Med vannkraft som flomvern

Ekstremvær med styrtregn og flom er blant konsekvensene av klimaendringene, men i Norge kan vannkraftanlegg bidra til å dempe flomtopper og begrense skadene.

Nedbør og snøsmelting forårsaker store ødeleggelser hvert år. Når vannmengdene blir for omfattende, rammer det alt fra boliger og næringsbygg til veier, broer og annen kritisk infrastruktur.

Ringvirkningene merkes lenge etter at vannet har trukket seg tilbake, med skader som tar tid å reparere og kostnader som løper langt utover forsikringsutbetalingene.

De siste årene har Norge opplevd flere alvorlige flomhendelser og skred som følge av ekstremvær, snøsmelting og uforutsigbare nedbørsmengder. Hver gang minner det oss om hvor sårbare lokalsamfunn kan være, og hvor viktig det er med forebygging før neste flom kommer.

Flomvern som fokusområde

Mari Langehaug er Statkrafts produksjonssjef for Region Midt-Norge. Hun forteller at flomvern er noe Statkraft jobber kontinuerlig med.

– Flomvern er en integrert del av hvordan vi jobber i det daglige. Gjennom datamodeller og fysiske målinger får vi et estimat på snømengdene i fjellet, og analyser av vær gir oss tilsigsprognoser fra nedbør.

Balansekunst og samspill

Likevel er det ikke vinteren og våren som byr på de største utfordringene. Høsten skaper gjerne større press fordi nedbøren både er kraftigere og mer uforutsigbar.

– Tidligere kunne vi gå inn i senhøsten med nesten fulle magasiner for å sikre nok vann til kraftproduksjon, men nå sørger vi for å ha mer kapasitet nettopp for å fungere som et flomvern når vannmengdene øker. Stormene kommer oftere, og de er kraftigere enn før. Derfor handler det nå mer om balanse. At vi skal ha nok kapasitet uten å risikere overfylte magasiner, sier hun.

Vintrene har også blitt mer uforutsigbare. Tidligere var det vanlig at vinteren var stabil med nedbør i form av snø som først smeltet ved vårsmeltingen. Men klimaendringer er med på å bidra til at også vintrene kan bringe med seg uventet med tilsig.

Vinteren 2025 er et eksempel på nettopp dette som sitter friskt i minnet til Langehaug. I januar og februar opplevde Statkraft to store topper med mye nedbør og smelting og dermed tilsig inn i magasinene.

– Det var nesten som å oppleve to ganger i løpet av vinteren, og det er nokså unormalt. Det setter andre krav til oss når det gjelder flomfare, spesielt når så mye snø kan smelte samtidig.

I slike tilfeller handler det om å være i forkant. Statkraft følger derfor nøye med på værmeldinger, planlegger for opptil to uker frem i tid og setter inn tiltak tidlig når uværet nærmer seg.

– Det kan bety å tappe ned magasinene før nedbøren kommer, slik at det er plass til mer vann. Samtidig koordinerer vi med vedlikeholdsteamene og kontrollsjekker at luker og annet utstyr fungerer som det skal, forklarer Langehaug.

De hyppige høststormene gjør også at flomberedskap ikke lenger er en sjelden øvelse, men en del av hverdagen i Statkraft. Når været blir mer uforutsigbart, krever det også godt samarbeid på tvers av fagmiljøene i virksomheten. Mens markedsavdelingen vurderer pris og produksjonsbehov, har regionene ansvaret for vannstanden og flomfaren i vassdragene.

– Vi samarbeider tett om hvordan vannet skal disponeres best mulig, og balanserer mellom kraftproduksjon, markedsbehov og hensyn til flomvern og sikkerhet. Men sikkerheten går alltid foran alt annet, sier Langehaug.

Statkraft og Røde Kors samarbeider om å styrke den lokale beredskapen, gjennom støtte til lokale hjelpekorps tilknyttet forskjellige kommuner i Norge.

Les hvordan Statkraft støtter miljø- og klimainitiativ.

Sist oppdatert: november 2025