene står fastmontert på havbunnen, og flytende havvind, der turbinene er plassert på flytende plattformer og forankret til havbunnen. Bunnfast havvind passer best i områder der vanndypet er opptil 80 meter, mens flytende havvind er en god match til dypere vann fra rundt 70 meter til flere hundre.
Vindturbiner produserer elektrisitet ved å omdanne bevegelsesenergi fra vinden til elektrisk energi. Det blåser mye til havs, men havvindturbiner trenger ikke mye for å produsere strøm til deg og meg. De produserer strøm fra både flau bris og full storm. Turbinbladene tilpasser seg vindretningen og styrken, og kan gi jevn produksjon av strøm.
Slik lages elektrisitet fra havvind, steg for steg:
- Bladene på en vindturbin fanger opp vindens bevegelsesenergi. Når vinden blåser, får den bladene til å rotere.
- Når bladene roterer, overfører de kraften til en drivaksel. Drivakselen er som en lang stang som går fra bladene til generatoren i maskinhuset.
- Generatoren omdanner bevegelsesenergi til elektrisk energi.
- Elektrisiteten går deretter i kabler ned gjennom tårnet på vindturbinen før den blir sendt til land og ut på strømnettet og ender opp i hjem, skoler og arbeidsplasser.
- Så lenge vinden blåser, kan vindturbinen lage elektrisitet.
Fordeler med havvind
Hvorfor er havvind viktig? Havvind spiller en betydningsfull rolle i den globale klima- og energiomstillingen og ses på som nødvendig for å nå klimamålet på 1.5C. I tillegg anses havvind for å være mindre konfliktfylt. Havvind kan eksistere side om side med dyr og andre som bruker havet, noe som ofte blir kalt sameksistens. Samtidig gir havvind mulighet for storskala kraftproduksjon.
Veksten i havvind i Europa har gitt mye fornybar kraft og har, sammen med solkraft og vindkraft på land, bidratt til store endringer i den europeiske kraftsektoren.
Vil du vite mer om hvilken rolle havvind vil spille i fremtiden? Les energirapporten vår Green Transition Scenarios
Er du nysgjerrig på hva som er Statkrafts strategi for å bidra til framtidens nullutslippssamfunn? Bli kjent med strategien vår her
Hvordan påvirker havvind strømprisen?
I kraftmarkedet settes prisene basert på tilbud og etterspørsel. Svingninger oppstår når tilgangen på kraft og forbruk endres. Vindturbiner, særlig til havs, produserer strøm nesten hele tiden, og på spesielt vindfulle dager bidrar denne vindkraften til å senke strømprisen.
I Europa utfyller ofte vindkraft, både til lands og til havs, og solenergi hverandre. Når det ikke blåser, skinner ofte solen. I Norge, hvor vi har mye vannkraft, vil vannkraft og havvind utfylle hverandre. På denne måten gir havvind en viktig balanse i kraftsystemet – og bidrar til økt energisikkerhet i Norge og Europa.
Havvind, miljø og sameksistens
Verden trenger mer fornybar energi raskt. Havvind gir mulighet for storskala kraftproduksjon og kan dermed spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslipp. I tillegg bidrar det til lokale jobb-, næring- og industrimuligheter til kystsamfunn, som vi har spesielt mange av i Norge.
Samtidig vet vi at all kraftproduksjon, også havvind, har en innvirkning på miljøet og andre som bruker havet. For havvind er noen av utfordringene og mulighetene:
- Havvindparker kan påvirke andre som bruker havet, for eksempel innen fiskeri, forsvar og transport, men også fritidsbåtliv.
- Innvirkning på biologisk mangfold, fiskearter og områder på havbunnen.
- Vindturbinene kan ha innvirkning på fugl og fisk som ferdes rundt eller forbi anlegget.
I Statkraft jobber vi hele tiden med å kartlegge konsekvenser og finne muligheter for sameksistens mellom havvind og andre som bruker eller bor i havet, og for å redusere eller fjerne annen negativ innvirkning. Det gjør vi gjennom konsekvensutredninger sammen med myndigheter og andre interessenter. Samtidig sørger vi også for å forsterke den positive innvirkningen fra havvind. Det kan for eksempel være gjennom å installere kunstige rev på fundamentene som øker biologisk mangfold av fisk- og krepsdyr og kan gi positiv innvirkning på det lokale økosystemet. I tillegg investerer vi også i forskningsaktiviteter innen fornybar energi som bidrar til å øke forståelsen vår og minimere miljøpåvirkningen fra kraftproduksjonen vår – også fra havvind.
Kontakt oss for mer informasjon

Geir Fuglseth
Pressetalsperson