Råd til fornybar energi?

Timingen for årets seminar kunne ikke vært bedre. Tidligere på formiddagen hadde Norges olje- og energiminster Terje Riis-Johansen og Sveriges Næringsminister Maud Olofsson undertegnet en avtale som er et viktig steg på vegen for å kunne etablere et felles marked for grønne sertifikater fra 2012. Frem til 2020 skal nyordningen utløse fornybare kraftprosjekter som øker produksjonen av fornybar kraft i de to landene med 10 prosent.

Allerede før blekket i underskriftene var tørt, stilte begge statsrådene til samtale på seminaret. I sine innlegg la de begge vekt på at nettopp den markedsbaserte løsningen som et sertifikatmarked bygger på, er et godt svar på hvordan Europa kan organisere den videre satsingen på fornybar energi på en kostnadseffektiv måte. Kombinasjonen av markedsprinsipper og teknologinøytralitet skal nettopp sikre at landene bygger ut de billigste og beste prosjektene først, til glede for både kraftprodusentene og kraftforbrukerne.

Enorme investeringer

Også EU-kommisjonen var representert på seminaret, gjennom danske Hans van Steen. Han arbeider i kommisjonens eget direktorat for energi, og redegjorde for status innen fornybar energi i EU-landene. Mens det i dag investeres rundt 35 milliarder euro i fornybar energi per år i EU, må dette trolig dobles for å nå 2020-målene. Men; samtidig er utbyggingskostnadene for fornybar energi stadig fallende slik at regnestykket vil bedre seg over tid.

EU-landenes utfordringer varierer stort fra land til land, og blant landene med de største utfordringene finner vi Storbritannia. Landet har imidlertid tatt oppgaven på alvor og kommet langt, spsielt innen utviklingen av havbasert vindkraft. Det kunne også avdelingsdirektøren for Crown Estate’s marine avdeling, Rob Hastings bekrefte. Takket være en målbevisst satsing, har Storbritannia nå hele 50 GW havbasert vindkraft under utvikling, inkludert prosjektene Sheringham Shoal og Dogger Bank, der blant annet Statkraft er aktivt med.

I tillegg til å beskrive alle de regulatoriske, praktiske og tekniske utfordringene ved å løfte en slik enorm satsing på havbasert vind, var han samtidig opptatt av at tilsvarende ambisjoner har blitt innfridd før: Da Storbritannia entret oljebransjen på 1970-tallet gikk man fra 0 til mer enn 10 milliarder pund i årlige investeringer, og klarte å bygge opp en helt ny industri, poengterte Hastings.

Skogen kan bidra

Sjefen for det svenske skogselskapet Södra, Leif Brodén, hadde sin egen tilnærming til spørsmålet om fornybar energi. Han utgangspunkt er at satsingen på fornybar energi, i all hovedsak er et tiltak for å stoppe klimaendringer, forårsaket av de økte CO2-utslippene til atmosfæren. Spørsmålet er dermed hvordan vi billigst mulig kan redusere CO2-utslippene, og det viktigste svaret er ifølge Brodén å stanse avskogingen i verden. Ved å snu utviklingen i verdens skoger fra avskoging til netto tilvekst, vil vi både binde mer CO2, og samtidig få et overskudd av skog som kan høstes til bruk som materialer, gjenvinnes og til slutt brennes for energiformål.

Statkrafts egen konsernsjef, Christian Rynning-Tønnesen avsluttet seminaret, med å peke på hvordan nordisk vannkraft kan spille en viktig rolle i å balansere det europeiske kraftmarkedet når store mengder fornybar, men ikke-regulerbar energi i form av sol og vind kommer inn på nettet. Ved å utnytte den store magasinkapasiteten i Norge, kan vi lagre energi ved å bruke billig overskuddskraft fra vindparkene til å pumpe vann opp i magasinene når det blåser mye.

Når vinden så løyer, og det fortsatt er stort behov for kraft, kan vannet slippes ned gjennom vannkraftturbinene, og levere den strømmen som etterspørres. Kombinert med nye kabelforbindelser mellom Norden og Kontinentet, kan dermed norske pumpekraftverk bidra til en stabil og miljøvennlig energiforsyning i Europa, understreket Rynning-Tønnesen.