Åpenhetsloven

Åpenhetsloven er en lov vedtatt av Stortinget, som trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.

Årlig redegjørelse i henhold til åpenhetsloven

Etter åpenhetsloven, lov 2021-06-18-99, § 5 er Statkraft forpliktet til å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene selskapet har gjennomført i medhold av lovens § 4. Statkraft har valgt integrert redegjørelsen i årsrapporten, slik loven åpner for i § 5 tredje ledd.

Dette inkluderer de som er uavhengig pålagt å rapportere under Seksjon 3 i loven, med unntak av Skagerak Energi, Fosen Vind DA og Mer Norway AS. De har valgt å oppfylle sine rapporteringsforpliktelser under loven uavhengig av Statkraft AS, gjennom sin egen selskapsrapportering.

Her finner du redegjørelsene (s. 283)

Vi henviser til din e-post datert 25. juni 2025 med spørsmål knyttet til Statkrafts vurderinger av natur og miljø, kulturminner, herunder samiske kulturminner i prosjektet vårt. Som du kjenner til, skal Statkraft søke om konsesjon etter energiloven for å fornye eksisterende 132 kV høyspenningslinje fra Nedalsfoss til Nea transformatorstasjon. I din e-post av 14. juli 2025 presiserer du at informasjonen søkes i medhold av åpenhetsloven og miljøinformasjonsloven. Det henvises også til min e-post 7. november 2025 og påfølgende telefonsamtale tirsdag 11. november. I tillegg mottok vi en e-post fra deg 19. november med presiseringer den 22. november hvor det bes om oversendelse av vurderingene av økonomi, praktiske løsninger, og miljø som lå til grunn for konseptvalg i prosjektutviklingens tidlige fase, særlig hvilke miljø- og bærekrafthensyn som ble tillagt vekt samt hvordan de ble vektet i totalvurderingen. Konkret etterspørres også mandat til selskapet som står for konsekvensutredningen.

Vi takker for din interesse i saken. Vi vil igjen beklage at vi ikke har besvart din henvendelse i henhold til de nevnte lovene. Vi anser at dette brevet svarer ut forespørselen din i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6 og miljøinformasjonsloven § 18, jf. § 16, når det gjelder besvarelsens innhold.

I tillegg vil du finne mer informasjon her: - Selskapets årsrapport 2024 (Statkraft SF på norsk), på side 45 og utover, - På selskapets hjemmesider.

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter og miljøpåvirkning

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter og en føre-var-tilnærming til miljø to grunnleggende prinsipper for internstyring. Disse prinsippene følger av våre leveregler/etiske retningslinjer (Code of Conduct), godkjent av styret. Interne krav-dokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter og biologisk mangfold er også to av fire fokusområder i vår bærekraftstrategi fra 2024 (kun på engelsk), som en viktig del av selskapets overordnete strategi. Der er det en egen pilar på «rettferdig omstilling» (just transition) med konkrete prioriteringer, mål og tiltak, og tilsvarende på biologisk mangfold (begge sider kun tilgjengelig på engelsk).

Vårt arbeid er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer), i tillegg til nasjonalt regelverk, som det norske konsesjonsregelverket. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighets- og miljørisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten og i våre forretningsrelasjoner.

Statkrafts prosess og styring av miljøpåvirkning og miljørisikoer er generelt beskrevet i selskapets årsrapport for 2024, fra side 71. Konsekvenser på lokalsamfunn er beskrevet fra side 144. Generelt om aktsomhetsvurderinger er beskrevet fra side 67, og interessentinvolvering fra side 69.

Kort om prosjektet - Utskifting av 132 kV høyspenningslinje fra Nea transformatorstasjon, til Vessingfoss- og Nedalsfoss kraftverk i Tydal kommune

Dagens 132 kV -linje ble bygd i 1970 for å overføre produksjonen fra Vessingfoss, Nedalsfoss og Sylsjø til utvekslingspunktet med transmisjonsnettet i Nea. Linja strekker seg over 24,6 kilometer og består av 184 tremaster med ståltraverser. Tilstandsrapporter fra 2018 og 2021 konkluderte med at linja er i meget dårlig forfatning, noe som utgjør risiko for brudd på linja, risiko for nedetid for kraftverkene og i verste fall risiko for mennesker og dyr dersom det skjer havari av enkeltmaster.

Terrenget er variert med myr- og bergområder med mindre høydedrag, i utkanten av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark samt Sylan landskapsvernområde. Mesteparten av traseen er relativt utilgjengelig, med begrenset veinettverk.

Prosjektet har vurdert ulike alternative løsninger, inkludert oppgradering av eksisterende linje (konsept 0), ny linje i ny trasé parallelt med dagens linje (konsept 1) samt en kombinasjon av jordkabel, sjøkabel og linje (konsept 2). Følgende kriterier er vurdert ved valg av konsept (i tilfeldig rekkefølge):

Personsikkerhet
Lønnsomhet

Kvalitet for å opprettholde stabil og sikker overføring

Bærekraft, inkludert natur og miljø

Nedenfor redegjøres det for hvilke miljø- og menneskerettighetsvurderinger som har vært gjort så langt.

Vi jobber nå med å ferdigstille rapportene for konsekvensutredningene. Vi ønsker å sende inn konsesjonssøknaden til NVE i Q1 2026. Vår konsesjonssøknad vil redegjøre for hvilke alternativer vi har vurdert og hvilke vi har utredet. NVE vil deretter sende konsesjonssøknaden på offentlig høring og muligens arrangere offentlig folkemøte. Her vil alle få anledning til å uttale seg. NVE kan be om utredning av andre alternative løsninger dersom de mener Statkraft ikke har vurdert gode nok alternativer.

Status på aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter og miljø

Tidlig i prosjekteringen og i arbeidet med designalternativer gjøres det innledende og overordnete vurderinger av påvirkning og konsekvenser for miljø og menneskerettigheter. Minst mulig inngrep, bevaring av natur, samt mulighet for reparasjon av skader er vektlagt i valg av konsept, og vil bli hensyntatt i det videre arbeidet. Dette prosjektet er av en art og størrelse som gjør at det må søkes om anleggskonsesjon fra NVE før arbeidet kan igangsettes. I arbeidet med en konsesjonssøknad arbeides det nå med å få på plass konsekvensutredning for alle relevante temaer for å gå i dybden på prosjektets påvirkning og konsekvenser. Statkraft har engasjert Multiconsult som utreder og oppdraget innebærer å beskrive virkninger for miljø og samfunn, i henhold til NVEs veileder konsesjonssøknad nettanlegg kapittel 5. Naturrestaurering AS er engasjert via Multiconsult for å gjøre utredninger på temaet reindrift. Som det fremkommer vil forhold knyttet til naturmangfold, verneområder, kulturminner, reindrift, forurensning m.v. dekkes av utredningen.

Konsekvensutredningen gjøres for det valgte utbyggingsalternativet, i dette tilfellet konsept 1. Miljø- og sosiale konsekvenser av de ulike konseptene utredes mer overordnet sammenlignet med konsekvensutredninger som gjennomføres etter konseptvalg og i forbindelse med konsesjonssøknad. Av de overnevnte alternativene er oppgradering av eksisterende linje (konsept 0) det alternativet med minst miljø, natur og sosial påvirkning. Tilstandsrapportene og interne vurderinger tilsier derimot at ca. 80 % av 132 kV-linja trenger oppgradering, og det er usikkert hvor lang holdbarhet konsept 0 vil ha. I tillegg vil dette konseptet innebære nedetid for kraftforsyninga i hele anleggsperioden. Når det gjelder personsikkerhet, er dette konseptet antatt dårligst av de tre konseptene.

Konsept 0 og 1 med etablering av ny linje parallelt med den eksisterende vil ha mulige naturkonsekvenser på fugl all den tid linja er i luftspenn. Dette vil nærmere vurderes i konsekvensutredningen. Vår føre-var-tilnærming vil gjelde også her. Anleggsarbeidene vil både for konsept 0 og 1 kunne gjennomføres delvis på vinterstid. Det antas at selve utbyggings- og anleggsfasen vil medføre mindre miljø- og naturpåvirkning fra motorisert ferdsel og arbeider dersom arbeidene utføres når det er snø på bakken enn i andre deler av året. Det vil også lette adkomst for vanskeligere tilgjengelige deler av linja. Det er også lagt til grunn av evakuering ved uhell vil kunne skje raskere, som innebærer redusert risiko knyttet til helse og sikkerhet. Det er likevel vanskelig å gjennomføre alt av anleggsarbeider om vinteren. Konsekvensutredningen vil også omfatte vurderinger av dette.

Når det gjelder konsept 2 med en kombinasjon av jord- og sjøkabel samt ny linje frem til Vessingsjøen reduserer dette alternativet muligheten for vinterarbeid, og det er lagt til grunn en økt sannsynlighet for skader i terrenget som følge av transport og anleggsarbeid. For etablering av sjøkablene vil det være behov for flere riggområder. Den nye linja frem til Vessingsjøen er antatt å øke naturbelastningen gjennom inngrep i et nytt område. Det vurderes at kabel i bakken gir store inngrep i form av gravearbeider og sprenging av fjell for kabeltraseen. Eventuell tilførsel av omfyllingsmasser vil også gi en mulig påvirkning av miljøet og forhold i bakken. For konsept 0 og 1 vil valg av fundamenttype være viktig for å minske nye arealbeslag og naturbelastning.

Det er ikke gjort detaljerte arealvurderinger knyttet til graving i myr for konsept 2 sammenlignet med konsept 1, men det er generelt fokus på å bevare myr på grunn av miljø- og naturkonsekvensene ved å påvirke myrområder. Påvirkning av myr blir vurdert som en del av konsekvensutredningen for konsept 1.

Konsept 2 har utfordringer knyttet til behovet for å sikre kvalitet og opprettholde stabil og sikker kraftoverføring. Dette er begrunnet i at en feil på sjøkabel og jordkabelanlegg vil ta lengre tid å oppdage og utbedre, samt kreve en annen beredskap med tanke utstyr og kompetanse. Retting av feil/mangler kan kreve nye terrenginngrep. Konsept 1 vurderes derfor som bedre enn konsept 2 når det gjelder å opprettholde stabil og sikker kraftoverføring fordi linja er enklere tilgjengelig i luftspenn. Det samme gjelder prosjektets økonomiske sider, da konsept 2 er et dyrere alternativ enn konsept 1.

Prosjektet er vurdert ikke å ha miljø- og naturinngrep som får betydning for menneskerettigheter. Kulturminner, herunder samiske kulturminner vil dekkes av konsekvensutredningen. Naturrestaurering AS skal gjennom oppdraget til Multiconsult, gjøre konsekvensutredningen på reindrift. Det er etablert interresentdialog med Essand reinbeitedistrikt/Saanti Sijte, og vi har frem til nå involvert distriktet tidlig. Utreder har som oppgave å innhente best mulig kunnskapsgrunnlag for å forstå distriktets bruk av prosjektområdet og for da å vurdere prosjektets påvirkning på reindriftas drift i anleggs- og driftsfase.

Når det gjelder spørsmål om estimerte kostnader og interne beregningsmodeller, er dette forhold vi vurderer at faller utenfor informasjonsretten i de respektive lover, da det ikke knytter seg til hverken menneskerettigheter eller miljøinformasjon. Estimerte kostnader vil inkluderes i konsesjonssøknaden. Når det gjelder forespørselen om å få oversendt interne vurderinger og avveining av økonomi, praktiske løsninger, og miljø for valget av konsept, vil dette ikke oversendes. Informasjonsretten i åpenhetsloven og miljøinformasjonsloven er en rett til tilgang på informasjon innenfor lovenes tematiske virkeområde, ikke en rett til innsyn i dokumenter.

Vurderingene av konsept på et veldig tidlig stadium er basert på hypoteser, estimater og skjønn og ikke kun matematiske beregningsmodeller. Kriteriene er i utgangspunktet tillagt samme vekt, men dersom to konsepter får samme ‘score’, vil vi ta et valg basert på en helhetsvurdering. Vi mener at konseptet (konsept 1) som er valgt er det beste etter en slik helhetsvurdering basert på de fire nevnte kriteriene.

We refer to your e-mail of 20 October 2025 inquiring about data on Statkraft's critical mineral supply chains, and specifically about “cobalt used by Statkraft in the manufacturing of wind turbines”. The following is our response to the information requirement pursuant to Section 7 of the Transparency Act, cf. Section 6. Additionally, you will find more information here:

Group Annual Report for 2024 ·
Company website, www.statkraft.com and particularly the section on sustainability in our supply chain

Statkraft's approach to human rights in brief

For Statkraft, respect for human rights is a fundamental principle. Our work on human rights is based on recognised international frameworks, including the UN Guiding Principles on Business and Human Rights and the OECD Guidelines for Multinational Enterprises on Responsible Business Conduct (OECD Guidelines). This means that we undertake due diligence to understand human rights risks and impacts in all parts of our business, and in our business relationships.

These principles are included in our Code of Conduct, approved by the Board of Directors, and our Declaration of Human Rights, signed by the Group Executive Committee. Internal requirements documents set the direction for how we work with this in practice. Human rights are also one of four focus areas in our sustainability strategy.

We recognise that human rights work is complex, difficult and often characterised by dilemmas and priorities. We prioritise our work in line with established principles in the underlying guidelines as mentioned above and the Transparency Act. We are concerned with long-term improvement work and learning lessons along the way, as well as working together with others, e.g. in industry collaboration, to address complex issues. For further information on how we do this related to wind turbines, see below.

Critical mineral supply chains

We acknowledge that critical mineral supply chains are key for several renewable energy technologies, including for wind turbines. Environmental and social risks associated with mining operations as well as processing and other steps in the supply chain can cause harm to ecosystems and communities. Regions and geographies lacking strong governance are most at risks of such impacts. As the end user of a wind turbine product, such as Statkraft, it can be difficult to influence activities like mining which are deep into a

supply chain. As a result, Statkraft takes opportunities for industry cooperation as well as working directly with suppliers (i.e. wind turbine manufacturers) to better understand risks in their supply chains for the products we procure.

Statkraft is engaged in WindEurope, the organisation takes an active role on behalf of the Wind industry on discussions regarding sustainability and related EU policy. More generally, Statkraft has implemented a Supplier Sustainability Programme, an engagement programme, with several key wind turbine manufacturers to discuss sustainability issues in supply chains. Meetings are held throughout the year to improve transparency and share best practice to reduce and prevent negative impacts on people, society and the environment.

Cobalt in the wind supply chain

You requested information about where the cobalt that Statkraft “uses for its turbines is sourced, what country it comes from or who the supplier of this metal is for your company”.

1) Statkraft is not involved in the manufacturing of wind turbines, nor do we source cobalt for wind turbines directly from any supplier. We do procure completed wind turbine products and components for maintenance purposes from several leading suppliers in order to build wind energy power plants in Europe and Latin America.

2) The use of cobalt in the wind turbine products has not been identified as a significant sustainability risk for the wind category:

a. Cobalt is understood to be used in certain permanent magnets in direct-drive type wind turbines.

Statkraft’s has not purchased any direct-drive turbines within the scope of the Transparency Act.
The majority of wind turbines in the Statkraft portfolio have been sourced from Suppliers using gearbox models that do not rely on cobalt-based permanent magnets.

b. Searches reveal that nickel-cobalt has also been the subject of some research as a potential leading-edge treatment for wind-turbine blades.

Our blade experts indicate such treatments are not currently available on the market so Statkraft has not used such treatments.

Due to the above, we are not evaluating the application of the Environmental Information Act upon your request

Mottatt: 11. juli 2025
Besvart: 15. August 2025

Vi henviser til brev av 11. juli 2025 med ytterligere spørsmål til Statkrafts vannkraftprosjekter i Chile, samt etterfølgende epostutveksling med avtale om utsatt svarfrist. Vi henviser også til vårt tidligere svar datert 1. juli 2025 med henvisninger, som beskriver Statkrafts generelle tilnærming til menneskerettigheter samt selskapets vurderinger og tiltak knyttet til vannkraftprosjektene i Pilmaiquén. Våre tidligere svar finnes tilgjengelig på vår hjemmeside. Vi anser, som sist, at dette brevet i kombinasjon med tidligere besvarelser, svarer ut forespørselen i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6.

Innledningsvis ønsker vi å understreke at vi gjennom vårt systematiske og grundige arbeid med menneskerettigheter i Chile, ikke har avdekket faktiske funn hvor Statkraft har forårsaket eller er knyttet til menneskerettighetsbrudd. Statkrafts svar er basert på kunnskap og informasjon tilgjengelig for selskapet til enhver tid. Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, krevende og ofte preget av dilemmaer. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og læring underveis. For mer informasjon, se våre nettsider.

Svar på de enkelte spørsmål:

Som det henvises til i brevet deres, er pliktene i ILO-konvensjon nr. 169 plikter som påhviler stater. Staten er forpliktet til å konsultere og etablere prosesser for deltakelse på minst samme måte som for andre befolkningsgrupper i henhold til konvensjonens artikkel 6. Konsultasjonene skal gjennomføres med formål om å oppnå samtykke. Gjennomføring av konvensjonen er en statlig plikt, ikke en plikt som tilligger selskaper eller overføres til selskaper dersom staten feiler i sin implementering. Dette prinsippet er understreket i de underliggende standardene som beskriver forholdet mellom næringslivet og menneskerettighetene, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og av for eksempel Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Statkraft er gjennom åpenhetsloven og de internasjonale standarder som selskapet frivillig har forpliktet seg til å følge, forpliktet til å respektere menneskerettighetene ved å gjennomføre aktsomhetsvurderinger (Human Rights Due Diligence). Denne prosessen inkluderer en forpliktelse til å gjennomføre interessentdialog. Som nevnt i vårt tidligere svar, er Statkraft enig med NIM i fremstillingen om forholdet mellom den statlige konsultasjonsplikten og selskapers interessentdialog, og vi henviser til tidligere svar med relevante sitater fra NIM.

Begrepet “Informed Consultation and Participation” benyttes i International Finance Corporation (IFC) Performance Standards on Environmental and Social Sustainability. Standard nr. 1 gjelder generelle krav til å vurdere miljø og sosial påvirkning i prosjekter, og standard nr. 7 konkretiserer disse kravene

i prosjekter som kan påvirke urfolk. Sistnevnte bygger på en eksplisitt uttalelse fra IFC om at selskaper må respektere menneskerettighetene, herunder ILO 169, jamfør Guidance Note 7. Særlig for prosjekter utenfor Europa har Statkraft brukt disse IFC-standardene som rettesnor, inkludert for gjennomføring av interessentdialog, i tillegg til å følge selskapets øvrige forpliktelser. Dette var særlig viktig før åpenhetsloven trådte i kraft, men standardene er fortsatt en del av selskapets forpliktelser og et viktig og anerkjent internasjonalt rammeverk.

Statkraft er av den oppfatning at prosessene som er gjennomført er i tråd med selskapets til enhver tid frivillige og lovpålagte forpliktelser. Det vil likevel alltid være forbedringspunkter i slike prosesser, og som beskrevet er selskapet opptatt av kontinuerlig læring. Det henvises også til svaret på spørsmål f. i vårt foregående brev, om hvordan selskapet har oppfylt kravet til interessentdialog med urfolk i sine internkrav.

Der prosjekter har negativ påvirkning på lokalsamfunn, skal Statkraft identifisere relevante og gode avbøtende tiltak i samråd med de lokalsamfunnene som er påvirket. Dette er et avgjørende og viktig skritt i gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger. Når lokalsamfunn består av sårbare grupper, som ur- og stammefolk, må det vurderes om det er nødvendig å gi støtte til slike lokalsamfunn for at de kan settes i stand til å delta på en god og formålstjenlig måte i dialogprosessene. Dette følger av internasjonal og nasjonal veiledning, se for eksempel overnevnte rapport fra NIM og OECDs veiledere. Statkraft gjør vurderinger i hvert enkelt prosjekt knyttet til behovet for å gi slik støtte, både internasjonalt og i Norden. Vi er ikke enige i at dette i seg selv innebærer en interessekonflikt, men at det er viktig at prosessene gjennomføres på en åpen, tillitsfull og proporsjonal måte.

Statkraft har internkrav om håndtering av støtte til lokalsamfunn og (faktiske og/eller oppfattede interessekonflikter), inkludert i våre etiske retningslinjer vedtatt av selskapets styre. Prosessen for å komme frem til en tiltaksplan («community relationship»-plan) og gjennomføringen av den er nærmere beskrevet i vårt brev til Norsk Folkehjelp fra mars 2023 tilgjengelig på vår hjemmeside.

Statkraft i Chile gir støtte og bidrag til lokalsamfunn både gjennom prosessen for aktsomhetsvurderinger (inkluderer avbøtende tiltak og støtte for å sikre informert deltakelse i interessentdialogen) og gjennom et bredere program for sosiale investeringer forankret i selskapets “Positive Impact Strategy” basert på FNs rammeverk for bærekraftmål (Sustainable Development Goals (SDG)). Under dette programmet er det ingen individer som mottar støtte eller direkte økonomiske overføringer fra Statkraft i Chile. Alle bidrag og tiltak er derimot rettet mot det kollektive og fellesskapets beste innenfor rammene av de fire pilarene i selskapets Positive Impact Strategy; i) trening og utdanning, ii) fornybar energi, iii) klimaforandringer og iv) urfolks kultur og kulturarv («heritage»).

Ettersom bidragene og tiltakene er identifisert i samråd med de berørte lokalsamfunnene, er det også slik at det er de lokalsamfunnene som har bidratt i denne dialogen som tilgodeses av støtten og tiltakene. Det er med disse lokalsamfunnene selskapet har fått til avtaler om slik støtte basert på internasjonale menneskerettighetsstandarder for næringslivet samt formålstjenlig og tillitsbasert interessentdialog. Det betyr ikke at andre lokalsamfunn, som til nå ikke har ønsket å delta i en dialogprosess er avskrevet fra å motta tiltak og støtte senere, men selskapet er avhengig av å få til en

formålstjenlig og tillitsbasert dialog for å identifisere avbøtende og positive bidrag i samarbeid. Denne døren vil ikke være lukket for lokalsamfunn som til nå ikke har ønsket dialog.

Avtalene som er inngått beskriver eksplisitt at bidrag og tiltak fra Statkraft ikke er betinget av deltakelse i offentlige konsultasjoner med statlige organer i Chile. Støtten fra Statkraft som vurderes, følger for øvrig like kriterier, både for dem som deltar i de offentlige konsultasjonene og for dem som ikke gjør det. Videre, hverken autonomien eller posisjonen til lokalsamfunnene i konsultasjonene, dialogen og/eller forhandlinger osv. pålegges noen begrensninger som følge av avtale om tiltak eller støtte fra Statkraft.

Mottatt: 22. januar 2025
Besvart: 12. februar 2025

Det henvises til din e-post datert 22. januar 2025 med spørsmål om Statkrafts vurderinger av bruken av eventuelle konfidensialitetsklausuler i avtaler med ansatte eller tidligere ansatte opp mot ytringsfriheten. Takk for din interesse for dette. Nedenfor følger vår redegjørelse i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6. I tillegg vil du finne mer informasjon om vår tilnærming til menneskerettighetsvurderinger og prioriterte forhold knyttet til egne ansatte inntatt i selskapets årsrapport 2023 og våre hjemmesider. Selskapets årsrapport for 2024, som publiseres 5. mars, vil inkludere den årlige redegjørelsen under åpenhetsloven og rapportering etter de nye reglene for bærekraftsrapportering.

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter et grunnleggende prinsipp. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner.

Disse prinsippene er inkludert i våre leveregler (Code of Conduct), godkjent av styret, og vår prinsipperklæring om menneskerettigheter, signert av konsernledelsen. Interne krav-dokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter er også ett av fokusområdene i vår bærekraftstrategi. Denne er lagt ut i sin helhet på våre hjemmesider (kun engelsk https://www.statkraft.com/sustainability/sustainability-strategy/).

Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, vanskelig og ofte preget av dilemmaer og prioriteringer. Vi prioriterer vårt arbeid i tråd med etablerte prinsipper i de underliggende retningslinjene som nevnt over og åpenhetsloven. Vi er opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis, samt å jobbe sammen med andre f.eks. i industrisamarbeid for å adressere komplekse problemstillinger. For mer informasjon, se våre nettsider, inkludert hvordan vi arbeider med dette opp mot egne ansatte: https://www.statkraft.no/barekraft/vare-forpliktelser/menneskerettigheter/

Kort om Statkrafts forståelse av ytringsfriheten

Ytringsfriheten som grunnleggende menneskerettighet følger både av Grunnloven § 100, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19. De to sistnevnte er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Ytringsfriheten er, i likhet med enkelte andre menneskerettigheter, ikke absolutt og kan begrenses hvis bestemte vilkår er oppfylt. Blant annet må en eventuell begrensning være hjemlet i lov eller ulovfestet rett og være nødvendig og forholdsmessig. I næringslivet vil det være flere ulike rettslige grunnlag for å begrense hva ansatte og tidligere ansatte kan si eller videreformidle, herunder personopplysninger, informasjon omfattet av forretningshemmeligheter, konkurranserettslige skranker og lojalitetsplikten. For Statkraft gjelder også informasjon om krafts- og markedssensitive forhold, informasjon underlagt sikkerhetsloven og beredskapsforskriften mv. (ikke uttømmende liste). Det kan også avtales begrensninger i tråd med avtalefriheten, og det er særlig her det er påkrevet å foreta nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderinger opp mot ytringsfriheten, samt at en arbeidsgiver må være seg bevisst styrkeforholdet mellom partene og at det skal være reell avtalefrihet.

Statkrafts praksis tilknyttet konfidensialitet og vurderinger opp mot ytringsfriheten

Statkraft har nedfelt et prinsipp og generelt krav om å beskytte taushetsbelagt informasjon i våre leveregler. Disse er tilgjengelige på våre hjemmesider. Utover dette gjelder det generelle regler om taushetsplikt om konkrete forhold som den ansatte får informasjon om gjennom stillingen i virksomheten, som kraftsensitiv og/eller markedssensitiv informasjon, informasjon som kan påvirke sikring av fysiske anlegg, personer eller IT-infrastruktur, forretningshemmeligheter (tilhørende Statkraft eller forretningsforbindelser), anskaffelser, varslingssaker o.l. For ordens skyld presiseres det at listen ikke er uttømmende, men eksemplene er representative for den typen informasjon den ansatte er pålagt taushet om. Taushetsplikten for slik informasjon gjelder også etter at ansettelsesforholdet utløper fordi det er tungtveiende hensyn som taler for at taushetsplikten må være tidsubegrenset i de nevnte tilfellene. For stillinger med tilgang til særlig sensitive opplysninger kan det være behov for en egen taushetserklæring, for eksempel tilknyttet oppkjøpssituasjoner, eller etter opphør av ansettelsesforholdet der stillingen og lovverket krever det. Vi har vurdert det slik at våre begrensninger er i tråd med gjeldende lovverk og forholdsmessige vurdert opp mot våre ansattes ytringsfrihet.

Det finnes også retningslinjer som tydeliggjør at ansatte ikke skal uttale seg på vegne av selskapet i sosiale medier og lignende med mindre stillingen tilsier noe annet (for eksempel ledere, ansatte i kommunikasjonsavdelingen, samfunnskontakter mv.). Vi ønsker å understreke at dette reglementet ikke begrenser ansattes rett til å uttale seg på vegne av seg selv eller inneha politiske eller andre verv i privat egenskap.

Særlig om bruken av sluttavtaler og konfidensialitet

Utover de generelle konfidensialitetspliktene som er beskrevet over, og som også vil gjelde etter avsluttet ansettelsesforhold, vil det i enkelte tilfeller inngås sluttavtaler med ansatte. Statkraft bruker primært sluttavtaler for to hovedkategorier; i) der selskapet gjennomfører et større nedbemanningsprogram og ii) der arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om å avslutte et ansettelsesforhold. Når det gjelder sistnevnte er det vanlig at den ansatte gis tilbud om betalt juridisk bistand rundt en slik avtale (forhandlingene av den og innholdet i den). Den ansatte vil også ha betenkningstid, og i de fleste tilfeller ha et eget behov for og ønske om konfidensialitet. Dersom det avtales konfidensialitet, vil den være knyttet til avtalens innhold og informasjonsdeling om bakgrunnen for avtalen. Statkraft benytter ikke klausuler som regulerer hvordan partene skal uttale seg om hverandre. Den setter heller ingen begrensninger på å dele nødvendig informasjon om innhold i avtalen med myndighetsorganer (eksempelvis skatteinnberetning, NAV, mv.).

Når det gjelder større nedbemanningsprogrammer, vil det være en større prosess og flere involverte parter for å sikre en legitim og korrekt prosess, herunder drøftinger med tillitsvalgte, informasjon i allmøter eller informasjonsmøter, osv., samt varsling av eksempelvis NAV i henhold til regelverket og varslingsplikt om masseoppsigelse. Dersom det er behov for konfidensialitetsklausuler i sluttavtaler som kommer ut av en slik prosess (enten fra arbeidstaker eller arbeidsgiver), vil innholdet tilsvare det som er beskrevet i avsnittet over og den ansatte vil ha tilgang på nødvendig bistand ved behov. Det er et behov for å konkret vurdere i hvert enkelt tilfelle lovligheten av konfidensialitet i sluttavtaler, som en avtalerettslig begrensning av ytringsfriheten.

Vi mener således at vår praksis ligger innenfor de rammene som ytringsfriheten oppstiller og gjenspeiler de pliktene som følger av lovverket. Samtidig har vi et kontinuerlig og bevisst forhold til bruken og nødvendigheten av krav om konfidensialitet, spesielt i sluttavtaler.

Mottatt: 10. desember 2024
Besvart: 20. desember 2024

Det henvises til deres e-post datert 10. desember 2024 med spørsmål knyttet til Statkrafts aktsomhetsvurderinger i Chile generelt, og i relasjon til vannkraftprosjektet Los Lagos spesielt. Takk for din interesse for dette. Vi besvarte en henvendelse fra Norsk Folkehjelp i mars 2023 med vesentlig samme spørsmål. Svaret vårt finnes tilgjengelig på vår hjemmeside. Vi vil i det følgende gi oppdatert og kompletterende informasjon for å besvare dine spørsmål. Vi anser at dette brevet i kombinasjon med informasjonen fra mars 2023 svarer ut forespørselen i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6.

I tillegg vil du finne mer informasjon her:

Selskapets årsrapport 2023, på side 70 og utover,
Kvartalsrapport Q3 2024, på side 7, og
På selskapets hjemmesider (på engelsk og på spansk).

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter et grunnleggende prinsipp. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer). Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner.

Disse prinsippene er inkludert i våre leveregler/etiske retningslinjer (Code of Conduct), godkjent av styret, og vår prinsipperklæring om menneskerettigheter, signert av konsernledelsen. Interne krav-dokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter er også ett av fire fokusområder i vår bærekraftstrategi.

Innledningsvis vil vi nevne at vi gjennom vårt systematiske og grundige arbeid med menneskerettigheter i Chile, ikke har avdekket faktiske funn hvor Statkraft er knyttet til menneskerettighetsbrudd. Vi har derimot avdekket flere menneskerettighetsrisikoer, som nevnt nedenfor, og jobber derfor forebyggende. Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, krevende og ofte preget av ulike dilemmaer. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis. For mer informasjon, se våre nettsider.

Kort om Statkraft i Chile

Vannkraftverkene La Confluencia og La Higuera, som ligger i O’Higgins-regionen sentralt i Chile, er eid av selskapet Tinguiririca Energia som Statkraft eier halvparten av. Statkraft har ikke operasjonell kontroll over selskapet, men jobber med ansvarlighet og bærekraft gjennom styret. Vi går ikke nærmere inn på dette i denne redegjørelsen.

I 2015 kjøpte Statkraft Chile selskapet Empresa Eléctrica Pilmaiquén. Oppkjøpet inkluderte Rucatayo, et vannkraftverk i drift, samt to vannkraftprosjekter under utvikling; Osorno og Los Lagos. I 2019 annonserte selskapet oppstarten av bygging av Los Lagos-prosjektet på grensen mellom regionene Los Ríos og Los Lagos. I 2021 tok selskapet den endelige beslutningen om å ikke gjennomføre Osorno-prosjektet. Denne beslutningen ble offentliggjort i januar 2023, og tilbakeføringen av landområdene til de berørte urfolkssamfunnene startet. I desember 2024 er Los Lagos-prosjektet cirka 95% ferdigstilt. Prosjektet ligger i nærheten av Rucatayo, og Statkraft Chile har sett verdien av å jobbe med sosial aksept og dialog med lokalsamfunnene for begge de to anleggene samtidig. Fokuset har vært på å skape verdier både for lokalsamfunnet og selskapet, i tråd med Statkrafts styringssystem; The Statkraft Way.

Utbygging av vannkraftprosjekter i det sørlige Chile er utfordrende på grunn av underliggende historiske konflikter og spenninger i regionen knyttet til land og urfolksrettigheter. Derfor har åpenhet, tillitsbygging og samarbeid vært viktige prinsipper for Statkraft. Selskapet har jobbet langsiktig for å utvikle prosjektet samtidig som man har utvist respekt for og tatt høyde for lokalsamfunnenes interesser, behov og verdenssyn.

I tillegg til de nevnte vannkraftprosjektene, utvikler Statkraft vindkraft i Chile. I 2019 kjøpte Statkraft selskapet Torsa Chile S.A, et porteføljeselskap med tre vindkraftprosjekter på til sammen 115 MW, som etter oppkjøpet skiftet navn til Statkraft Eolico. Disse prosjektene ble ferdigstilt og satt i drift i 2024: Statkraft åpner tre vindparker i Chile.

Statkrafts overordnete organisering og tilnærming til aktsomhetsvurderinger i Chile

Av 135 ansatte i Chile arbeider ca. 15 med bærekraftspørsmål, herunder sosial bærekraft og menneskerettigheter. 10 ansatte jobber med helse, sikkerhet og sikring. Arbeidet med bærekraft og menneskerettigheter er organisert under ansvarlig for juridisk og regulatorisk, som rapporterer til landsjefen når det gjelder spørsmål om bærekraft (miljø og tillatelser, sosial bærekraft og samfunnskontakt (ENG: ‘community affairs’)). På anleggene, både i drift og under bygging, er det egne team som jobber operasjonelt med disse temaene i nær kontakt med landkontoret og lokalsamfunnene.

Statkraft Chile har satt ned en egen menneskerettighetskomite. Denne komiteen leder gjennomføringen av det lokale menneskerettighetsprogrammet. Dette inkluderer tiltak og anbefalinger fra selskapets aktsomhetsvurderinger, se nedenfor. I tillegg til å følge konsernets retningslinjer og krav, er det utviklet lokale prosedyrer knyttet til menneskerettigheter, inkludert revisjoner, for å ivareta lokale risikofaktorer og forhold.

Generelt er vår risikostyringsprosess selskapsfokusert, all den tid den fokuserer på risikoer til selskapet og ikke risikoer knyttet til mennesker. Denne styringsprosessen er derfor styrket gjennom egne aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter, inkludert anstendige arbeidsforhold. For eksempel, ble det i januar 2023 innhentet en ekstern landrapport om iboende menneskerettighetsrisikoer i Chile, som deretter ble diskutert i en risikoworkshop med det lokale lederteamet og øvrige relevante funksjoner, slik som innkjøpsansvarlige m.fl., for å avklare konkrete risikofaktorer knyttet til vår egen virksomhet. Den årlige risikohåndteringsprosessen inkluderer evaluering av disse risikoene og eventuelle nye risikofaktorer, samt status på tiltaksplanene.

Ved årsskiftet 2022/2023 ble det også gjennomført en gjennomgang av selskapets aktsomhetsvurderingsprosess knyttet til Los Lagos-prosjektet ved hjelp av det internasjonale konsulentselskapet, Environmental Resources Management (ERM). Deretter, i perioden juni til desember 2023 gjennomførte Statkraft Chile en fornyet aktsomhetsvurdering av Los Lagos-prosjektet ved hjelp av en anerkjent lokal tredjepart, Centro Vincular-PUCV. Resultatene fra disse eksterne rapportene førte til oppdateringer av risikoene (potensielle negative konsekvenser) i selskapets risikosystem og en rekke forbedringstiltak, som menneskerettighets-komiteen jobber med å gjennomføre.

Fremtredende risikofaktorer, såkalte ‘salient issues’, selskaper jobber aktivt med er:

Helse og sikkerhet
Sikring
Mangfold, inkludering og ansattes tilfredshet på jobb
Arbeidere i leverandørkjeden
Påvirkning på lokalsamfunn, inkludert urfolk
Miljøpåvirkning og dets konsekvenser på mennesker

I det følgende vil vi beskrive disse risikofaktorene og våre tiltak for å adressere dem. Det er ikke avdekket faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i Chile. Redegjørelsen baserer seg derfor på risikoer der det er potensiale for negative konsekvenser.

Helse og sikkerhet

I Statkraft Chile, som i resten av Statkrafts virksomhet, er helse og sikkerhet høyt prioritert. Målet vårt er at alle som jobber for Statkraft kommer trygt hjem hver dag. Arbeidet er forankret i vår visjon om å sikre en trygg og sunn arbeidsplass uten personskader. Vår tilnærming begynner med omfattende risikovurderinger, inkludert menneskerettighets-perspektiver, og sikrer at våre handlinger er i tråd med vår visjon. Våre tiltak bygger på en risikobasert tilnærming med fokus på høyrisikoaktiviteter og retningslinjer for sikkerhetsatferd definerende for en god, trygg helse- og sikkerhetskultur og atferd. Dette arbeidet inkluderer våre anlegg, hvor arbeidet følges opp av operasjonelt tilstedeværende personell. Flere detaljer om vår tilnærming til helse og sikkerhet finnes i vår årsrapport for 2023, fra side 66.

Sikring

Statkraft i Chile overholder de frivillige prinsippene for sikkerhet og menneskerettigheter (Voluntary Principles for Security and Human Rights), og sørger for at sikringspraksisen lokalt er i samsvar med menneskerettighetsstandarder. Dette inkluderer eksplisitte avtaleforpliktelser fra private sikringsleverandører, årlig opplæring for sikringspersonell, klare prosedyrer for rapportering av eventuelle menneskerettighetsbrudd, og årlige gjennomganger av sikkerhetspraksis og overholdelse. Tiltakene reduserer risikoen knyttet til både egne ansattes sikkerhet, sikring av anleggene, men også nærsamfunnet og interessenter. Tilnærmingen er innlemmet i Statkrafts overordnede menneskerettighets-strategi i Chile.

Mangfold, inkludering og ansattes tilfredshet på jobb

For å redusere risiko knyttet til diskriminering, trakassering og psykososialt arbeidsmiljø, har Statkraft Chile gjennomført en såkalt psykososial risikoprotokoll bestående av tverrgående initiativer innenfor følgende tolv dimensjoner: Arbeidsbelastning og innhold, utviklingsmuligheter, autonomi, forutsigbarhet, sosial støtte, ledelseskvalitet, vold og trakassering, m.v. I tillegg har vi gjort tiltak for å etterleve den såkalte Karin-loven, som trådte i kraft i Chile i 2024, for å forhindre og håndtere trakassering, vold og diskriminering på arbeidsplassen, samt sikre et tryggere, bedre og sunnere arbeidsmiljø for alle. Statkrafts generelle tilnærming til mangfold og inkludering er omtalt i selskapets årsrapport for 2023, side 76.

Statkraft har forpliktet seg til å betale levelønn[1] til alle ansatte, og alle som jobber på våre anlegg, inkludert i utbyggingsprosjekter. I en gapanalyse gjennomført i 2023 ble det ikke identifisert noen gap for egne ansatte opp mot levelønn i Chile.

Leverandørkjeden

Statkraft Chile sin innkjøpspraksis er i tråd med interne krav og retningslinjer. Vårt arbeid med å sikre ansvarlighet i leverandørkjeden og viktigste risikofaktorer er beskrevet i selskapets årsrapport for 2023, side 78 følgende. I tillegg jobbet Statkraft Chile i 2023 med Generators Association of Chile for å utvikle og vedta "Guiding Principles for Contractors and Suppliers," som sikrer ansvarlig forretningspraksis i hele forsyningskjeden. Disse prinsippene legger vekt på overholdelse av arbeidsmiljølovgivning, kriminalitetsforebygging og samfunnsrelasjoner, og gjenspeiler Statkrafts forpliktelse til bærekraftig utvikling og samfunnsansvar. Statkraft Chiles aktive rolle i utformingen av disse veiledende prinsippene sikrer at den lokale kraftsektoren driver på en måte som respekterer menneskerettigheter og minimerer risiko. Denne forpliktelsen til høye standarder for menneskerettigheter og etisk praksis er integrert i Statkrafts egne aktiviteter i landet.

Statkraft Chile jobber også for å sikre levelønn og anstendige arbeidsforhold på våre anleggsplasser og andre lokasjoner der vi har virksomhet, inkludert for migrantarbeidere (tilreisende, ikke-lokale arbeidere). Selskapet har gjort en gjennomgang av kontrakter, med unntak av Los Lagos-prosjektet som er i ferd med å bli ferdigstilt. Det er gjennomført en gap analyse for levelønn for dem som ikke er ansatt i Statkraft, men likevel jobber på våre anlegg, samt kontoret vårt i Santiago. Det er kun funnet én arbeidskontrakt med lønnsnivå under identifisert levelønn. Kontrakten er fornyet med virkning fra januar 2025, med justert lønnsnivå. Våre analyser viser at alle andre mottar lønn over identifisert levelønnsnivå.

Påvirkning på lokalsamfunn, herunder urfolk

Potensiell negative påvirkning på urfolk er hovedsakelig relevant for våre anlegg i drift eller i utbyggingsfasen. I såkalt tidligfase, når prosjekter kun er på planleggingsstadiet, starter arbeidet med å kartlegge slike risikoer før selskapet sender inn noen søknader om myndighetstillatelser. Arbeidet inkluderer interessentkartlegging og dialog. Formålet med å engasjere lokalsamfunnet tidlig er å etablere tillit, være åpne og transparente, samt etablere effektiv og meningsfull dialog med lokalsamfunnet. Nøkkelelementer i vår strategi for å håndtere lokalsamfunnene er å kartlegge ulike interessentgrupper (‘stakeholders’), skape forståelse for den lokale konteksten og oppfordre til lokalsamfunnenes påvirkning av prosjektdesign og gjennomføring. Et eksempel på dette er solprosjektet Parina i Antofagasta regionen, der lokalsamfunnets bekymringer knyttet til noen arkeologiske funn førte til endringer i prosjektets design. Konkret ble prosjektet justert for å imøtekomme behovene til urfolksgrupper og bevare tradisjonell bruk av landområder.

Los Lagos

Prosjektet er utførlig redegjort for i svaret på tidligere henvendelse fra Norsk Folkehjelp i mars 2023, samt årsrapporten for 2022 og 2023. Seneste utvikling er offentliggjort i kvartalsrapporten for Q3, 2024. I tillegg henviser vi til selskapets svar i klagesaken under behandling for Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv under OECDs retningslinjer. Det ligger offentlig tilgjengelig på Kontaktpunktets hjemmeside.

Miljøpåvirkning

Særskilt om Torsa-prosjektene

Torsa-prosjektene omfatter 3 vindparker; Cardonal, Manantiales, og Los Cerrillos, i Litueche. Hvert av prosjektene har selvstendige miljøtillatelser fra chilenske myndigheter. Lokalsamfunnene rundt Litueche sendte inn en klage til miljødomstolen med påstand om opphevelse av tillatelsene/ugyldighet. Lokalsamfunnene mente at det var feil at hvert prosjekt har blitt gitt selvstendige tillatelser, men at hele prosjektkomplekset på tre prosjekter burde vært vurdert samlet i én miljøutredningsprosess, og gitt én tillatelse.

Selskapet gikk i dialog med lokalsamfunnene for å løse denne tvisten på en minnelig måte, og kom frem til et forlik. Dette ble forelagt Miljødomstolen, og i november 2024, godkjente retten den historiske forliksavtalen. Domstolen la i sin avgjørelse vekt på begge parters forpliktelse til å løse konflikten gjennom åpen dialog og samarbeid. Forliket representerer et banebrytende eksempel i Chile på alternativ tvisteløsning, og er ett av sjeldne tilfeller i Chiles miljødomstolshistorie hvor partene har nådd en gjensidig avtalt løsning. Statkraft og lokalsamfunnene i Litueche samarbeidet tett for å etablere kommunikasjonskanaler og engasjere seg i konstruktive diskusjoner, med begge sider forpliktet til å finne en gjensidig fordelaktig løsning. Denne avtalen setter en positiv presedens for fremtidige samarbeid mellom private selskaper og lokalsamfunn, og fremhever viktigheten av åpenhet, dialog og delt ansvar, samt effektiviteten av slik dialog i å adressere miljørisiko og lokalsamfunnenes bekymringer. Ved å muliggjøre fortsatt drift av de tre vindparkene, løser avtalen ikke bare den juridiske tvisten, men baner også vei for miljømessig bærekraftige prosjekter som gagner alle interessenter.

Forliket inkluderer tre hovedpunkter:

Etableringen av en felles arbeidsgruppe bestående av representanter fra Statkraft og lokalsamfunnene, som vil følge gjennomføringen av avtalen;
Gjennomføring av en overvåking/oppfølgingsplan, som fokuserer på å samle inn støydata for å sikre overholdelse av miljøstandarder; og
Skissering av ulike initiativer, som installasjon av solcellepaneler, opprettelse av et klimakriseberedskapssenter, gjennomføring av felles skogplantingsprosjekter og tilbud om opplæringsprogrammer for fornybar energi for samfunnet, som vil innarbeides i Statkrafts plan for sosiale investeringer i lokalsamfunnene.

Gjennom 2025 vil arbeidsgruppen overvåke fremdriften av disse initiativene, inkludert små solenergianlegg til familier, opplæringsprogrammer relatert til elektriske sertifiseringer og andre samfunnsdrevne prosjekter.

Statkrafts prosess og styring av miljøpåvirkning og miljørisikoer er generelt beskrevet i selskapets årsrapport for 2023, fra side 90. Vi jobber nå med å ferdigstille årsrapporten for 2024. Den vil inneholde oppdatert informasjon, og vil lanseres i begynnelsen av mars. Selskapet lanserte også en oppdatert bærekraftstrategi i 2024, som en viktig del av selskapets overordnete strategi. Der er det en egen pilar på «rettferdig omstilling» (just transition) med konkrete prioriteringer, mål og tiltak. Strategien legger til rette for fortsatt og økt fokus på menneskerettighetsarbeidet fremover.

[1] Også referert til som en ‘lønn å leve av’. Statkraft har vedtatt å følge levelønnsdefinisjonen og beregningsmetoden til Anker Foundation, https://www.ankerresearchinstitute.org/anker-methodology

Mottatt: 4. april 2024
Besvart: 24. april 2024

Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

1. INNLEDNING

Vi viser til din e-post av 4. april 2024 med spørsmål om hvilke aktsomhetsvurderinger Statkraft AS ("Statkraft") har gjennomført knyttet til avtaler med Huawei siden 2020. Her følger vårt svar på informasjonskravet i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6. I tillegg vil du finne mer informasjon på våre hjemmesider, blant annet i Statkrafts årsrapport for 2023. Se også tidligere svar under åpenhetsloven, spesielt om Statkrafts arbeid for å redusere risiko for tvangsarbeid i produksjon av PV-moduler.

Slik vi forstår henvendelsen, gjelder forespørselen følgende forhold:

i. Hvilke undersøkelser som er gjort overfor Huawei som en del av våre aktsomhetsvurderinger og beskrivelse av eventuelle funn av potensielle eller faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsvilkår, og
ii. Relevant informasjon vedrørende alle avtaler med Huawei siden 2020 og størrelse på disse.

Spørsmålene går ut over det Statkraft rettslig sett er forpliktet til å opplyse om etter åpenhetsloven. Vi ønsker derfor å gi noen innledende kommentarer til hvordan informasjonskravet besvares.

For det første etterspørres informasjon om aktsomhetsvurderinger for alle forhold siden 2020, to år før åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Statkraft er kun pliktig til å opplyse om aktsomhetsvurderinger som er gjort fra og med 1. juli 2022 (med mindre undersøkelsene relaterer seg til forhold som er oppstått før 1. juli 2022).

Videre er informasjonsplikten begrenset til informasjon nødvendig for at Statkraft skal svare dekkende på hvordan negative konsekvenser knyttet til produkter Huawei er leverandør av er håndtert, ikke Huaweis øvrige virksomhet. På denne bakgrunn forstås "relevant informasjon" vedrørende avtaler mellom Huawei og Statkraft som informasjon som er nødvendig for å svare dekkende på håndtering av faktiske og potensielle negative konsekvenser relatert til disse avtalene.

I punkt 2 vil vi gi en oppsummering av våre aktsomhetsvurderinger av Huawei som leverandør av strenginvertere.

I punkt 3 vil vi redegjøre for Statkrafts arbeid med aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden generelt.

I punkt 4 beskriver vi mer i detalj hvordan aktsomhetsvurderinger er gjennomført overfor Huawei, herunder prosess, funn og avbøtende tiltak.

2. Oppsummering

Statkraft har gjennom aktsomhetsvurderinger ikke avdekket faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold knyttet til produktene vi kjøper fra Huawei.

Statkraft har benyttet strenginvertere fra Huawei siden oppkjøpet av Solarcentury i november 2020. Strenginvertere er en viktig teknologi i våre solkraftverk fordi den konverterer strøm slik at den kan sendes ut på nettet.

Som vi har diskutert i tidligere svar under åpenhetsloven relatert til solkraft, foreligger det iboende risiko for menneskerettighetsbrudd og brudd på anstendige arbeidsforhold i kinesisk industrisektor* herunder særlig ved produksjonssteder i Xinjiang-provinsen. Statkraft foretar derfor mer inngående undersøkelser for å identifisere risiko ved innkjøp av utsatte produkter fra Kina. Vi følger opp eventuell risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold gjennom blant annet kontraktsforpliktelser og dialogmøter med våre leverandører. Dette inkluderer også Huawei.

*Se rapport “Uyghurs for Sale» som fant indikasjoner på at mer enn 80 tusen uiguriske arbeidere ble overført ut av Xinjiang mellom 2017 og 2019, Australian Strategic Policy Institute https://www.aspi.org.au/report/uyghurs-sale

3. Statkrafts tilnærming til aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden

Respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår er grunnleggende for Statkraft og hvordan vi driver vår virksomhet. Vårt arbeid med menneskerettigheter tar utgangspunkt i anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Dette betyr at vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å unngå at Statkraft har en negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i våre leverandørkjeder.

Statkraft gjennomfører aktsomhetsvurderinger på flere nivåer:

På selskapsnivå utfører Statkraft aktsomhetsvurderinger for å identifisere negativ påvirkning på hele virksomheten knyttet til blant annet menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og klima- og miljø.

På leverandørnivå gjennomføres det aktsomhetsvurderinger av hver enkelt leverandør i forkant av alle innkjøp. Det gjennomføres blant annet integritetsundersøkelser hvor vi kartlegger negative forhold knyttet til økonomisk kriminalitet, menneskerettigheter og miljøkriminalitet. I tillegg stiller vi tydelige krav om ansvarlig forretningspraksis i våre kontrakter med leverandører og gjennom Statkrafts “supplier code of conduct” (the "Supplier Code"). Basert på resultatene av den innledende integritetsundersøkelsen foretar vi nærmere vurderinger av konkrete leverandører og teknologier hvor det foreligger forhøyet risiko. Forhøyet risiko vurderes på bakgrunn av blant annet geografi, sektor og produkt.

Hvis det oppdages faktisk negativ påvirkning knyttet til våre innkjøp, samarbeider vi med den aktuelle leverandøren for å stanse og/eller rette opp i forholdet. Dersom en negativ påvirkning ikke kan rettes opp, samarbeider vi med leverandøren om avbøtende tiltak som er proporsjonale med påvirkningens alvorlighet og omfang.

Dersom Statkraft ikke klarer å oppnå ønsket endring av de identifiserte forholdene, vil i ytterste konsekvens kontraktsforhold avsluttes. Potensiell negativ påvirkning identifiseres ofte på bakgrunn av land, sektor eller produkttype. Denne typen risiko kan være vanskelig å unngå eller eliminere fullstendig.

4. Statkrafts aktsomhetsvurderinger overfor Huawei

4.1 Kontekst for aktsomhetsvurderingene – om avtaleforholdet med Huawei

I november 2020 kjøpte Statkraft solkraftselskapet Solarcentury. I forbindelse med oppkjøpet overtok Statkraft leverandørforholdet til Huawei. Leveransene fra Huawei har vært begrenset til strenginvertere i solkraftprosjekter. Strenginvertere er sentrale komponenter i våre solkraftverk. De konverterer likestrøm fra solpanelene til vekselstrøm som kan sendes ut på nettet. Strenginvertere vil normalt stå for omtrent fem prosent av den totale kostnaden for et solkraftprosjekt.

Statkraft har nå en ettårig rammeavtale for å sikre leveransene av denne teknologien.

Vi har gjennomført aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risikofaktorer knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold av Huawei som leverandør for strenginvertere. Dette er redegjøres det nærmere for i punkt 4.2.

4.2 Undersøkelser og funn av faktisk og potensiell negativ påvirkning i vår leverandørkjede

I vår vurdering av leverandørkjeden for strenginvertere fra Huawei har vi lagt særlig vekt på risikoen for tvangsarbeid ved produksjonssted basert på den iboende risikoen ved å benytte en leverandør fra Kina. Fokus på produksjonssted er begrunnet i at det er der vi vurderer risikoen for tvangsarbeid til å være størst, sammenlignet med for eksempel råvarestadiet. Strenginvertere inneholder ikke, i motsetning til PV-moduler, særlig risikoutsatte råvarer som for eksempel polysilisium. Innholdet av kritiske mineraler i strenginvertere er begrenset.

For å vurdere risikoen i leverandørkjede med Huawei for strenginvertere har vi innhentet relevant informasjon fra Huawei. Informasjonen vi har innhentet viser at Huawei sine produksjonssteder for strenginvertere ikke er i eller i nærheten av Xinjiang provinsen.

I tillegg har vi i tråd med våre rutiner innhentet egne undersøkelser fra eksterne ressurser med særlig kjennskap til lokale forhold. Undersøkelsene vi har gjennomført tilsier at risikoen for at det forekommer tvangsarbeid i vår leverandørkjede med Huawei er lav.

Vi har heller ikke avdekket andre faktiske konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i vår leverandørkjede for strenginvertere fra Kina.

Vi oppdaterer våre aktsomhetsvurderinger jevnlig for å ta hensyn til endring i risikobildet.

4.3.3 Om risikobildet ved innkjøp fra Kina

Fornybarteknologi, i likhet med mange andre teknologier, er i stor grad avhengig av kinesiske råvarer, produkter og komponenter. Mens enkelte selskaper kan søke alternativer utenfor Kina for å unngå potensielle negative konsekvenser, er alternativene for flere av produktene som Statkraft benytter begrenset. Statkraft arbeider derfor med å diversifisere våre leverandørkjeder, ved å kvalifisere flere leverandører og vurdere ulike teknologiske løsninger.

4.4 Avbøtende tiltak for å håndtere iboende risiko hos Huawei

Statkraft samarbeider med våre leverandører for å identifisere og håndtere potensiell negativ påvirkning i våre leverandørkjeder. Dette gjelder også vårt leverandørforhold med Huawei. Under følger en nærmere beskrivelse av arbeidet.

4.4.1 Kontraktsforpliktelser og Supplier Code
- Statkraft stiller krav om ansvarlig forretningspraksis i kontrakter med alle våre leverandører, inkludert Huawei. I tillegg forplikter vår Supplier Code leverandørene til å aktivt unngå negativ påvirkning i hele leverandørkjeden. Kontraktsforpliktelsene gir Statkraft rett til å etterspørre informasjon underveis i kontraktsforholdet, samt gjennomføre revisjoner og inspeksjoner etter behov.

4.4.2 Løpende oppfølging
- Statkraft følger jevnlig opp leverandører for å kontrollere at de etterlever sine forpliktelser, herunder de plikter som følger av Supplier Code og spesifikke kontraktskrav. Dette innebærer for eksempel å etterspørre informasjon fra Huawei om avtalte underleverandører der det er aktuelt.

4.4.3 Påvirkningsmuligheter og dialog
- Statkraft benytter dialog som et virkemiddel for å sikre bedre kontroll og innsikt i leverandørkjeden. En god dialog bidrar til å styrke Statkraft sin mulighet til å påvirke forhold i leverandørkjeden. Statkraft har tatt opp spesifikke bekymringer knyttet tilmenneskerettigheter og arbeidsforhold med representanter fra Huawei ved flere anledninger, og Huawei har delt informasjon om forhold i leverandørkjeden for strenginvertere.

4.4.4 Arbeid med å redusere risiko i våre leverandørkjeder
- Vi jobber kontinuerlig for å utvikle robuste leverandørkjeder ved å blant annet redusere risiko for menneskerettighetsbrudd og brudd på anstendige arbeidsforhold i våre leverandørkjeder. For å redusere risiko i leverandørkjeden for invertere og sikre stabil tilgang på teknologien, har Statkraft samarbeidet med flere leverandører og vurdert alternative teknologier. Dette gjør vi også for andre teknologier vi kjøper. Det gjør fornybarbransjen mindre sårbar å kunne velge mellom flere leverandører og teknologiske løsninger.

4.4.5 Bransjesamarbeid
- Statkraft anerkjenner viktigheten av bransjesamarbeid for å adressere risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter. Sammen kan selskaper være en sterkere pådriver for endringer. Statkraft støtter og jobber derfor aktivt med bransjesamarbeid for å styrke arenaene for påvirkning i bransjen, og arbeide for gode og langsiktige løsninger.
- Statkraft er blant annet sponsormedlem i Solar Stewardship Initiative ("SSI"), som støttes av mer enn 60 organisasjoner fra hele verdikjeden for solenergi. SSI skal videreutvikle en ansvarlig, transparent og bærekraftig verdikjede for solenergi. I 2023 publiserte SSI en «ESG Standard» med fokus på produksjonssektoren for solenergi. Det er pågående diskusjoner om hvordan man kan utvide dette til andre områder som produksjon av silisium og invertere. I 2024 jobber SSI med utvikling av en standard for sporbarhet, hvor Statkraft deltar aktivt i arbeidsgruppen.
- Videre er Statkraft engasjert i SolarPower Europe, et bransjesamarbeid som blant annet har utviklet posisjonsnotatet "Statement on Forced Labour". I Norge deltar Statkraft aktivt i bransjeinitiativet Solenergiklyngen, for å utvikle en veileder for å hindre at den norske solbransjen bidrar til tvangsarbeid i Kina.

Vi håper denne redegjørelsen svarer ut dine spørsmål på en dekkende måte. Du er velkommen til å ta kontakt dersom du har oppfølgingsspørsmål til dette.

Mottatt: 8. mars 2023
Besvart: 24. mars 2023

Forespørsel om informasjon om selskapets menneskerettighetsvurderinger i relasjon til utbyggingen på Fosen

Det henvises til deres brev oversendt per e-post 8. mars 2023 med spørsmål knyttet til overnevnte. Helt konkret ønsker dere informasjon om:

hvilke aktsomhetsvurderinger selskapet gjorde ved utbygging for å sikre at utbyggingen ikke krenket menneskerettighetene til de samiske reindriftssamene i Fosen reinbeitedistrikt, og
Statkraft kan utdype dialogen med reindriftssamene, Sametinget og andre relevante interessenter, utover det som fremgår av årsrapporten 2022, og resultatet av dialogene? Hva var man enige om og hva var man uenige om? Og hvordan ble uenigheter håndtert?

Vi takker for henvendelsen og deres interesse i saken. Vi vil i det følgende besvare spørsmålene så godt vi kan og i tråd med åpenhetslovens forventninger, men ber samtidig om forståelse for at vi i svaret må hensynta at saken fortsatt pågår. Det er derfor ikke alt som er avklart enda og det er en pågående dialog. Vi mener dette er i tråd med åpenhetslovens formål og prosessen med aktsomhetsvurdering som sådan. Når saken får sin endelige løsning, vil det være mulig å gå enda bredere inn i saken.

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter et grunnleggende prinsipp. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs Veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner.

Kort om Statkrafts virksomhet og reindriftsnæringen på Fosen-halvøya

Statkraft eier 52,1 % av Fosen Vind DA, og har rollen som operatør av anleggene som eies av Fosen Vind. På Fosen-halvøya er dette i dag Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindparker. Statkrafts andel i Roan vindpark ble solgt i 2021 og vindparken eies i dag av Roan Vind DA. Alle disse anleggene ligger innenfor beiteområdet til Fosen reinbeitedistrikt, Fovsen njaarke sijte. Det konsesjonsgitte arealet til disse vindparkene er på brutto ca. 60 km2. Av dette igjen er opp mot 3 % av arealet direkte berørt av veier og tekniske installasjoner.

Reindriften på Fosen består av to siidaer, Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida, som igjen hver er fordelt på 3 siida-andeler. Reinbeitedistriktet har et øvre reintall på 2100 dyr og er fordelt på beiteområder for forskjellige sesonger som utgjør til sammen et bruttoareal på 4339 km2. Sesongbeitene for Fosen reinbeitedistrikt er ikke så atskilte som i mange andre reinbeitedistrikter. Beiteområdene utgjør en vesentlig del av arealet på Fosen-halvøya.

Statkrafts og Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger i forbindelse med vindkrafts-utbyggingen på Fosen

Konsesjonsprosessen for Storheia og Roan pågikk i perioden 2006-2013. Som en del av konsekvensutredningene ble de samlede virkningene for reindriften på Fosen utredet. I denne perioden ble det også gjennomført en rekke møter og høringer knyttet til de ulike prosjektene med deltakelse fra reindriften. Både fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag (2008) og NVEs prioriteringsbrev (2009) vektlegger reindriften i sin utvelgelse av områder og prosjekter. De samlede virkningene for reindriften sett opp mot reindriftens folkerettslige vern ble vurdert i to omganger (NVEs konsesjonsvedtak og OEDs klagesak), basert på datidens kunnskap om vindkraftverks påvirkning på reinsdyr og reindriftsnæring. I OEDs klagesak ble det innhentet en juridisk betenkning der forholdet til SP 27 ble spesifikt utredet av professor Geir Ulfstein.

I både NVEs og OEDs konsesjonsvedtak ble det gjort vesentlige tilpasninger i konsesjonene for å redusere den negative påvirkningen på reindriften. Statkraft bidro til myndighetenes behandling og til gjennomføringen av utredningsprogrammet. Dialogen med de berørte siidaene på Fosen har vært og er den viktigste kilden til informasjon om hvordan situasjonen er på bakken. Under konsesjonsprosessen og i anleggsfasen var det konsultasjoner og regelmessig dialog mellom Fosen Vind og siidaene med sikte på å finne konkrete tilpasninger ut fra siidaenes behov.

Denne konsesjons- og konsultasjonsprosessen er også beskrevet på Fosen Vinds hjemmesider. Der fremkommer det at det særlig var anleggsperioden som ble vurdert til å utgjøre den største belastningen på reindriften. Derfor ble det også lagt inn stor innsats fra selskapets side for å komme til en enighet med de berørte gruppene om tiltak og kompensasjon til dem for denne perioden. Dette fikk selskapet til, og både Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida inngikk avtale med selskapet for anleggsperioden.

I lys av behandlingen av reindriftsspørsmålene i myndighetsprosessen, de tilpasninger som ble gjort underveis og i forkant av byggestart, avtalen med de berørte gruppene for den antatt mest belastende perioden (anleggsfasen), vurderte selskapet det slik at konsekvensene for siidaene ikke var så vesentlig at siidaene ville bli nektet retten til sin kulturutøvelse. Fosen Vind hadde tiltro til at selskapet ville klare å komme til enighet med gruppene om tiltak og kompensasjon også for driftsfasen. Det skjedde dessverre ikke, og kompensasjonen måtte fastsettes ved ekspropriasjons-skjønn for domstolene.

Når det gjelder vår forståelse av Høyesterettsdommen av 11. oktober 2021, og Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger og dialog med de berørte gruppene i etterkant av dommen, henviser vi til Fosen Vinds besvarelse på henvendelse under åpenhetsloven, som i sin helhet er gjengitt på selskapets hjemmeside.

Statkrafts videre håndtering av saken

Statkraft har to roller i Fosen Vind; majoritetseier i selskapet og operatør av Fosen Vinds anlegg. I relasjon til rollen som eier, jobber Statkraft aktivt gjennom styret i selskapet med å sikre ansvarlig håndtering av saken i tråd med prinsippene om ansvarlig eierstyring («good governance»). Dette inkluderer blant annet vedtakelse av en strategi for håndtering av saken som ivaretar prinsippet om respekt for menneskerettigheter og kontinuerlig arbeid med aktsomhetsvurderinger. Statkraft har vurdert at det er naturlig at det er Fosen Vind og ikke Statkraft som går direkte inn i dialog med berørte parter, Sametinget eller andre interessenter. Statkraft støtter naturlig nok Fosen Vind i dette arbeidet ved behov.

Når det gjelder i relasjon til rollen som operatør, utføres denne rollen i tråd med de prinsipper som er avtalt i partnerskapet, samtidig som Statkraft-ressurser som bistår i arbeidet er bundet av de prinsipper og prosesser Statkraft har forpliktet seg til, inkludert de som er beskrevet over.

Fosen Vind fortsetter å følge situasjonen tett og vurderer, i dialog med Sør-Fosen sijte, fortløpende tiltak ved behov. Vi har et stående tilbud om midlertidige tiltak og bistand, inkludert beredskap gjennom vinteren, dersom dette skulle vise seg nødvendig i påvente av OEDs endelige behandling av vedtaket. Selskapet har for øvrig nylig inngått avtale om og utbetalt et à konto-beløp til Sør-Fosen sijte. Vi er opptatt av å finne løsninger som ivaretar kulturutøvelsen og reindriftens næringsgrunnlag på Fosen.

Det henvises videre til svarbrevet nevnt over, som beskriver den dialogen som pågår og de vurderinger som fortløpende tas av Fosen Vind.

Fosen Vind har fått en henvendelse fra VG hvor de ber om innsyn i Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger med medhold i Åpenhetsloven.

De ber om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser, noe som omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til vindkraftproduksjon og påvirkning på beite for reinsdyr.

Mottatt: 28. februar 2023
Besvart: 20. mars 2023
Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

Vi viser til deres e-post av 28. februar 2023, der det bes om innsyn i Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger. Vi takker for din interesse. Nedenfor følger vår redegjørelse i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6. I tillegg vil du finne mer informasjon på våre hjemmesider.

Kort om Fosen Vinds tilnærming til menneskerettigheter

Respekt for menneskerettigheter er et grunnleggende prinsipp for Fosen Vind. Statkraft er operatør av vindkraftanleggene til Fosen Vind og vi følger Statkrafts retningslinjer og prinsipper i måten vi driver virksomheten på. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs Veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner. Disse prinsippene er inkludert i våre leveregler (Code of Conduct), som gjelder for alle selskaper i Statkraftkonsernet. Interne kravdokumenter setter retning for hvordan vi jobber med dette i praksis. Menneskerettigheter er ett av tre fokusområder i Statkrafts bærekraftstrategi. Vår tilnærming er beskrevet i Statkrafts årsrapport 2022

Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, vanskelig og ofte preget av ulike dilemmaer. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis. I relasjon til reindriftsgruppene som er berørt av vindkraftutbyggingen på Fosen, har vi stor forståelse for at det har vært krevende at saken har pågått over så lang tid, med flere runder i rettsapparatet. Vi ønsker å bidra til at denne vanskelige og krevende saken løses så raskt som mulig.

Nedenfor er det nærmere redegjort for hvordan Fosen Vind har jobbet med aktsomhets-vurderinger, med fokus på perioden etter Høyesteretts dom av 11. oktober 2021. Historisk informasjon er tilgjengelig på selskapets hjemmeside.

Aktsomhetsvurderinger knyttet til vindkraftutbygging på Fosen

Kort om vår forståelse av høyesterettsdommen

Høyesterett har gjennom dommen lagt til grunn at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene for vindkraftverkene på Storheia og Roan (sistnevnte eies av Roan Vind DA, ikke Fosen Vind) er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter («SP») artikkel 27. Høyesterett fastslo at vindkraftverkene på Fosen vil ha vesentlige negative konsekvenser på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur på lengre sikt med mindre tilfredsstillende avbøtende tiltak settes inn. Dette jobber som kjent myndighetene med å rette, og har satt i gang en prosess for å gjøre de nødvendige endringer i konsesjonen.

Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger i relasjon til urfolksrettigheter

Fosen Vind jobber fortløpende med aktsomhetsvurderinger for å forstå konsekvensene vindkraftverket har og vil ha på reindriften på kort og lang sikt. Fosen Vind overvåker derfor regelmessig situasjonen med fokus på om forholdene utvikler seg negativt. Dialogen med de berørte siidaene på Fosen er den viktigste kilden til informasjon om hvordan situasjonen er på bakken. Under konsesjonsprosessen og anleggsprosessen var det konsultasjoner og regelmessig dialog mellom Fosen Vind og siidaene. Det ble også inngått avtale om tiltak og kompensasjon under anleggsperioden. Etter Høyesteretts dom har det fortsatt å være regelmessig dialog mellom Fosen Vind og hovedsakelig Sør-Fosen sitje, ettersom Roan vindpark er solgt til Roan Vind DA.

Fosen Vind vurderer også konkret utviklingen av beiteressurs, reintall og grunnlaget for reineiernes næringsvirksomhet. Dette basert på tilbakemeldinger fra reindriften, samt offentlig tilgjengelige data.

Selskapet følger også OEDs saksbehandling tett, og bidrar aktivt til prosessen for å bidra til en god, opplyst og legitim utredningsprosess. Hvilke tiltak som er aktuelle i denne saken må avdekkes fremover gjennom prosessen. Fosen Vind er glade for at dialogen mellom norske myndigheter og de berørte reindriftsgruppene er styrket. Det tror vi er viktig for å kunne finne fram til en god prosess og gode løsninger som sikrer at grunnlaget for kulturutøvelsen og reindriftsnæringen på Fosen ikke trues, samtidig som viktig fornybar kraftproduksjon i området kan videreføres.

Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger i relasjon til andre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Statkraft gjennomfører aktsomhetsvurdering også av leverandører som utfører reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på vindturbinene. Vår kartlegging av risiko forbundet med leverandørkjeden til Fosen Vind viser risiko for negative konsekvenser på arbeidstakerrettigheter når arbeid utføres i vindparkene, og økt risiko når arbeid utføres av utenlandske selskaper og utenlandske arbeidere. Kartleggingen er en oppfølgning av arbeidet som Statkraft gjennomførte under utbygningen av vindparkene (i 2019/2020) da det ble oppdaget at underleverandører til Statkrafts kontraktspart betalte lønn til sine arbeidstakere under satsen for minstelønn i allmenngjort tariffavtale for byggfagene. Redegjørelse for funn og oppfølgning i 2019/2020 kan leses her

I det videre arbeidet følger Statkraft opp kontraktspartnere og deres underleverandører ved å kreve informasjon om lønns- og arbeidsvilkår før arbeid i vindparken påbegynnes. I tillegg er det planlagt å gjennomføre stedlig kontroll av arbeidstakerrettigheter våren 2023.

En generell beskrivelse av vår tilnærming til aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden, kan finnes i Statkrafts årsrapport 2022, lenket over.

Med vennlig hilsen
for Fosen Vind DA

Tom Kristian Larsen
Daglig leder

Mottatt: 16.02.2023
Besvart: 08.03.2023:
Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

Takk for henvendelsen med ytterligere spørsmål knyttet til vår leverandørkjede innen solkraft. Vi leser henvendelsen som to-delt med ønske om informasjon om:

faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter som Statkraft er kjent med i leverandørkjeden for solkraft, og
konkrete risikoer for det samme knyttet til spesifikke leverandører.

Statkrafts grunnleggende prinsipp er å respektere menneskerettigheter og vår tilnærming til aktsomhetsvurderinger ble beskrevet i vårt svar av 15. februar. Informasjonen gitt i det svaret er relevant også i forhold til denne henvendelsen. Som beskrevet har vi prosesser som søker å avdekke faktisk og potensiell risiko for negativ påvirkning på menneske-rettighetene. Selv om våre aktsomhetsvurderinger kan avdekke risiko knyttet til én leverandørkjede eller én leverandør, er det ikke nødvendigvis slik at man avdekker et konkret brudd knyttet til leveransene til oss. Dette avhenger av mange faktorer, inkludert muligheten til å ettergå informasjon fra leverandører, gjennomføre tilsyn osv. Som nevnt i vårt tidligere svar er dette svært vanskelig i solleverandørkjeden.

Når det gjelder den første delen av henvendelsen, kan vi bekrefte at Statkraft har avdekket generell risiko, men har ikke kjennskap til faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter knyttet til spesifikke leverandører til Statkraft. Vi har heller ikke selv eller gjennom tredjeparter på oppdrag for oss, avdekket den typen konsekvenser gjennom inspeksjon på produksjonssted eller annen form for overvåking- og/eller revisjonsaktiviteter. Som beskrevet i vårt tidligere brev, søker Statkraft aktivt å unngå denne typen leverandører/leverandørkjeder i tillegg å jobbe bredere med forbedringstiltak.

Når det gjelder den andre delen av henvendelsen, har vi tidligere beskrevet at selskapet har avdekket risiko for tvangsarbeid i leverandørkjeden for solkraft med spesifikk henvisning til kjente utfordringer i Xinjiang-provinsen i Kina. Vi har også beskrevet at vi søker å unngå leverandører og leverandørkjeder med klar kobling til områder der risikoen for tvangsarbeid er størst. Dette er i tråd med åpenhetslovens forventing om en risikobasert tilnærming. Når det gjelder fremgangsmåten vår, bruker vi både automatiserte og ikke-automatiserte digitale verktøy for å avdekke mulig risiko.

Som nevnt har Statkraft gjennomført et større, tverrfaglig arbeid for å kartlegge risikoen for mulig påvirkning på menneskerettigheter i vår solleverandørkjede, og vurdere risiko-reduserende tiltak. Nedenfor finner du en mer detaljert oversikt over de ulike risikoene som ble vurdert og hvordan de ble kategorisert.

Som oversikten viser, har vår hovedprioritet i etterkant av kartleggingen vært å redusere risikoen for tvangsarbeid spesielt og uanstendige/uansvarlige arbeidsforhold generelt. Dette gjør vi blant annet gjennom:

å forsøke å unngå leverandører lokalisert i eller med leverandørkjeder lokalisert i høy-risikoområder;
kontraktskrav, inkludert en såkalt «traceability-protokoll» med innsyns-, revisjons- og termineringsrett for Statkraft knyttet til den kontraktsfestede leverandørkjeden;
gjennomfører sporbarhetsrevisjoner ved hjelp av tredjeparter i tilfeller der det er mulig;
å bidra til bransjesamarbeid;
m.m., se vårt brev av 15. februar.

Åpenhetsloven gir ikke en rett til informasjon om selskapenes leverandørlister eller produksjonssted. Dette kommer frem av lovens forarbeider, se blant annet punkt 8.4.3 i Prop.150 L (2020-2021). Statkraft ønsker ikke å gå ut med en oversikt over dette.

Når vi gjør integritetsundersøkelser av konkrete leverandører i solleverandørkjeden i Kina, en prosess vi beskrev i vårt brev av 15. februar, er for eksempel direkte koblinger til høy-risikoområder med kjente risikoer for tvangsarbeid eller indirekte koblinger gjennom datter- og/eller søsterselskap. Vi har også funnet indikasjoner gjennom medieoppslag eller lignende på at enkelte selskaper vi har undersøkt og/eller deres datter/søsterselskap har benyttet/benytter seg av offisielle programmer som kan være knyttet til tvangsarbeid, inkludert koblinger til Xinjiang Production and Construction Corps. Denne typen indikasjoner er som oftest knyttet til andre forretningsvirksomheter eller produksjonslokaler enn de Statkraft vil benytte seg av, noe vi søker å sikre gjennom «traceability-protokollen», sporbarhetsrevisjoner og dialog med selskapene.

Siden sist har Statkrafts årsrapport 2022 blitt publisert. Du vil finne informasjon om identifiserte risikoer i relasjon til sol i kapitelet «Ansvarlig leverandørkjede» på side 72, samt en beskrivelse av vår generelle tilnærming til menneskerettigheter i kapitelet om menneskerettigheter på side 64.

Mottatt: 26.01.2023
Besvart: 15.02.2023:
Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven

Det henvises til din e-post datert 26. januar 2023 med spørsmål knyttet til Statkrafts aktsomhetsvurderinger av kinesiske leverandører/leverandørkjeder til solkraft. Takk for din interesse for dette. Nedenfor følger vår redegjørelse i medhold av åpenhetsloven § 7, jf. § 6. I tillegg vil du finne mer informasjon inntatt i selskapets årsrapport 2021, våre hjemme-sider, samt i selskapets årsrapport 2022 som er like rundt hjørnet.

Kort om Statkrafts tilnærming til menneskerettigheter

For Statkraft er respekt for menneskerettigheter et grunnleggende prinsipp og selskapet er selvsagt mot alle former for tvangsarbeid. Vårt arbeid med menneskerettigheter er basert på anerkjente internasjonale rammeverk, inkludert FNs Veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det betyr at vi jobber med aktsomhetsvurderinger for å forstå vår menneskerettighetsrisiko og -påvirkning i alle deler av virksomheten, og i våre forretningsrelasjoner.

Vi erkjenner at arbeid med menneskerettigheter er sammensatt, vanskelig og ofte preget av ulike dilemmaer. Dette gjelder særlig i arbeidet med leverandørkjeden, der vår mulighet til påvirkning varierer avhengig av bl.a. hvor langt ned i kjeden utfordringene ligger og hvorvidt vi er en relativt sett stor eller liten kjøper av tjenester eller varer fra en gitt leverandør. Vi er derfor opptatt av langsiktig forbedringsarbeid og å ta lærdommer underveis, samt å jobbe sammen med andre f.eks. i industrisamarbeid for å adressere komplekse problemstillinger.

For mer informasjon, se våre nettsider.

Kort om Kinas posisjon i leverandørkjeden til solkraft

Den globale produksjonskapasiteten for utstyr til solenergi har i løpet av det siste tiåret i økende grad flyttet fra Europa, Japan og USA til Kina. Kina har investert over USD 50 milliarder i ny PV-forsyningskapasitet – ti ganger mer enn Europa – og skapt 300 000 arbeidsplasser i verdikjeden for solenergi siden 2011 (Energy Technology Perspectives 2023 (windows.net).

Kinas andel i alle produksjonsstadier av solcellepaneler (som silisium, ingots, wafers, celler og moduler) overstiger i dag 80 %. Så mye som 42 % av verdikjedens produksjonskapasitet i lokalisert i én enkelt kinesisk provins og opptil 14 % i ett enkelt produksjonsanlegg i 2021. Samlet sett har produksjonskapasiteten for silisium, wafer, celler og moduler blitt mer konsentrert, noe som gjør forsyningskjeden mer sårbar for risiko.

Statkrafts aktsomhetsvurderinger i relasjon til kinesiske leverandører/ leverandørkjeder til solkraft

Statkraft gjør aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden på to nivåer. Når det gjelder konkrete leverandører, foretar vi en integritetsundersøkelse i innkjøpsprosessen for å kartlegge eventuelle negative forhold knyttet til økonomisk kriminalitet, menneske-rettigheter og miljøkriminalitet. I tillegg foretar Statkraft overordnet kartlegging av leverandørkjeder innenfor ulike innkjøpskategorier, slik som solkraft, for å kartlegge eventuelle iboende risikofaktorer og vurdere håndteringen av disse.

For mer informasjon om vår generelle tilnærming, se årsrapporten for 2021. Dette vil også omtales nærmere i årsrapporten for 2022.

Kartlegging av risiko for brudd på menneskerettigheter i verdikjeden for solkraft og Statkrafts håndtering

I lys av en rekke medieoppslag om tvangsarbeid i Xinjiang-provinsen i overgangen 2020-2021, igangsatte Statkraft et større, tverrfaglig arbeid for å kartlegge risikoen og vurdere mulig påvirkning og risikoreduserende tiltak. Gjennom dette arbeidet ble det tydelig at det er en stor sannsynlighet for betydelige negative konsekvenser på individers menneske-rettigheter i form av tvangsarbeid knyttet til særlig denne provinsen. Risikoen for tvangsarbeid er størst når det gjelder underleverandører lenger ned i leverandørkjeden for PV-moduler. Risikoen for tvangsarbeid generelt i Kina er også fremhevet i en nylig FN-rapport.

Arbeidet resulterte i at konsernledelsen i november 2021 besluttet at «Statkraft arbeider for at selskapet ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd gjennom nødvendig sporbarhet og revisjonsrettigheter. Statkraft vil alltid søke å tildele fremtidige kontrakter til leverandører som leverer bestanddeler til solmoduler fra fabrikker der det er begrenset risiko for tvangsarbeid, og som opptrer transparent og gir tilstrekkelig innsikt i sin forsyningskjede til at Statkraft kan identifisere og håndtere risiko i tråd med FNs Veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter.»

I praksis betyr dette at Statkraft:

Forsøker gjennom kartlegging og vurderinger å unngå leverandører eller leverandørkjeder med klar kobling til områder der risikoen for tvangsarbeid er størst;
Jobber med et begrenset antall leverandører av PV-moduler for å søke å ha en strukturert dialog over tid knyttet til bærekraftig leverandørkjede og prioriterer leverandører som er vertikalintegrerte i deler av produksjonskjeden;
Definerer konkrete underleverandører som materialer/komponenter kan komme fra i kontrakten og unngår på den måten områder der risikoen for tvangsarbeid er størst;
Har etablert en såkalt «traceability-protokoll» som inkluderer konkrete kontraktsforpliktelser for leverandøren blant annet på arbeidstakerrettigheter, og innsyns-, revisjons- og termineringsrett for Statkraft knyttet til den kontraktsfestede leverandørkjeden;
Engasjerer tredjepart som reviderer sporbarheten av bestanddeler både gjennom dokumentrevisjon, og fysisk kontroll på produksjonsanleggene der det er mulig;
Støtter opp under etableringen og styrkingen av alternative leverandørkjeder med mindre risiko for tvangsarbeid i leverandørkjeden;
Jobber aktivt for og støtter opp under bransjesamarbeid for å øke påvirkningsmuligheten og langsiktige løsninger. Statkraft har blant annet vært en initiativtaker til et initiativ tatt av SolarPower Europe (les mer her) og deltar aktivt i flere arbeidsgrupper i denne bransjeorganisasjonen, og andre nettverk og initiativ som tas i denne forbindelse;
Har gitt høringssvar i forbindelse med forslaget til en EU-forordning om forbud mot produkter på det indre marked produsert med bruk av tvangsarbeid, for å støtte under forslaget.

Arbeidet er komplekst, krevende og tar sikte på å bidra til positive endringer over tid. Selv om vi ikke kan garantere at det forekommer tvangsarbeid i våre leverandørkjeder arbeider vi målrettet for å unngå dette. Vi er i ferd med å inngå rammeavtaler med et par leverandører som Statkraft har tillit til at vil klare å levere i tråd med våre krav. Det bør likevel nevnes at ikke alle overnevnte grep kunne gjennomføres ved enkelte av våre solkraftprosjekter som var langt fremskredet på tidspunktet konsernledelsen konkluderte på de nye retningslinjene (i november 2021).

Forsyningskjeder for omformere og mellomspenningsutstyr til solparker (inverters and MV-equipment) er mer komplekse, og sporbarhetsprosessen er mindre utviklet. Vi opplever likevel at leverandørene forplikter seg til å forsøke å utvikle en prosedyre der vi kan være komfortable. Våre leverandører er også tydelige på at de ikke har produksjonsanlegg i den konkrete regionen/provinsen i Kina hvor risikoen for tvangsarbeid er størst.

Kartlegging av risiko for brudd på menneskerettigheter i relasjon til konkrete leverandører og Statkrafts håndtering

Statkraft har den siste tiden opplevd at mulighetene for å gjøre undersøkelser og følge opp funn som avdekkes, har blitt vanskeligere. Den geopolitiske situasjonen har blitt mer utfordrende og bl.a. motsanksjoner (counter-sanctions) har blitt håndhevet siden 2021. Disse gjør det ulovlig for kinesiske selskaper og borgere å overholde utenlandske sanksjoner. I lys av dette er det svært krevende å gå i dybden og identifisere konkret risiko (ikke bare på overordnet nivå).

Uansett er det slik at dersom Statkraft avdekker risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter knyttet til konkrete leverandører (leverandører som er Statkrafts direkte kontraktsmotpart), vil selskapet følge opp dette i tråd med god praksis og jobbe med leverandøren for å adressere risikoen. Hvis dette ikke lykkes, vil Statkraft søke alternative leverandører. Hvis det derimot ikke er mulig å velge alternative leverandører, vil Statkraft bruke de verktøyene selskapet har til rådighet i det konkrete tilfellet, samtidig som vi jobber for langsiktig forbedring gjennom for eksempel bransjesamarbeid. Dette gjelder såfremt selskapet passer en absolutt etisk minstestandard for å kunne kvalifisere som forretningsmotpart til Statkraft (inkluderer menneskerettigheter).

Om Enerfin-transaksjonen:

1 jul., 2024

Resultater av gjennomgang

I juli 2024 redegjorde Statkraft (se under) for at vi hadde identifisert flere risikoer av lav og moderat karakter knyttet til menneskerettigher gjennom vår ‘Due diligence’-prosess i forbindelse med oppkjøpet av Enerfin.

23 mai, 2024

Due diligence av Enerfin

I mai 2024 fullførte Statkraft en transaksjon for oppkjøpet av Enerfin, et spansk selskap som er aktivt i utvikling, drift og forvaltning av vind- og solprosjekter over hele verden. Due diligence av Enerfin har avdekket flere lav- og moderate risikoer knyttet til menneskerettigheter.

Land

Andre nettsider

Åpenhetsloven

Årlig redegjørelse i henhold til åpenhetsloven

Våre svar på henvendelser med henvisning til åpenhetsloven

Om Enerfin-transaksjonen:

Ved spørsmål, ta kontakt med oss:

Vi tar personvernet ditt på alvor

Vi verdsetter compliance, etikk og sikkerhet

Åpenhetsloven

Årlig redegjørelse i henhold til åpenhetsloven

Våre svar på henvendelser med henvisning til åpenhetsloven

Oslo, 26. oktober 2025 | Henvendelse fra privatperson: Forespørsel om informasjon med henvisning til åpenhetsloven og miljøinformasjonsloven.

Oslo 10. november | Henvendelse fra Erin Rizzato Devlin: Cobalt used by Statkraft in the manufacturing of wind turbines

Oslo, 21. Oktober 2025 | Henvendelse fra Latin-Amerikagruppene i Norge, LO i Oslo, Norsk Folkehjelp og FIVAS: Spørsmål knyttet til vannkraftprosjekter i Chile

«Har selskapets styre behandlet læringspunkter fra Pilmaiquén og SN Power’s tidligere investeringer? Hvordan dokumenteres denne prosessen?»

«Har Statkraft drøftet disse erfaringene med norske myndigheter, som statlig eier?»

«Har selskapet gjennomført uavhengige vurderinger av hvordan deres tilstedeværelse og virkemidler har påvirket forholdene internt i de Mapuche-Williche-samfunnene?»

«Hvordan vurderer selskapet resultatet av tillitsbygging? Har selskapet indikatorer eller metoder for å måle tillitsbygging over tid?»

«Kan Statkraft vise til konkrete forbedringer eller endringer i strategien som har ført til bedre dialog og relasjoner?»

«Har læring fra investeringene ført til endringer i policy/retningslinjer? I så fall hvilke?»

«Hva har Statkraft lært siden overtakelsen av Pilmaiquén-prosjektene?»

«Hva ville selskapet gjort annerledes i dag?»

Oslo, 15. August 2025 | Henvendelse fra Latin-Amerikagruppene i Norge, LO i Oslo, Norsk Folkehjelp og FIVAS: Spørsmål knyttet til vannkraftprosjekter i Chile

"På hvilken måte – eller i hvilken grad – mener Statkraft at deres «Informed [Consultation] and Participation» følger prinsippene i ILO-konvensjonen nr. 169?"

"Hvordan vurderer Statkraft risikoen for å undergrave urfolks rett til selvbestemmelse i prosesser som gjelder prosjektbeslutninger – f.eks. arkeologiske funn i Los Lagos og relokaliseringen av det seremonielle komplekset Ngen Mapu Kintuante?"

"Hvordan håndterer selskapet interessekonflikter der lokalsamfunn som mottar tiltak fra Statkraft samtidig deltar i beslutningsprosesser knyttet til selskapets prosjekter?"

"Har Statkraft vurdert hvordan maktubalansen i slike tiltak (eks. rollen som ressursgiver) påvirker dialogen med lokalsamfunn, kontaktpunkter og myndigheter?"

"Når det gjelder omfanget av tiltakene: a) Hvilke lokalsamfunn har mottatt sosiale, økonomiske eller juridiske tiltak? b) Hva er de samlede kostnadene for disse tiltakene siden oppstarten i Pilmaiquén?"

Oslo, 1. Juli 2025 | Henvendelse fra Latin-Amerikagruppene i Norge, LO i Oslo, Norsk Folkehjelp og FIVAS: Spørsmål knyttet til vannkraftprosjekter i Chile

«Er Statkrafts politikk i Chile i tråd med mandat fra selskapets styre og norske myndigheter – og med dets formål om bærekraft og samfunnsansvar?»

«Hva er bakgrunnen for Statkrafts strategiske og mediale utspill i Chile?»

«Hvordan er relasjonen – og rollefordelingen – mellom det norske Næringsdepartement, Statkrafts styre, ledelsen i Oslo og ledelsen i Chile?»

«Bør Statkrafts mandat endres for å sikre bedre demokratisk kontroll og tydelige, bindende retningslinjer for internasjonal virksomhet?»

«Har Statkraft endret sin politikk i møte med kritikken? Hvis ja, hvordan?»

«Vil Statkraft i dag fullt ut respektere FPIC-prinsippet - også i Pilmaiquén? Hvordan konkretiseres det?»

«Vil norske myndigheter og Statkraft følge FNs anbefalinger om urfolksrettigheter (note 13), både i Norge og i Chile?»

Oslo, 12. februar 2025 | Henvendelse fra DN: Spørsmål om Statkrafts vurderinger av bruken av eventuelle konfidensialitetsklausuler i avtaler med ansatte eller tidligere ansatte opp mot ytringsfriheten.

Oslo, 20. desember 2024 | Henvendelse fra E24: Spørsmål knyttet til Statkrafts aktsomhetsvurderinger i Chile generelt, og i relasjon til vannkraftprosjektet Los Lagos spesielt.

Oslo 24. april 2024 | Henvendelse fra DN: om hvilke aktsomhetsvurderinger Statkraft AS ("Statkraft") har gjennomført knyttet til avtaler med Huawei siden 2020

Oslo, 27. mars 2023 | Henvendelse fra Norsk folkehjelp: spørsmål knyttet til Statkrafts aktsomhetsvurderinger i relasjon til vannkraftprosjekter ved Pilmaiquén-elva i Sør-Chile

Oslo, 24. mars 2023 | Henvendelse fra Amnesty International Norge: om aktsomhetsvurderinger i relasjon til vindkraftutbyggingen på Fosen

Oslo, 20. mars 2023 | Henvendelse fra VG: Innsyn i Fosen Vinds aktsomhetsvurderinger med medhold i Åpenhetsloven.

Oslo, 8. mars 2023 | Henvendelse fra DN: Ytterligere spørsmål knyttet til vår leverandørkjede innen solkraft.

Oslo, 15. februar 2023 | Henvendelse fra DN: Statkrafts aktsomhetsvurderinger av kinesiske leverandører/leverandørkjeder til solkraft.

Om Enerfin-transaksjonen:

Ved spørsmål, ta kontakt med oss:

Vi tar personvernet ditt på alvor

Vi verdsetter compliance, etikk og sikkerhet