Landserie: Større fart på fornybart i Italia?

Italia har det fjerde største kraftforbruket i Europa, etter Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Per innbygger ligger forbruket likevel om lag 20 prosent lavere en gjennomsnittet i EU.

Italias varierte topografi er både en velsignelse og en utfordring, forteller Statkrafts landsjef i Italia, Bernardo Ricci Armani:

– Italia er et solfylt land, og solenergi er en viktig del av vår energimiks. Tilgangen på både sol og vind er størst i den sørlige delen av landet, inkludert øyene Sicilia og Sardinia. I nord er landskapet i større grad preget av store sletter. Det er også her de største byene og mesteparten av industrien ligger.

Hovedandelen av den fornybare kraftproduksjonen i Italia foregår dermed i sør, mens energiforbruket er størst i nord.

Rundt slettelandskapet i nord og ned mot de sørlige landsdelene strekker fjellkjeden Appenninene seg som en barriere.

– For å bygge bro over skillet mellom nord og sør vil batterilagring være avgjørende for å sikre stabilitet i strømnettet, sier Ricci Armani.

Termiske energikilder sto i 2021 fremdeles for hoveddelen av Italias kraftforbruk – i hovedsak naturgass, men også noe kull og biomasse. Fornybare energikilder står for om lag 36 prosent av forbruket. Vannkraft er den største fornybarkilden med 38 prosent, etterfulgt av solkraft med 23 prosent og vindkraft med 13 prosent.

– Kullkraft er i ferd med å bli faset ut. Myndighetene har satt som mål at alle landets kullkraftverk skal stenge innen 2025, opplyser Ricci Armani.

Italia anslås å være verdens nest største nettoimportør av elektrisk kraft, med innførsel hovedsakelig fra Sveits og Frankrike.

I 2019 ble dessuten en undersjøisk kraftkabel satt i drift mellom Italia og Montenegro. Kabelforbindelsen strekker seg 445 kilometer over Adriaterhavet og er den første "elektriske broen" mellom EU og Balkan.

Lokal motstand

Italia har store ambisjoner om å øke produksjonen av kraft fra fornybare kilder.

I 2021 ble Departementet for økologisk overgang (Ministero della Transizione Ecologica – MiTE) etablert som del av den italienske regjeringen. For å nå målet i EUs grønne vekststrategi (European Green Deal) om et karbonnøytralt Europa innen 2050 har MiTE skjerpet målene for Italia frem mot 2030:

• Klimagassutslippene skal reduseres med 51prosent sammenlignet med 1990-nivå, i stedet for det tidligere målet om 37 prosent.

• Andelen av kraftforbruk fra fornybare energikilder skal økes fra 30 til 37 prosent.

Prosessen med å få autorisasjon til å bygge ut nye fornybare kraftanlegg kan imidlertid være både kompleks og langtekkelig i Italia, ikke minst på grunn av lokal motstand.

– Større prosjekter må godkjennes av miljøvernmyndigheter, for eksempel sol- og vindkraftverk som vil påvirke landskapet. Det kan også være at kraftanlegget er planlagt nær en kirke eller et område av arkeologisk verdi. Mange steder bruker lokale politikere slike argumenter populistisk for å blokkere prosjekter, forteller Ricci Armani.

Samlingsregjeringen som ble dannet av statsminister Mario Draghi i februar 2021, forsøker å løse disse utfordringene ved at sentrale myndigheter utøver større makt.

– Jeg venter at det kan bli et problem når sentrale myndigheter i Roma skal bestemme mer i regionene. Dette er for tiden en av de heteste debattene i Italia, sier han.

Italia er et byråkratisk land, og en autorisasjonsprosess for eksempel for et vindkraftanlegg kunne tidligere ta mellom fem og sju år.

– Det er en klar intensjon fra MiTE å korte ned saksbehandlingstiden, men så langt har vi ikke sett de store resultatene av denne ambisjonen, fastslår Ricci Armani.

Økt bruk av elektrisitet

Redusert tilgang på russisk gass på grunn av krigen i Ukraina har synliggjort Italias avhengighet av kraftimport.

– Vi kan ikke belage oss lenger på å få gass fra Russland, og jeg tror at den eneste løsningen på sikt er å bygge ut fornybar kraft, sier Ricci Armani.

Italia er det eneste av G8-landene som ikke har kjernekraft etter at de to siste atomreaktorene ble stengt i 1990 som følge av en folkeavstemming. En ny avstemming i 2011 bekreftet at et overveldende flertall av Italias befolkning er mot kjernekraft.

– Enkelte politikere har argumentert for at Italia på ny skal vurdere å satse på kjernekraft, men siden folket gjennom to avstemminger har sagt et klart nei, anser jeg det som temmelig usannsynlig med ny atomkraft, sier han.

Koronapandemien demonstrerte behovet for å få fortgang i det grønne skiftet i Italia. Høye gasspriser gjør at flere ønsker økt satsing på fornybar kraft.

– Ikke bare sol- og vindkraft, men også satsingen på hydrogen må vokse på en mer bærekraftig måte. Og vi må jobbe med å endre vanene våre, for eksempel ved å gå over til å bruke elektrisitet i stedet for gass i husholdningene. Der jeg selv bor i Milano, bruker vi nå strøm til oppvarming. Det blir også bygd ut stadig flere ladeanlegg for elbiler i de store byene, forteller han.