Kraftmarkedet, strømpriser og utenlandskabler

Å "kutte kablene" og stoppe eksport av strøm høres kanskje ut som en enkel løsning for å redusere strømpriser i Norge, men det ville hatt alvorlige konsekvenser for både forsyningssikkerheten, økonomien og miljøet. Her er de viktigste grunnene til hvorfor vi ikke bare kan kutte kablene:

Sårbarhet for strømunderskudd: Uten kablene kan vi ikke importere strøm i tørrår eller på kalde dager med høy etterspørsel. Dette kan føre til rasjonering og økt risiko for strømkriser. Dette er spesielt aktuelt i årene som kommer, med mer ekstremvær som flom og tørke.

Tap av viktige inntekter: Eksporten gir store inntekter som brukes til vedlikehold av kraftverk, utvikling av grønn energi og norsk velferd. Uten eksport ville vi gå glipp av denne økonomiske fordelen.

Høyere og mer ustabile priser: Uten tilgang til det europeiske markedet ville strømprisene i Norge variere mer, spesielt i tørrår. Eksport og import bidrar til å jevne ut prisene over tid.

Mindre støtte til grønn omstilling: Norsk vannkraft erstatter fossile energikilder i Europa. Uten eksport ville flere land måtte bruke kull og gass, noe som øker globale utslipp.

Ineffektiv bruk av vannkraft: Uten kablene kan ikke overskuddsstrøm eksporteres, og energi går til spille. Eksport gjør at vi utnytter vannkraftens fleksibilitet fullt ut.

Svekking av samarbeid og forsyningssikkerhet: Kablene sikrer stabil tilgang til strøm for Norge og Europa. Å kutte dem vil svekke både tillit og samarbeid, og gjøre Norge mindre relevant som energipartner.

Kablene gir oss fleksibilitet, stabilitet og økonomisk gevinst, samtidig som vi bidrar til Europas energisikkerhet og klimamål. Å kutte kablene ville skape flere problemer enn det løser.

Eksport kan bidra til høyere strømpriser når etterspørselen i Europa er stor. Likevel påvirkes prisene også av andre faktorer, som tilgang på vannkraft, værforhold og forbruk i Norge. Eksport sikrer oss fleksibilitet til å importere når vi trenger det.

Nei. Eksport av kraft kommer ikke foran norske behov. Når Norge har behov for og dermed etterspør kraften selv vil norske priser være høyere enn prisene i utlandet. Da vil det i stedet være import til Norge fra utlandet, til en lavere pris enn den norske prisen. I tillegg er det flere mekanismer som sørger for at vi har god forsyningssikkerhet til norske husholdninger og bedrifter.  

Når etterspørselen i Europa er høy kan handel med utlandet gi høyere priser i Norge. Samtidig kan eksport bidra til at ressursene ikke sløses, for eksempel ved at vann ikke helles på havet i perioder med fulle magasiner. I importsituasjoner bidrar utvekslingen til at vi får lavere kraftpriser i Norge, og i perioder hvor det er lite kraft tilgjengelig bidrar den til at vi får dekket alt forbruket og unngår rasjonering.

Fyllingsgraden påvirkes av vær, temperatur, snøsmelting og kraftproduksjon. Tørre somre, milde vintre med lite snø eller høy produksjon, kan redusere nivåene, mens våte år og rikelig snøsmelting, fyller magasinene raskt. I 2025 har Sør-Norge hatt lite nedbør og høye temperaturer, særlig i Sørøst- og Sørvest-Norge, der nivåene ligger under normalen. De siste ukene har fyllingsgraden likevel steget takket være regn og lavere produksjon, mens Nord-Norge har rekordhøye nivåer for årstiden.

Jo høyere fyllingsgrad, desto mer energi har vi tilgjengelig til å kunne produsere strøm stabilt gjennom året. Dette er spesielt viktig i perioder med lite nedbør, som om vinteren eller i tørre år. Nivåene kan variere mye mellom landsdelene. Noen magasiner, som Blåsjø, som er Norges største flerårsmagasin, har kapasitet til å levere strøm gjennom flere år med lav tilgang.

Et flerårsmagasin er et ekstra stort vannmagasin som kan lagre vann i flere år. Det fungerer som en buffer som vi kan hente energi fra i tørre perioder, eller når tilgangen på vann er liten. Blåsjø er Norges største flerårsmagasin og rommer nok vann til å produsere 7,8 TWh strøm, noe som tilsvarer strømforbruket til om lag 500 000 husholdninger i over fire år. Det kan ta opptil tre år å fylle magasinet helt opp med vann.

Vi har magasiner over hele landet, store reserver i flerårsmagasiner og mulighet til å importere kraft fra naboland ved behov. Statkraft har et tydelig samfunnsansvar for å forvalte vannressursene på en måte som sikrer trygg strømforsyning gjennom hele året. Vi kan ikke tappe ned magasinene ukritisk. Driften styres av både tekniske hensyn, miljøkrav og langsiktig planlegging for å være best mulig rustet til både tørre år og kalde vintre.

Strømstøtten fra Stortinget gir deg hjelp når spotprisen på strøm (uten MVA og påslag) er over 73 øre per kWh. For de timene dette skjer, dekker staten 90 % av det som overstiger 73 øre. I tillegg legges det til 25 % ekstra som kompensasjon for MVA-en du betaler på strømmen.

Dette betyr at selv om strømprisene skulle være veldig høye et par timer en kveld, så vil staten betale det meste av dette.