Slik virker det: Hvorfor går strømprisen opp?

Det kan virke underlig at Norge, som er velsignet med mye vannkraft, skal bli så sterkt påvirket av Europas energisituasjon og få så høye strømpriser. Hvorfor er det slik?

Aslak Mæland
Aslak Mæland
Vice President

Aslak Mæland er leder for kraftverksforvaltning i Norden. Det er en del av Statkrafts forretningsområde Marked.

Ine Oma
Ine Oma
Market Analyst

Ine Oma er markedsanalytiker i Statkrafts forretningsområde Marked og IT.

I Norge er elektrisitet hovedkilden til oppvarming for over 70 prosent av husholdningene. I kaldt og klart vær øker behovet for strøm til oppvarming. I slike perioder er ofte tilsiget til vannmagasinene på et minimum, samtidig som vindkraften produserer lite. Dette gjør at balansen mellom tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet strammes til, og kraftprisene stiger.

Når man i tillegg får ekstraordinære hendelser som krigen i Ukraina og Russlands kutt i gassleveransene har det vært rekordhøye energipriser den siste tiden.

Været påvirker både tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet, og en økende andel fornybar kraft vil forsterke sammenhengen mellom vær og kraftpris. Så blir det altså enda litt mer komplisert når vi tar kjernekraft, kull, gass og CO2-kvoter med i regnestykket. Høsten 2021 og vinteren 2022 har gassprisen vært rekordhøy, og prisen på gass har hatt spesielt stor påvirkning på strømprisene. 

Kraftekspertene Aslak Mæland og Ine Oma i Statkraft forklarer.

Vinterlandskap
Under kalde vintre bruker vi mer strøm til oppvarming av boligene, og strømprisene stiger som følge av den økte etterspørselen. Uansett, en skitur frister når forholdene er som på bildet! (Foto: Karl H. Ystanes)

Været påvirker etterspørselen

– Veldig enkelt kan du si at vi kan støtte oss på meteorologene for våre analyser for de nærmeste to ukene. Lenger frem i tid må vi ha en mer sofistikert statistisk tilnærming, og da er det den forventede balansen mellom tilbud og etterspørsel som normalt gir høyere priser om vinteren, og lavere priser om sommeren. Veldig høye eller veldig lave priser oppstår når det ikke er balanse i markedet, sier Aslak Mæland, som er produksjonsplanlegger i forretningsområdet Marked og IT.

– Hvis det er ekstra kaldt om vinteren, bruker vi mer strøm til oppvarming enn normalt. Med stigende etterspørsel vil prisene stige. Som i andre markeder presses prisene opp når tilbudet er mindre enn etterspørselen. I kraftmarkedet har været, og ikke minst værprognosene, stor betydning for strømprisen, siden været ikke bare påvirker etterspørselen, men også ressurstilgangen for fornybar kraftproduksjon.

Høsten i fjor var tørrere enn normalt, og det var mindre snø enn vanlig i store deler av Sør-Norge. I en normal situasjon i Europa ville dette ikke ha bydd på utfordringer. Men med krig i Ukraina er det ingen normal situasjon. Det tar Statkraft hensyn til når vi planlegger produksjon i våre vannkraftverk. Nedbøren det neste halvåret er en sentral del av dette, og vi gjør detaljerte analyser av mulig produksjon i ulike nedbørsituasjoner. Og nå tar vi også hensyn til at det kan oppstå en situasjon der det ikke er mulig å importere. Det betyr at vi lagrer mer vann.

 

Fossil energi stadig dyrere

Når etterspørselen øker, og det er manko på vind- og vannkraft, øker kraftprisen. Da blir det mer lønnsomt å produsere kraft fra kull, gass eller kjernekraft. Disse energikildene er i dyre i drift, og prisen på kull- og gasskraft påvirkes også av prisen på CO2-kvoter.

– Kvotesystemet bestemmer hva det koster å slippe ut CO2. Systemet er utformet slik at det blir stadig færre kvoter, noe som presser kvoteprisen opp. Med høyere kvotepriser vil det bli stadig dyrere å produsere strøm fra fossile kilder, spesielt fra kullkraft. Samtidig vil strøm fra fornybare kilder bli stadig mer konkurransedyktig. En høy kvotepris kan føre til at mange kullkraftverk blir stengt i årene som kommer, sier Mæland. 

– Er det en skikkelig kald vinter, vil også et kullkraftverk være lønnsomt selv med høye CO2-priser. Vi tror en betydelig andel av kraften som Europa trenger i de periodene det ikke er tilstrekkelig fornybar kraft, fortsatt vil komme fra gasskraft, kullkraft og kjernekraft. Store svingninger i prisene for disse energikildene, vil dermed også kunne ha stor innvirkning på strømprisen.

– Politiske initiativ har også stor påvirkning på kraftmarkedet, siden mange europeiske land har ambisiøse klimamål for å redusere CO2-utslipp. Dette fører til at kullkraftverk stenges ned, eller de blir bygget om til å kjøre på mindre forurensende brensler, slik som biobrensel, forklarer Oma.

Været påvirker tilbudet

Hovedgrunnen til at tilgangen på kraft avhenger av været, er at Europa i økende grad produserer strøm fra ikke-regulerbare kraftkilder som sol og vind.

– Tilgangen på kraft fra vind og sol avhenger av været fra time til time. Solceller trenger en skyfri himmel, og vindmøller har lite å bidra med når det er vindstille. Regulerbar vannkraft påvirkes også av værvariasjoner, men er i mindre grad utsatt for kortsiktige svingninger. Hvis det over en lengre periode kommer lite nedbør, får vannkraftverkene mindre vann å produsere strøm fra. Denne knappheten er med på å presse prisene opp. Selv i et land som Norge, som normalt er selvforsynt med vannkraft, kan vi få et forventet underskudd og må kjøpe kraft fra utlandet, forklarer Ine Oma, som arbeider som markedsanalytiker i forretningsområdet Marked og IT.

– Forestillingen om at vi er "selvforsynt", stemmer ikke. Det gjelder i normalår, men så kommer det tørre år innimellom.

Klikk på Play-symbolet og se animasjon om de mange faktorene som bestemmer strømprisene i Norge:

Vindturbiner i vinterlandskap
Sted: Roan vindpark
Foto: Ole Martin Wold

Vindturbiner i Roan vindpark i Åfjord i Trøndelag fylke.

Strømprisen stiger hvis…

 

  • det er høye priser på kull og gass

  • det er kaldt og vi bruker mer strøm til oppvarming

  • det er varmt og vi bruker mer strøm til kjøling

  • det er tørke og mindre vann til elvekraftverkene

  • det er lite vann i magasinene for regulerbar vannkraft

  • det er vindstille og vindkraftverkene står stille

  • det er høye priser på CO2-kvoter og dyrt å produsere fossil energi

Viktige kraftkabler

Et felles europeisk kraftmarked er viktig for å stabilisere prisene og å drive forbruket over mot fornybar energi, men hadde ikke vært mulig å realisere uten kraftkablene mellom de nordiske landene og resten av Europa. Kraftkablene bidrar også til forsyningssikkerheten.

– Uten kablene ville strømprisen variert mer og vært betydelig høyere på vinteren når forbruket er størst. Selv et land som Norge, som i normalår er selvforsynt med vannkraft, tjener på disse kablene. Dersom vi ikke hadde kunnet importere strøm til Norge, ville risikoen for kraftunderskudd ha presset kraftprisen opp selv i år med normale nedbørsmengder. Vi ville også manglet muligheten for å selge kraft til utlandet når vi har overproduksjon, sier Mæland.

– Norge tjener på å handle. I våte år tjener vi på å selge overskuddskraft, og i tørre år kan vi kjøpe rimeligere kraft fra utlandet. Dette bidrar til god ressursutnyttelse og til å sikre oss en stabil og forutsigbar kraftforsyning. Det er bra for alle.

Illustrasjon av ulike værtyper
Foto: Shutterstock

Skiftende klima og værforhold påvirker strømprisene.

Se også: Hvorfor går strømprisen ned?

Når det er milde vintre, bruker vi mindre strøm til oppvarming. Samtidig vil en mild vinter ofte være vindfull og nedbørsrik. Strømprisen faller. Været påvirker både tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet.



Relaterte saker

Del denne artikkelen