Myteknusing: "Kraftselskapene tenker bare på profitt!"

Med jevne mellomrom blir kraftselskapene fremstilt i medier som grådige og manipulerende. Stemmer det at produsentene bare styrer vannkraftproduksjonen for å få mest mulig profitt? Og manipulerer de prisene ved å tappe ned magasinene?

Produksjonsplanlegger Aslak Mæland i Statkraft svarer på påstander som går igjen.

1: "Kraftselskapene er bare opptatt av egen profitt, ikke kundenes behov."

Svar: Vi er opptatt av å produsere når det er behov for strøm. Det er et stort samfunnsansvar å forvalte fellesskapets energiressurser, og når vi disponerer vannet for å få høyest mulig oppnådd pris er det sammenfallende med hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Vi bruker prisen i markedet som styringssignal til å produsere i de periodene der etterspørselen er høyest. 

2: "Kraftverkene produserer strøm selv når det er lite vann i magasinene, bare for at selskapene skal tjene mest mulig."

Svar: Målet for vannkraftprodusentene er å disponere energiressursene best mulig. Det gjør vi ved å spare når etterspørselen og prisen er lav, og så produserer vi mest mulig når etterspørselen øker og prisen er høy. Om vi produserer i dag eller ikke, er avhengig av hva vi tror om både fremtidig prisutvikling og tilgang til vann i magasinene. Dersom vi tror det er god disponering, kan vi derfor produsere kraft selv om det er lite vann igjen i magasinene.

3: "Kraftverkene tapper ned magasinene for å skape knapphet og få bedre pris på strømmen."

Svar: Normalt produserer vi mye strøm om vinteren og bruker av vannet som fylles i sommerhalvåret. Vi bruker kraftprisene som styringssignal, men styrer ikke produksjonen for å påvirke prisen. Fyllingsgraden i magasinene er avhengig av både snøsmelting og nedbør, noe vi har lite kontroll med.

4: "Hvis kraftverkene fylte opp magasinene, ville vi fått lavere strømpriser om vinteren."

Svar: Normalt ønsker vi å ha så mye vann som mulig i magasinene før vinteren, men der vi har begrenset lagringskapasitet, må vi ofte produsere strøm selv til relativt lave priser gjennom sommeren. Der vi har store magasiner, kan vi derimot spare på vannet til trangere tider. Sentralt for oss er hele tiden å ha for øye en best mulig utnyttelse av vannressursene og at vi skal ha vann i magasinene til å kunne produsere for fullt når etterspørselen og kraftprisen er på topp. Dersom vi skulle garantert fulle magasiner inn i vinteren, ville vi hatt vesentlig høyere sannsynlighet for tap av vann. Dette ville i sin tur medført høyere priser om sommeren.

5: "Kraftselskapene selger ren norsk vannkraft til utlandet, mens vi må kjøpe skitten kullkraft og atomkraft tilbake."

Svar: Norge er en del av et nordisk og europeisk kraftmarked der energi fra både vannkraft, kjernekraft, vindkraft og varmekraft blir kjøpt og solgt over landegrensene. Dette bidrar til økt samfunnsøkonomisk gevinst for alle land og er med på å sikre tilgang på nødvendige energiressurser gjennom året. Kraftprodusentene får den prisen som gjelder i Norge, uansett om kraften forblir i Norge eller flyter til utlandet. 

6: "Hvis vi ikke hadde solgt vår vannkraft til utlandet, kunne vi vært selvforsynt med billig, norsk strøm."

Svar: I teorien kunne Norge vært selvforsynt med strøm i ni av ti år, men vi er sårbare for store variasjoner i nedbør og snøsmelting. Derfor er Norge, i likhet med andre land, både importør og eksportør av energi. Det gir trygghet og forutsigbarhet.