Uvær, skred og ulykker kommer ofte uten forvarsel.
Og når uhellet først er ute,
teller hvert minutt. Da er vi avhengige av frivillige som stiller opp.
Samtidig har klimaendringer og ekstremvær gjort naturen mer uforutsigbar, og innsatsen blir stadig mer krevende.
For at de frivillige skal kunne gjøre jobben sin, trengs både opplæring, godt utstyr, kompetanse og mannskaper som kan rykke ut når det gjelder.
Slike løft er ikke mulig uten samarbeidspartnere. Derfor bidrar Statkraft til å styrke beredskapen.
Når ressursene er på plass, står hjelpekorpsene bedre rustet
til å møte både krevende oppdrag og et klima i endring.
Frivillighet i stormen
Tett tåke ruller nedover de bratte fjellsidene i Luster, og mellom steinurer og ulendt terreng beveger en gruppe frivillige fra Røde Kors Hjelpekorps seg stødig fremover. Selv om været river i kroppen og sikten nesten er borte, stanser de ikke. For når noen trenger hjelp, finnes det ingen vei utenom.
Dette er hverdagen for de mange tusen frivillige som år etter år rykker ut når folk går seg vill, skader seg eller blir overrasket av uvær. Blant dem finner vi Jarle Ovrid og sønnen Kjartan, to generasjoner redningsfolk med samme drivkraft: å stille opp når andre trenger det som mest.
– Jeg var 15-16 år da jeg heiv meg på fordi det hørtes spennende ut. Siden har jeg vært aktiv som frivillig, forteller Jarle.
I løpet av de 45 årene som har gått siden Jarle meldte seg inn i Røde Kors, har han hatt en rekke roller: depotleder, styremedlem og operativ leder. Og selv etter mange år med ansvar og verv, er han fortsatt aktiv i hjelpekorpset.
Sønnen vokste opp med beredskap og frivillighet som en naturlig del av hverdagen, og det tok ikke lang tid før han selv ble med på laget.
– Jeg tror motivasjonen kom av å se hva pappa gjorde. Jeg satt hjemme mens han ble ringt ut på oppdrag, forteller Kjartan.
– Det å stille opp når noen er i nød ble til slutt drivkraften min.
Jarle og Kjartan viser hvordan frivilligheten går i arv, men også hvordan den utvikler seg. Da Jarle startet, var både utstyr og oppdrag annerledes. I dag er klimaendringene en ny utfordring, og da kan godt utstyr utgjøre stor forskjell.
Når utstyr redder liv
Når alarmen går, har man ingen tid å miste. Det kan være et snøskred, en skiløper som har gått seg vill eller en turgåer som har skadet seg. Oppdragene kommer brått og i all slags vær, og da er det avgjørende at utstyret fungerer som det skal.
– I redningsaksjoner kan vi ha et vindu på bare en halvtime til å handle, og da må alt gå radig. Derfor er utstyret gull verdt. Alt som sparer oss for tid og krefter er alfa og omega, og det gjør at vi kan være tryggere når forholdene er krevende og skifter raskt, sier Kjartan.
Termiske kameraer finner folk i mørket, GPS gir oversikt over mannskapet, droner kan fly i dårlig vær, og snøscootere sørger for at pasienter raskt kan fraktes i sikkerhet.
For Jarle, som har vært med i mange tiår, er kontrasten stor.
– Utviklingen gjør at vi kan gå inn i mer krevende situasjoner. Samtidig ser vi flere og mer komplekse aksjoner, og da er moderne utstyr avgjørende. Da føler jeg meg også tryggere når jeg rykker ut, sier han.
Slike investeringer er ikke mulige uten samarbeidspartnere. Støtten fra aktører som Statkraft har bidratt til anskaffelse av utstyr som brukes hver dag. Med støtteordningen «Kraft til lokale krefter» er Statkraft med på å gi frivilligheten over hele landet det de trenger for å stå sterkere.
– Hadde vi ikke hatt bidragsytere i ryggen, hadde vi ikke hatt utstyret vi har i dag, sier Jarle.
– Da ville mange oppdrag vært umulige å løse.
Naturen som venn og utfordrer
Naturen setter rammene for arbeidet til hjelpekorpset. For de frivillige er den både en kilde til glede og et sted som stadig minner oss om hvor små vi egentlig er. Fjell og fjorder gir store opplevelser, men frihet kan raskt snu og bli farlig.
– Naturen gir oss både glede og adrenalin, men den krever også respekt. Man kan fort bli tatt på senga av vær som ikke alltid er like lett å forutse. Derfor er det viktig å ta gode vurderinger, følge fjellvettreglene og være villig til å snu når forholdene tilsier det, oppfordrer Kjartan.
Når han snakker om respekt for naturen, peker han også på en større utfordring: klimaendringene. Ekstremvær med regn, vind og ustabile vintre gjør fjellet mer uforutsigbart. Risikoen øker, og redningsarbeidet blir mer krevende.
– Klimaendringene gjør at vi får flere og mer komplekse aksjoner. Oppdragsmengden har rett og slett eksplodert de siste 15–20 årene, med alt fra flom og ras til evakueringer og leteaksjoner. Det er synd vi har brukt ressursene våre feil og utnyttet dem for hardt, og jeg tror vi bare vil se mer ekstremvær og flere hendelser fremover, sier Jarle.
Beredskapens bærebjelke
Utviklingen Jarle beskriver gjør de lokale hjelpekorpsene enda viktigere. Det er de som er nærmest når noe skjer, og det er de som bærer beredskapen på skuldrene sine, ofte uten å tenke over hvor mye de faktisk gir av seg selv til lokalsamfunnet.
– Uten frivillige finnes det ikke noe hjelpekorps. Vi får ikke et øre i lønn, og vi har avtaler med arbeidsgiverne våre om å kunne ta fri når vi rykker ut. Men vi gjør det av egen vilje, og for meg kjennes det både kjekt og givende, forteller Jarle.
Eplet faller som kjent ikke langt fra stammen, og sønnen deler den samme grunnholdningen til å stille opp for andre.
– Jeg tenker nesten ikke over at det er frivillig. For meg er det en selvfølge at man hjelper til når noen trenger det, sier Kjartan.
Historien om far og sønn viser hva norsk frivillighet egentlig handler om: mennesker som bruker fritiden sin på å stille opp for andre.
Men bak innsatsen ligger også et stort behov for ressurser. Nye frivillige må læres opp, utstyret må kjøpes inn og holdes ved like, og når oppdragene øker i omfang, blir kostnadene høyere.
Derfor er støttespillere avgjørende. Kommuner, stiftelser og næringslivsaktører som Statkraft bidrar til at hjelpekorpsene kan stå klare, også når oppdragene blir mer krevende. Frivilligheten er ikke bare et tillegg, men en forutsetning for norsk beredskapen.
For Statkraft handler dette om mer enn å ta samfunnsansvar på papiret. Mange av de ansatte opplever selv verdien av frivillig arbeid gjennom sitt eget engasjement i lokalsamfunnene. Når dette samholdet styrkes, står også Norge sterkere. Helt siden starten har Statkraft bidratt til levende lokalsamfunn, og fortsetter å støtte små og store prosjekter over hele landet.
Statkraft kaller det «Kraft til lokale krefter». Les mer om støtteordningen og søk her!
