Land
Ålen er en utryddingstruet fiskeart. Med bistand fra Statkraft har det i mange år pågått forskning og blitt satt i verk tiltak for å hindre at ål blir skadet og drept på sin ferd gjennom elver der det er vannkraftverk.
FoU-program: Krafttak for å redde europeisk ål
Ålen er en gåtefull, myteomspunnet og utryddingstruet fisk. I Sverige deltar Statkraft og andre vannkraftselskaper i et forsknings- og utviklingsprogram som skal hjelpe ålen med å overleve. Tiltak som er gjennomført, ser ut til å gi gode resultater.
Henrik Jatkola er kraftverkssjef i Kraftverkgrupp Laholm i Sverige, med ansvar for selskapets vannkraftverk langs elven Lagan i Sør-Sverige.
Ålen har et merkverdig liv sammenlignet med annen fisk. Den lever det meste av sitt liv i ferskvann og gyter bare én gang i livet. Når det skal skje, må den ut i sjøen og til Sargassohavet nordøst for Bahamas. Etter gyting dør den voksne ålen, mens yngelen tar seg tilbake til vassdraget som foreldrene kom fra. Fra havet svømmer den opp i elven for å starte på en ny syklus.
Trenger hjelp
Ålyngel som forsøker å komme seg opp i regulerte vassdrag, vil raskt møte hindringer i form av demninger og turbiner. Derfor organiserer Statkraft fangst og transport av ålyngel og voksen ål i elven Lagan i det sørlige Sverige. Her er det flere kraftverk, og yngelen blir fanget nede i elven og satt ut igjen oppstrøms kraftverkene i utvalgte oppvekstområder der den har mulighet til å vokse seg stor og gytemoden.
I 2019 ble det fanget inn og satt ut 260 kilo yngel. Det tilsvarer 260.000 ålyngel eller glassål og er nesten ti ganger så mye som det som ble fanget i elven for ti år siden.
– Vi må tilbake til 1960-tallet for å finne en tilsvarende mengde yngel i elven, sier Henrik Jatkola, kraftverkssjef ved Statkrafts kraftverk i elven Lagan. Han understreker at det er vanskelig å si med sikkerhet at den kraftige økningen skyldes tiltakene som Statkraft har gjennomført, men det er uansett gode nyheter for ålen.
– Siden 2011 har vi også transportert voksen ål nedstrøms forbi kraftverkene. Vi tror at det er deres avkom som kommer tilbake til vassdraget som yngel, sier Jatkola.
– Det betyr i så fall at vår transport av yngel og voksen ål ikke påvirker ålens naturlige vandringsmønster på en negativ måte, men at det tvert imot hjelper ålen med å fullføre sine vandringer.
Lang vei hjem
Yngelen som fanges opp og transporteres oppstrøms i Lagan, har en lang og farefull ferd bak seg. De fødes som larver i Sargassohavet og bruker to-tre år på ferden med Golfstrømmen over Atlanteren. Under ferden er larvene svært utsatt, og mange blir mat for annen fisk. De som når frem til kysten i Europa, har vokst og blitt til yngel eller glassål på sek-sju centimeters lengde.
Det er denne glassålen som fanges inn og transporteres oppover Lagan for å settes ut ovenfor kraftverket.
Krafttak for ål
Fangst og transport av yngel oppstrøms, og fangst og transport av voksen ål nedstrøms, er tiltak som blir gjennomført i forbindelse med programmet "Krafttag ål". Programmet er et samarbeid mellom den svenske Havs- og vattenmyndigheten (HaV), seks vannkraftselskaper og flere forskningsmiljøer. Målet er å få frem ny kunnskap om ålen og sette inn konkrete tiltak som kan hjelpe ålen forbi hindringer i elven. Statkraft har vært med siden 2011.
Bestanden av europeisk ål har falt kraftig de siste tiårene, og ifølge enkelte anslag kan den være redusert med så mye som 90-95 prosent sammenlignet med bestanden i 1980.
– Årsakene til reduksjonen er ukjente, men overfiske, miljøgifter, tap av oppvekstområder i ferskvann eller klimaendringer har vært lansert som mulige årsaker, sier Erik Sparrevik, miljørådgiver i Vattenfall Vattenkraft AB og styreleder i Krafttag ål.
– Vi vet også at dammer og turbiner knyttet til vannkraftanlegg hindrer ålens naturlige vandring. Da er det viktig for selskaper som driver kraftverk i elver med mye ål, å være med på tiltak som kan redusere skadevirkningene. Krafttag ål har gitt oss anledning til å prøve ut en lang rekke ulike virkemidler både ved store og små kraftverk, sier Sparrevik.
Det er de store kraftselskapene som er deltakere i dette krafttaket, og det er også de som finansierer programmet sammen med den svenske Havs- och vattenmyndigheten.
Flere tilnærminger
Forsknings- og utviklingsdelen av programmet har i hovedsak dreid seg om å forstå ålens atferd og vandringer og å få innsikt i hvordan driften av et vannkraftverk kan gjøres mest mulig skånsom for ålen. Prosjektene har gitt ny kunnskap om mulige tekniske løsninger for å hjelpe ålen på dens vei i elven.
– Det dreier seg i hovedsak om bruk av ulike gittere som hindre ålen i å komme inn i tunneler og turbiner, og fysiske avledere kombinert med passasjer forbi kraftverket, sier Sparrevik. Han mener det er stor forskjell på utfordringene i små og store kraftverk.
– I store kraftverk er det nok nødvendig å drive fangst og transport av ål og yngel forbi kraftverket. Ved mindre kraftverk er det i større grad mulig å gjøre tiltak – som spillveier der ålen kan komme seg utenom kraftverket – uten at det går ut over driften.
Ål med transpondere i Tyskland
I Tyskland har Statkraft etablert et transponderbasert system som grunnlag for åleskånende turbindrift ved en rekke av selskapets elvekraftverk. Ål med små radiosendere avdekker endringer i aktiviteten i vandringsperioden og gir føringer for skånsom justering av turbindriften. Det såkalte Migromat-systemet er utviklet av dr. Beate Adam (bildet) ved det tyske Institutt for anvendt økologi.
Når vandrer ålen?
Ålen gyter bare en gang i livet, men kan tilbringe 10-15 år i et vann før den en dag bestemmer seg for at nå er tiden inne for å reise til Sargassohavet for å gyte. Men når skjer det? Og er det mulig å forutse? Hvis vi visste når blankål skulle vandre, hadde det i teorien vært mulig å stoppe turbinene i en kort periode for å gi ålene fri passasje.
– Det gjøres stadig undersøkelser for å finne ut om det er mulig å forutse når blankål skal utvandre. Statiske analyser og modeller viser at både strømmer, månefaser og lengden på dagen kan spille inn, men så langt er det ikke gjort funn som kan forutse ålens vandring med stor presisjon, sier Sparrevik.
– Ålen har vært omgitt av mysterier, og slik ser det ut til at det fortsatt vil være.
"Ettersom ål er en svært truet art i Europa, har Statkraft spesielle programmer for områder der ålene må vandre gjennom selskapets anlegg. Dette gjelder spesielt i Sverige og Tyskland. For å kunne utarbeide passende tiltak som legger til rette for migrasjon av fisk, er det nødvendig med en integrert tilnærming som kombinerer ekspertise innen fiskebiologi, hydrologi og ingeniørkompetanse."
Fakta om ål
Europeisk ål (Anguilla anguilla) er en fisk med lang, slank kropp og glatt, tykk hud. Hunnen kan bli opptil 1,5 meter lang, mens hannen sjelden blir lenger enn 0,5 meter.
Ålen gyter i Sargassohavet, og larvene driver mer havstrømmene til Europa. Etter to-tre år når de kysten og er blitt til yngel, eller seks-sju centimeter lange "glassål", som vandrer opp i elvene. I ferskvann gjennomgår ålen en ny forvandling til "gulål". Den kan leve i vassdraget i 10-15 år før den vandrer ut i havet og blir til "blankål" som svømmer med havstrømmene til Sargassohavet for å gyte.
Den europeiske bestanden av ål er redusert med 90–95 prosent siden 1980. Årsakene er ukjente, men menneskelig påvirkning i form av overfiske, vassdragsreguleringer og klimaendringer, og naturlige årsaker som svingninger i de nordatlantiske havstrømmene og vekst i bestanden av skarv, har vært lansert som mulig årsaker.
Ål er i dag en rødlistet art som må beskyttes.
Om "Krafttag ål"
- Vannkraftverk med demninger og turbiner skaper hindringer både for ål som skal vandre ut i havet for å gyte, og for ålyngel som skal svømme fra kysten og opp i vassdraget.
- "Krafttag ål" er et svensk forskningsprogram der forskningsmiljøer, kraftselskaper og myndigheter har gått sammen for å skaffe kunnskap om ålens atferd og gjennomføre tiltak som kan forhindre eller redusere skader på ål. Programmet ble startet i 2011.
- Statkraft er et av seks kraftselskaper som deltar i programmet.