Land
Silva Green Fuel, som er eid av Statkraft, planlegger produksjon av andregenerasjons biodiesel basert på restavfall fra skogsdrift.
Biodrivstoff: Med kvist og kvast på tanken
Restavfall fra skogsdrift kan bli et bærekraftig råstoff til produksjon i stor skala av avansert, andregenerasjons biodrivstoff. Siktemålet er betydelige kutt i klimagassutslippene fra tyngre transport – og muligens i luftfart.
Per Are Hellebust er administrerende direktør i Silva Green Fuel.
Elektrifiseringen av samfunnet har skutt fart, antallet elbiler på veiene er i imponerende vekst både i Norge og andre land. De første elektriske fergene er sjøsatt, de første flyene med elmotorer har lettet fra bakken og elbusser er for lengst en realitet i mange byer. Og hydrogendrevne biler og båter er blitt et stadig mer aktuelt tema i klimadebatten.
Hva skal vi da med biodrivstoff?
Selskapet Silva Green Fuel ble opprettet i 2015 med utgangspunkt i at det også trengs andre løsninger enn elektrisitet og hydrogen for å redusere miljøpåvirkningen fra transportsektoren, som står for om lag en tredjedel av verdens utslipp av klimagasser.
Erkjennelsen er at det i mange år fremover vil være behov for flytende drivstoff til forbrenningsmotorer, men hvorfor skal de bare kjøres på fossil bensin og diesel? Løsningen er avansert biodrivstoff.
Silva Green Fuel har i flere år forberedt fullskala produksjon av andregenerasjons biodrivstoff i Tofte i Asker kommune i Viken fylke. Råstoffet er restavfall fra skogsdrift og treforedling, det vil si kvist og kvast og grener og stokker som ellers ikke ville kommet til nytte.
– Å bytte ut fossilt drivstoff i transportsektoren med biodrivstoff basert på fornybare råstoffer vil være et vesentlig bidrag til kutt i klimautslippene. Bioolje kan også være et alternativ i andre industrielle prosesser. Vi får stadig henvendelser om når vi kan starte å levere, også til kjemisk industri, sier Per Are Hellebust, administrerende direktør i Silva Green Fuel.
Silva Green Fuel har tro på en fremtid for Tofte som teknologisenter for avansert biodrivstoff. Ved inngangen til 2023 pågikk testingen for fullt i demoanlegget på den gamle industritomten på sørspissen av Hurumlandet. En beslutning om å investere i et fullskala produksjonsanlegg kan komme i 2024.
Grønnere forbrenningsmotorer
Med biodrivstoff på tanken slipper forbrenningsmotorer fortsatt ut CO2, men det vil ikke være fossilt CO2.
– Kjernen i klimaproblemet er tilførselen av ny karbon i atmosfæren fra fossile kilder som olje, gass og kull. I motsetning til dette vil biodrivstoff som for eksempel er fremstilt av restmateriale fra skogsindustri, inngå i det naturlige kretsløpet, påpeker Per Are Hellebust.
I dag blir biodrivstoff tilsatt fossilt drivstoff i et blandingsforhold som myndighetene fastsetter. Norge har satt krav for 2023 om at de som selger drivstoff til veitrafikk, må sørge for at 17 volumprosent av drivstoffet er biodrivstoff. I tillegg kreves det at 12,5 prosent skal være avansert, andregenerasjons biodrivstoff.
– Produksjonen av biodrivstoff tar ikke over for fossilt drivstoff, men er et av flere virkemidler som må til for at vi skal nå klimamålene våre, sier Hellebust og utdyper:
– Målet er i første omgang å benytte fire millioner kubikkmeter restmateriale fra skogsdrift for å produsere om lag 600 millioner liter biodrivstoff. Det vil gi utslippskutt på rundt 1,5 millioner tonn CO2 i året, noe som vil utgjøre om lag sju prosent av Norges nasjonale mål for klimagassreduksjon.
Fornybar skog
Produksjonen av førstegenerasjons biodrivstoff har møtt kritikk fordi det plantebaserte råstoffet som benyttes i utvinningen, ofte kunne vært brukt til mat, enten direkte eller ved alternativ bruk av jordbruksarealet. Også produksjonen av biodrivstoff basert på palmeolje er kritisert, fordi det kan gi avskoging i områder med verdifull regnskog.
Behovet er derfor stort for å kunne produsere mer bærekraftig biodrivstoff. Den vesentlige forskjellen er at avansert, andregenerasjons biodrivstoff utvinnes av rester og avfall fra annen produksjon. Eksempler er slakteriavfall og restmateriale fra skogsdrift og treforedling.
– Det vil ikke bli hogget et eneste tre utelukkende for å produsere biodrivstoff i Norge. Det handler om å gjøre nytte av kvist og kvast, trær og restmaterialer som ikke kan brukes til noe annet, understreker Hellebust.
Så lenge skogsbruken er bærekraftig, er skogen en fornybar ressurs, påpeker lederen av Silva Green Fuel.
Det er en selvfølge at en bærekraftig skogsdrift innebærer nyplanting etter hogst, men bærekraftig skogsdrift innebærer også nettopp hogst. Det er viktig at skogen tynnes, slik at vekstvilkårene er best mulig for de gjenværende trærne. Hvis en skogeier ikke hogger hogstmodne trær, som kan gå til videreforedling i sagbruk og masse- eller papirfabrikker, vil de dø og råtne og slippe ut klimagassene metan og CO2 uten først å ha blitt nyttiggjort av samfunnet i det store kretsløpet.
– Sagtømmeret er det mest verdifulle produktet fra skogen, mens massevirket går til flising og cellulose. Alt energivirket som har lavere kvalitet enn massevirke, er råstoffet vi bruker i Silva Green Fuel til å lage biodrivstoff, sier Hellebust og legger til:
– Slik blir skogen er fornybar ressurs på flere måter. Målet er at alt materiale fra skogsdriften skal komme til nytte.
Det vil ikke bli hogget et eneste tre utelukkende for å produsere biodrivstoff i Norge. Det handler om å gjøre nytte av kvist og kvast, trær og restmaterialer som ikke kan brukes til noe annet.
Andregenerasjons biodrivstoff
-
Avansert biodrivstoff (andregenerasjon) fremstilles av rester og avfall fra industri, for eksempel fra skogindustrien. I motsetning til førstegenerasjons biodrivstoff fremstilles det ikke av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr.
-
Det skilles mellom såkalt gammelt og nytt andregenerasjons biodrivstoff, henholdsvis basert på flytende og fast virke. Førstnevnte kalles HVO (Hydrogenert Vegetabilsk Olje) og finnes på markedet i dag, mens biodrivstoff utvunnet av fast virke er under utvikling.
-
EUs fornybardirektiv stiller bærekraftskriterier til biodrivstoff og krever dokumentasjon på at drivstoffet står for minst 50 prosent mindre klimagassutslipp enn bensin og diesel. Biodrivstoffet skal heller ikke være basert på råstoff som er dyrket på arealer med høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold. Dette gjelder ikke råstoff som er avfall eller rester fra annen produksjon.
Kilde: Miljødirektoratet
Banebrytende teknologi
På Tofte i Asker har Silva Green Fuel etablert et demoanlegg for å teste ny teknologi for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff av restmateriale fra skogsdrift. Målet er å produsere biodrivstoff først og fremst for tungtrafikk.
Omdannelsesprosessen fra organisk materiale til biodiesel er unik og har aldri før blitt oppskalert forbi pilotstadiet.
Teknologien kalles hydrotermisk væskedannelse. Treflisen males ned og blandes med vann som danner en grøtlignende konsistens. "Grøten" utsettes deretter for høyt trykk og temperatur og omdannes til olje.
I prinsippet gjenskapes prosessen som har gitt verden fossil olje. Gjennom millioner av år har alt fra dinosaurer til gamle trær blitt forvandlet til olje, fordi det organiske materialet har vært utsatt for høyt trykk over lang tid. Den nye teknologien gjør unna prosessen på 20 minutter. Deretter må oljen oppgraderes slik at den kan blandes i drivstoff.
– Tilveksten av biomasse i Norge er i dag langt større enn avvirkningen. Å benytte denne fornybare naturressursen til lokal verdiskaping og produksjon av drivstoff vil være et bærekraftig og viktig bidrag for å avkarbonisere transportsektoren, fastslår lederen av Silva Green Fuel, Per Are Hellebust.
Grønne arbeidsplasser
Foruten å gi reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, vil produksjonen av biodrivstoff på Tofte gi positive ringvirkninger i form av flere grønne arbeidsplasser. Et fullskalaanlegg vil kunne sysselsette mellom 50 og 100 personer. Og i tillegg kan produksjonen gi bedre lønnsomhet i skogsdriften.
Som ledd i forberedelsene på veien mot et fullskala produksjonsanlegg søkte Silva Green Fuel etter 16 nye medarbeidere før jul i 2022. Det var stor interesse for stillingene og mange gode kandidater å velge mellom i bunken med 400 søknader. Mange av søkerne fortalte at de var opptatt av det grønne skiftet og av å få muligheten til å jobbe med noe nytt. Flere søkere fra oljebransjen ga uttrykk for at de heller ville jobbe med fornybar enn fossil energi.
– Anlegget på Tofte er det eneste i sitt slag i verden. Det er gledelig at så mange ser dette som en mulighet til å være med på det grønne skiftet med en ny og spennende teknologi som bidrar til å redusere klimautslipp, og som dessuten skaper ny næring i Asker kommune, sier Hellebust.
– I første omgang ser vi for oss produksjon i Norge og Sverige, men mulighetene er store også globalt. Fordelen med biodrivstoff er at infrastrukturen allerede er på plass i form av eksisterende kjøretøyer og eksisterende distribusjonsnett. Det gjør terskelen lav for å ta i bruk drivstoffet, og effekten kan komme fort. Sammen med elektrifisering og hydrogen kan andregenerasjons biodrivstoff bidra til et raskere grønt skifte i transportsektoren.
Silva Green Fuel DA
-
Eid 100 prosent av Statkraft.
-
Opprettet i 2015 med formål om å etablere en fremtidig kommersiell produksjon av avansert biodrivstoff basert på restavfall fra skogsdrift.
-
Demonstrasjonsanlegg ferdigstilt på Tofte i Asker kommune i 2021.
- Dersom det blir besluttet å bygge et kommersielt anlegg i fullskala, vil produksjonen fra ett anlegg kunne redusere karbonutslippene fra transportsektoren med 250.000-375.000 tonn CO2 årlig.