Biologisk mangfold og fornybar energi

Sammen med global oppvarming og menneskeskapt klimaendring, er tap av biologisk mangfold en av verdens største utfordringer. Her forklarer vi hvordan Statkraft både kan sikre at vi leverer den fornybare energien verden og klimaet trenger, samtidig som vi beskytter biologisk mangfold på sitt mest sårbare.

De siste 50 årene har det vært en rask nedgang i biologisk mangfold, med et stadig økende antall arter som står i fare for utryddelse. WWFs Living Planet Report 2024 viser for eksempel at gjennomsnittsstørrelsen på dyrebestandene falt med 73 % mellom 1970 og 2020. 

Dette gjør tap av biologisk mangfold og andre menneskeskapte påvirkninger på naturlige økosystemer til en av de største risikoene for menneskeheten, da det truer vår matsikkerhet, setter menneskers helse i fare og forstyrrer kritiske økologiske prosesser.  

Men hvordan henger dette sammen med forholdet mellom biologisk mangfold og fornybar energi? 

 

Vår påvirkning 

Når det gjelder klimaendringer og tap av biologisk mangfold, finnes det sjelden raske eller enkle løsninger. Med global oppvarming og klimaendringer som de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold, er det avgjørende at verden raskt går bort fra fossile brensler med høye utslipp.

Samtidig er det et faktum at utvikling og produksjon av fornybar energi påvirker land- og vannsystemene der anleggene ligger. Bygging og drift av energianlegg kan endre og fragmentere leveområder, forstyrre økosystemer og påvirke sårbare og truede arter.

Vi tar disse påvirkningene på natur og lokalsamfunn på største alvor.

 

Vårt eget fotavtrykk

De fleste fornybare energiprosjekter gjennomfører en formell miljøkonsekvensvurdering som del av tillatelses- og lisensieringsprosessen, i tråd med nasjonale krav. Vurderingen omfatter både mulige påvirkninger på biologisk mangfold og tiltak for å redusere dem. Tillatelsen vil også fastsette hvilke krav og tiltak prosjektet må gjennomføre for å redusere sin påvirkning på biologisk mangfold.

 
Hand holding an owl
Rheidol i Wales samarbeider vi med en lokal gruppe for artsvern for å sikre at en tårunglefamilie kan fortsette å hekke der. I 2025 ønsket de sju nye ugleunger velkommen.

 

Lokale myndigheter gjennomgår jevnlig lisensvilkårene for drift av fornybare energianlegg gjennom hele anleggets levetid. Hyppighet og omfang kan variere mellom land og teknologi, men formålet er å vurdere eventuelle gjenværende og pågående påvirkninger på naturmangfold – og om disse anses som akseptable.

I vår årsrapport rapporterer Statkraft om arealbruk fra nye energiprosjekter. I 2024 rapporterte vi en samlet arealbruksendring på litt under 235 hektar (midlertidige og permanente naturforstyrrelser) for utviklingen av omtrent 466 MW fornybar energikapasitet. Dette tilsvarer et arealbrukstall på 0,52 hektar per MW.

 

Endringer i arealbruk og ferskvannsbruk besluttet i rapporteringsåret for nye energiprosjekter.

2024
Modifisert habitatkonvertering Hektar 46.8
Naturlig habitatomgjøring Hektar 187.51
Omdannelse av habitat per MW utviklet kapasitet Hektar/MW 0.5
Nye vannkraftverk med reservoarer Nummer

 

I 2024 ble måleparameteren endret vesentlig for å følge internasjonale standarder. Derfor kan tallene ikke sammenlignes med tidligere år.

Områder eid, leid ut eller forvaltet i eller nær områder som er sensitive for biologisk mangfold

2024
  Antall steder Hektar
I verneområder 51 45 046
I viktige områder med biologisk mangfold 18 14 083
Nærverneområder 9 15 517
Nær viktige biodiversitetsområder 2 4 761

Antallet anlegg som ligger i verneområder har økt fra 2023 til 2024 som følge av en endring i metoden vi bruker for å registrere dem. I fjor rapporterte Statkraft 18 områder i verneområder og 28 som lå inntil verneområder.

I 2024 har vi også inkludert nøkkelområder for biologisk mangfold, en ny kategori uten sammenlignbare historiske tall. Et område kan inngå i begge målingene dersom det ligger i eller nær et verneområde som også er definert som et nøkkelområde for biologisk mangfold.