Samfunnsansvar og nye prosjekter

Corporate responsibility (CR), eller samfunnsansvar på norsk, dreier seg om prinsippene rundt de sosiale og miljømessige virkningene våre aktiviteter har, både i prosjektfase og drift. I over hundre år har Statkraft jobbet etter norske standarder, men hva skjer når vi gjennomfører prosjekter i utlandet. Er det de samme prinsippene som gjelder der?

− Det er det siste tiåret blitt utviklet en rekke standarder som skal sikre sosiale og miljømessige hensyn ved store utbygginger, både i bransjen og hos långivere som Verdensbanken. Vi er opptatt av å støtte opp om disse internasjonale standardene, fremfor å finne opp egne, sier seniorrådgiver Rachel Groux Nürnberg i avdelingen for samfunnsansvar og HMS i Statkraft.

Universelt anerkjent

Ifølge levereglene til Statkraft skal selskapet ikke bare operere i samsvar med gjeldende norske lover og regler, men også etter gjeldende lover og regler i de land det har sin virksomhet. I tillegg er Statkrafts policy å følge internasjonale konvensjoner og retningslinjer.
Noen av standardene er generelle og adresserer universelle problemstillinger. Det fremste eksempelet er FNs Global Compact, som består av ti prinsipper om temaene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Statkraft er medlem, sammen med mer enn 8000 selskaper i 130 land. Det var Kofi Annan som i 1999 lanserte Global Compact. Han så behovet for å sette fokus på de viktigste områdene bedrifter må være oppmerksomme på, ettersom de mange konvensjonene og organisasjonene i FN-systemet kan virke ganske forvirrende.

Barnearbeid, korrupsjon…

Global Compact tar for seg alt som er i strid med menneskerettighetene. Å unngå diskriminering av arbeidstagere, barnearbeid, korrupsjon og det å være føre var når det gjelder miljøpåvirkning står sentralt. Et annet standardsett Statkraft forholder seg til, er OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, som bygger på mange av de samme prinsippene. Med virksomhet i flere verdensdeler støter Statkraft på utfordringer innen alle de områdene disse standardene handler om.

− Våre nye prosjekter i Tyrkia, Albania og Laos står for eksempel overfor en rekke utfordringer som illustrerer behovet for slike standarder. Det kan være miljøhensyn, forholdet til lokalbefolkningen i området hvor det skal bygges, ryddighet i anbudsprosesser eller helse og sikkerhet på byggeplassen. Samtidig går det en linje tilbake til vår egen historie i Norge, sier Groux Nürnberg.

Mer spesifikt for de store utbyggingene

I tillegg finnes det mer spesifikke retningslinjersom går mer i detalj i de ulike fasene av Statkraftsstore utbyggingsprosjekter.

− Viktigst her er de standardene som er utviklet av International Finance Corporation (en del av Verdensbanken) og bransjeorganisasjonen International Hydropower Assosiation. Her er det utviklet konkrete krav til hvordan vi bør håndtere sosiale og miljømessige konsekvenser av prosjektene, med vekt på solide konsekvensvurderinger og klare planer for kompensasjon og utbedringer.

Godt utgangspunkt

Groux Nürnberg mener disse standardene og måleverktøyene gir et veldig godt utgangspunkt for at Statkraft skal kunne gjennomføre bærekraftige prosjekter.

− Når vi nå jobber med konsernets eget beslutningssystem for investeringer, er vi opptatt av å integrere de internasjonale forventningene i vårt eget system. Slik blir det oversiktlig for prosjektledere og andre som deltar i nye kraftprosjekter. Regjeringen har store forventninger når det gjelder samfunnsansvar og bærekraft, det kommer blant annet frem i den nye eierskapsmeldingen hvor dette temaet er viet stor plass. Også her oppfordres bedriftene til å slutte opp om anerkjente internasjonale prinsipper, fremfor å lage egne opplegg.

− Siden disse internasjonale standardene inneholder prinsipper som er universelt anerkjent, er de veldig gode hjelpemidler for at samarbeidet med våre partnere og de som er berørt av prosjektet skal fungere best mulig, sier Rachel Groux Nürnberg.