
Kraft Forklart
Har du lurt på hvordan strømprisen settes? Eller hvorfor vi sender strøm ut av landet? Her får du enkle svar på spørsmål mange stiller.
Det er svært lite sannsynlig. Kraftprodusentene planlegger alltid for å unngå det, også i tørre år. I tillegg kan Norge kjøpe strøm fra naboland når vi trenger det.
Hvor mye strøm vi kan produsere varierer med været. Vannkraften er avhengig av regn og snø, mens vindkraften bidrar når det blåser. Sammen med muligheten til å kjøpe og selge strøm fra andre land gjør det kraftsystemet godt rustet når forholdene varierer. Dette gjør at Norge har et av de aller beste og mest stabile kraftsystemene i verden, og har svært sjelden større strømbrudd.
Ja, lite regn og snø kan bidra til høyere strømpriser. Nesten 90 prosent av strømmen som produseres i Norge kommer fra vannkraft. Det gjør at tørre år får ekstra mye å si for strømprisen. Samtidig har høyere priser på gass og kull i Europa ført til perioder med dyrere strøm i Norden.
Det sendes allerede mye strøm mellom nord og sør, men strømnettet kan bare frakte en viss mengde. Det går allerede mye strøm mellom nord og sør, men kapasiteten i nettet er begrenset. Når linjene er fulle, kan det ikke sendes mer strøm sørover, selv om det er mye kraft tilgjengelig i nord.
Nei. Både folk og bedrifter kommer til å bruke mer strøm i årene som kommer.
Mer kraft vil bidra til å utvikle eksisterende industri, elektrifisere samfunnet, etablere nye bedrifter og sikre arbeidsplasser i Norge.
Norge både selger og kjøper strøm, ut fra hvor strømmen trengs og hvilken kilde som er billigst. Inntektene fra handelen med utlandet bidrar til norsk velferd.
Når Norge har større behov for strøm og prisene her er høyere enn i landene rundt oss, vil det normalt komme strøm inn til Norge. Når det er strøm tilgjengelig i Norge og lavere priser, kan strømmen eksporteres. Kraftutvekslingen med nabolandene våre gjør også at Norge ikke er avhengig av å bygge ut like mye kraftproduksjon i Norge, som hvis vi ikke hadde hatt kabler.
Fordi det er lurt! Vi kan kjøpe strøm fra Europa når de har billig sol og vind, og spare vannet i magasinene.
Hvor mye vannkraft vi kan produsere, avhenger av været og hvor mye vann vi har. Derfor både kjøper og selger Norge strøm, avhengig av hvor mye som trengs og hva som lønner seg. Det at vi har kraftutveksling med nabolandene våre gjør også at vi ikke er avhengig av å bygge ut like mye kraftproduksjon i Norge, som hvis vi hadde et helt isolert kraftmarked.
Strømmen i Norge er billigere enn i mange andre land. Prisen avhenger av hvor mye vann som er tilgjengelig i magasinene, og hvor mye (eller lite) vann som er ventet i form av regn og smeltet snø. I tillegg påvirkes den av tilbud og etterspørsel, og prisene i landene vi utveksler kraft med.
Norge er blant Europas dyreste land i 34 av 35 varekategorier, ifølge SSB. Strøm er den eneste kategorien der vi er under gjennomsnittet, og prisen en nordmann må betale er nesten halvparten av prisen til en gjennomsnittlig europeer.
Det er ikke Statkraft som bestemmer strømprisen. Prisen settes i markedet ut fra tilbud og etterspørsel og påvirkes blant annet av vær og vind og gassprisen i Europa. Vi må tilby kraften vi har tilgjengelig til den faktiske kostnaden. Myndighetene overvåker at denne prisen er satt slik den skal. Dette skjer også i landene rundt oss. På den måten får vi mest mulig ut av kraften som er tilgjengelig.
Når det er mye strøm tilgjengelig og behovet er lavt, blir prisen gjerne lavere. Når det er mindre strøm tilgjengelig og mange trenger strøm samtidig, blir den gjerne høyere.
Et kraftsystem bygget for store variasjoner
I Norge har vi et kraftsystem med en helt spesiell styrke. Vi har nemlig vannmagasiner som gjør det mulig å lagre energi slik at vi kan bruke den når vi trenger den. Hvor mye vann vi får er avhengig av været, og derfor har vi bygget et system som fungerer både i våte og tørre år.
Regn og snø fyller magasinene med ren energi som kan lagres og brukes når vi trenger den. Se Andreas Wahl forklare hvordan det fungerer.

Når vi trenger mye strøm, slipper vi mer vann gjennom kraftverkene. Når behovet er lavere, kan vi spare vannet til senere.
I et vått år får Norge rundt 60 prosent mer nedbør enn i et tørt år. Det tilsvarer det dobbelte av strømforbuket til alle norske husholdninger.
Derfor har Norge utvekslet strøm med nabolandene våre i mange år. Når vi trenger mer, kan vi kjøpe. Når vi har overskudd, kan vi selge.
Dykk dypere i kraftsystemet

Flomvern er beredskap
Når styrtregnet kommer eller snøen smelter raskt, kan store vannmengder skape flom og gjøre skade. Da kan vannmagasinene holde igjen vann og bidra til å beskytte boliger, veier og lokalsamfunn.

Kan gamle kraftverk gi oss mer strøm?
Strømbehovet i Norge øker. Ved å oppgradere vannkraftverkene vi allerede har, kan vi få mer ut av både anleggene og vannet, og produsere mer strøm når behovet er størst.