Må satse på globale datasentre

Verden digitaliseres. Men har du tenkt over hva som skal til for å få det digitale samfunnet til å fungere? At det rundt om i verden finnes fabrikker med kilometer på kilometer med serverhyller som sikrer at du kan gjøre jobben din, eller lagre familiebildene trygt når du bruker mobilen? Vi tenker ikke så mye på det. Ting skal bare fungere, og vi tar det for gitt at det ligger i skyen et sted. Men vi bør være opptatt av hvordan Norge kan bli en global destinasjon for slike fabrikker.

Fabrikkene med datakraft får ting til å skje: Alarmen som forteller deg at yngstedatteren er kommet hjem, appen som starter oppvarming av huset. Det du foretar deg på PC-en eller mobilen blir stadig mer avhengig av skyen. Snart har datasentrene kontroll på maten i kjøleskapet, strømstyringen og din selvkjørende bil. Enten du vil eller ikke, kommer du til å leve et liv i skyen.

For to hundre år siden var det jernbanen som i økende grad bidro til rask transport av varer og tjenester. Vår tids jernbanelinjer er glasstråder som frakter informasjon og tjenester verden rundt med lysets hastighet. Jernbanenettet tok mange tiår å bygge, den digitale massetransporten dobles annethvert år.

Datasentre bruker strøm. Mye strøm. De største bruker mer strøm enn Ålesund by. Samlet bruker alle datasentrene i verden mer strøm enn hele Tyskland. Mange av de største datasentrene ligger i regioner med kull- og atomkraft, og derfor er de indirekte en betydelig utslippskilde. Samtidig har Norden overskudd av fornybar kraft. Da er det ikke rart at vår region vekker de store aktørenes interesse. Norge har nesten 100 prosent fornybar strøm. Om vi bygger bare ett stort, kraftkrevende datasenter i Norge, kan vi spare årlige utslipp på flere hundre tusen tonn CO2.

Invest in Norway er en avdeling i Innovasjon Norge som blant annet arbeider med å trekke internasjonale datasenteraktører til Norge. Dette miljøet er i dialog med både store globale aktører og mindre aktører som leter etter et hjem for sitt nye datasenter.

Norden har flere store datasentre: Finland har Google, Sverige har Facebook og Amazon er på vei. Danmark har Apple og Facebook. Det er bra for hele Norden, men hvorfor kommer de ikke til Norge? Tre forhold oppleves som barrierer i Norge: Fiber, tomter, og utformingen av eiendomsskatten. Tilgangen på fiber kan være god rent teknisk, men den kommersielle tilgangen er mindre god. Kundene søker steder med robust infrastruktur og velfungerende fibermarked. Det betyr at flere leverandører må tilby ledig fiber til konkurransedyktige priser. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har meldt inn tiltak til Nasjonal Transportplan. Eidsiva Bredbånd tar lederrollen for å få Norge inn i det nordiske Easyfiber-samarbeidet. Tomteutviklerne ser at gode fiberforbindelser er helt nødvendig, og baker fiberløsninger inn i prosjektene sine. Det er bra! Å utvikle en tomt for et stort datasenter er industribygging. Et stort datasenter trenger et ledig, flatt og ferdig regulert område på mange hundre mål – slike er det knapt med i fjellandet Norge. Det er gjennom reguleringsplaner vi avklarer bruk, tekniske anlegg, verneinteresser og forholdet til naboene. I dag er det få kommuner og grunneiere som lager slike planer på forhånd. Men de er nødvendige for å kunne presentere produktet kunden etterspør: Byggeklar industritomt med pris og dato spaden kan settes i jorda. Statkraft, Europas største produsent av fornybar energi, tilrettelegger nå for datasentre i samarbeid med grunneiere, kommuner og internasjonale investorer. For Statkraft er dette en videreføring av over hundre års historie som kraftleverandør til industrien.

Mange land har eiendomsskatt, og den generelle eiendomsskatten i Norge er uproblematisk. Utfordringen er at kommunene også kan beskatte produksjonsmaskiner – i det som kalles verk og bruk. Innholdet i et datasenter er verd mange ganger mer enn eiendommen. Beskatning etter verk og bruk-bestemmelsen kan gi merkostnader som mer enn spiser opp prisfordelen på vår fornybare kraft, og dermed nuller ut dette konkurransefortrinnet. Ved enten å foreta en avklaring om at gjeldende regelverk ikke åpner for eiendomsskatt på innmaten av datasentre, eller ved å gjennomføre unntak for verk og bruk for datasentre slik det er for el-avgift, vil Norge være konkurransedyktige. Dersom den gjenstående barrieren rundt verk og bruk avklares, er mulighetene for Norge svært gode. Ved å utnytte mulighetene i skyen, kan vi skape ny industriell utvikling. Det vil føre med seg store internasjonale investeringer, arbeidsplasser og en rekke positive ringvirkninger. Slik kan vi ta et kraftfullt steg i retning av det grønne skiftet. La oss sammen sørge for at store fabrikker for datalagring kommer til Norge!

Forfattere: Konsernsjef i Statkraft,  Christian Rynning-Tønnesen og administrerende direktør  i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.

Artikkelen stod på trykk i Dagens Næringsliv 06.06.2017.