Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Turkey flag icon
Turkey
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Slik virker det: Hvorfor går strømprisen opp?

En klar vinterdag med blå himmel, mange kuldegrader og gnistrende skiføre kommer som regel også med høye kraftpriser. Hvorfor er det slik?

Aslak Mæland
Aslak Mæland
Vice President

Aslak Mæland er produksjonsplanlegger i Statkrafts forretningsområde Marked og IT.

Ine Oma
Ine Oma
Market Analyst

Ine Oma er markedsanalytiker i Statkrafts forretningsområde Marked og IT.

I Norge er elektrisitet hovedkilden til oppvarming for over 70 prosent av husholdningene. I kaldt og klart vær øker behovet for strøm til oppvarming. I slike perioder er ofte tilsiget til vannmagasinene på et minimum, samtidig som vindkraften produserer lite. Dette gjør at balansen mellom tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet strammes til, og kraftprisene stiger.

Været påvirker både tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet, og en økende andel fornybar kraft vil forsterke sammenhengen mellom vær og kraftpris. Så blir det litt mer komplisert når vi tar kjernekraft, kull, gass og CO2-kvoter med i regnestykket.

Kraftekspertene Aslak Mæland og Ine Oma i Statkraft forklarer.

Vinterlandskap
Under kalde vintre bruker vi mer strøm til oppvarming av boligene, og strømprisene stiger som følge av den økte etterspørselen. Uansett, en skitur frister når forholdene er som på bildet! (Foto: Karl H. Ystanes)

Været påvirker etterspørselen

– Veldig enkelt kan du si at vi kan støtte oss på meteorologene for våre analyser for de nærmeste to ukene. Lenger frem i tid må vi ha en mer sofistikert statistisk tilnærming, og da er det den forventede balansen mellom tilbud og etterspørsel som normalt gir høyere priser om vinteren, og lavere priser om sommeren. Veldig høye eller veldig lave priser oppstår når det ikke er balanse i markedet, sier Aslak Mæland, som er produksjonsplanlegger i forretningsområdet Marked og IT.

– Hvis det er ekstra kaldt om vinteren, bruker vi mer strøm til oppvarming enn normalt. Med stigende etterspørsel vil prisene stige. Som i andre markeder presses prisene opp når tilbudet er mindre enn etterspørselen. I kraftmarkedet har været, og ikke minst værprognosene, stor betydning for strømprisen, siden været ikke bare påvirker etterspørselen, men også ressurstilgangen for fornybar kraftproduksjon.

– I tillegg har prisen på kraft fra kull, gass og kjernekraft stor betydning. Dette styres blant annet av de globale råvareprisene på olje, gass og kull, og ikke minst av prisen på CO2-kvoter som er avgjørende for kostnadsnivået for den mest forurensende strømproduksjonen.

Været påvirker tilbudet

Hovedgrunnen til at tilgangen på kraft avhenger av været, er at Europa i økende grad produserer strøm fra ikke-regulerbare kraftkilder som sol og vind.

– Tilgangen på kraft fra vind og sol avhenger av været fra time til time. Solceller trenger en skyfri himmel, og vindmøller har lite å bidra med når det er vindstille. Regulerbar vannkraft påvirkes også av værvariasjoner, men er i mindre grad utsatt for kortsiktige svingninger. Hvis det over en lengre periode kommer lite nedbør, får vannkraftverkene mindre vann å produsere strøm fra. Denne knappheten er med på å presse prisene opp. Selv i et land som Norge, som normalt er selvforsynt med vannkraft, kan vi få et forventet underskudd og må kjøpe kraft fra utlandet, forklarer Ine Oma, som arbeider som markedsanalytiker i forretningsområdet Marked og IT.

– Forestillingen om at vi er "selvforsynt", stemmer ikke. Det gjelder i normalår, men så kommer det tørre år innimellom.

Klikk på Play-symbolet og se animasjon om de mange faktorene som bestemmer strømprisene i Norge:

Vindturbiner i vinterlandskap
Sted: Roan vindpark
Foto: Ole Martin Wold

Vindturbiner i Roan vindpark i Åfjord i Trøndelag fylke.

Strømprisen stiger hvis…

  • det er kaldt og vi bruker mer strøm til oppvarming

  • det er varmt og vi bruker mer strøm til kjøling

  • det er tørke og mindre vann til elvekraftverkene

  • det er lite vann i magasinene for regulerbar vannkraft

  • det er vindstille og vindkraftverkene står stille

  • det er høye priser på kull og gass

  • det er høye priser på CO2-kvoter og dyrt å produsere fossil energi

Hva med kull, gass og kjernekraft?

Når etterspørselen øker, og det er manko på vind- og vannkraft, øker kraftprisen. Da blir det mer lønnsomt å produsere kraft fra kull, gass eller kjernekraft. Disse energikildene er i dyre i drift, og prisen på kull- og gasskraft påvirkes også av prisen på CO2-kvoter.

– Kvotesystemet bestemmer hva det koster å slippe ut CO2. Systemet er utformet slik at det blir stadig færre kvoter, noe som presser kvoteprisen opp. Med høyere kvotepriser vil det bli stadig dyrere å produsere strøm fra fossile kilder, spesielt fra kullkraft. Samtidig vil strøm fra fornybare kilder bli stadig mer konkurransedyktig. En høy kvotepris kan føre til at mange kullkraftverk blir stengt i årene som kommer, sier Mæland. 

– Er det en skikkelig kald vinter, vil også et kullkraftverk være lønnsomt selv med høye CO2-priser. Vi tror en betydelig andel av kraften som Europa trenger i de periodene det ikke er tilstrekkelig fornybar kraft, fortsatt vil komme fra gasskraft, kullkraft og kjernekraft. 

– Politiske initiativ har også stor påvirkning på kraftmarkedet, siden mange europeiske land har ambisiøse klimamål for å redusere CO2-utslipp. Dette fører til at kullkraftverk stenges ned, eller de blir bygget om til å kjøre på mindre forurensende brensler, slik som biobrensel, forklarer Oma.

Viktige kraftkabler

Et felles europeisk kraftmarked er viktig for å stabilisere prisene og å drive forbruket over mot fornybar energi, men hadde ikke vært mulig å realisere uten kraftkablene mellom de nordiske landene og resten av Europa. Kraftkablene bidrar også til forsyningssikkerheten.

– Uten kablene ville strømprisen variert mer og vært betydelig høyere på vinteren når forbruket er størst. Selv et land som Norge, som i normalår er selvforsynt med vannkraft, tjener på disse kablene. Dersom vi ikke hadde kunnet importere strøm til Norge, ville risikoen for kraftunderskudd ha presset kraftprisen opp selv i år med normale nedbørsmengder. Vi ville også manglet muligheten for å selge kraft til utlandet når vi har overproduksjon, sier Mæland.

– Norge tjener på å handle. I våte år tjener vi på å selge overskuddskraft, og i tørre år kan vi kjøpe rimeligere kraft fra utlandet. Dette bidrar til god ressursutnyttelse og til å sikre oss en stabil og forutsigbar kraftforsyning. Det er bra for alle.

Illustrasjon av ulike værtyper
Foto: Shutterstock

Skiftende klima og værforhold påvirker strømprisene.

Se også: Hvorfor går strømprisen ned?

Når det er milde vintre, bruker vi mindre strøm til oppvarming. Samtidig vil en mild vinter ofte være vindfull og nedbørsrik. Strømprisen faller. Været påvirker både tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet.

Slik virker det: Hvorfor går strømprisen ned?


Relaterte saker

Del denne artikkelen