Materialer i vindturbinblader

Bisfenol A (BPA) i vindturbinblader 

Bisfenol A (BPA) er et industrikjemikalie som brukes i en rekke plast- og epoksyprodukter. I vindturbinblader kan BPA inngå i enkelte epoksybaserte materialer som bidrar til styrke og holdbarhet. De samme materialtypene brukes også i mange andre produkter i samfunnet, blant annet båter, maling og ulike plastprodukter. 

Hva viser undersøkelser ved to norske vindkraftverk? 

For å undersøke om vindturbinblader bidrar til spredning av BPA i miljøet, ble det tatt jord- og vannprøver* ved to av Norges eldste vindkraftverk, Hitra og Smøla. Det ble også tatt prøver i referanseområder uten vindkraft.

Hovedfunn:  

• Undersøkelsene ga ikke grunnlag for å konkludere med at vindkraftverkene bidrar til miljømessig betydningsfull spredning av BPA. 
• Etter mer enn 20 års drift fant undersøkelsene ingen tegn til opphopning av BPA i jord eller vann rundt anleggene. 
• På Smøla ble BPA ikke påvist i vannprøvene, og det ble bare funnet svært lave konsentrasjoner i jordprøvene. 
• På Hitra ble BPA påvist i lave konsentrasjoner både i vindkraftområdet og i referanseområdene. Flere referanseprøver viste høyere nivåer enn prøver fra vindkraftverket. 
• De målte BPA-nivåene lå mellom 0,5 og 1,12 nanogram per liter. Til sammenligning er grenseverdien for drikkevann 2500 nanogram per liter. 

Datagrunnlaget er begrenset, og resultatene er derfor forbundet med usikkerhet. Samtidig var hovedkonklusjonen klar: Undersøkelsene ga ikke grunnlag for å hevde at vindkraftverkene på Hitra eller Smøla bidrar til miljømessig betydningsfull spredning av BPA. 

Mikroplast fra vindturbinblader 

Det ytterste laget på turbinbladene i vindparkene våre består av plastmaterialet polyuretan. Over tid kan vær, vind og UV-stråling føre til slitasje på overflaten. Det har derfor vært viktig å undersøke om materiale fra bladene kan spores i miljøet rundt vindkraftverkene.

Ved de samme undersøkelsene på Hitra og Smøla ble vannprøvene* også analysert for å undersøke om det kunne spores mikroplast fra turbinbladene.

Hovedfunn: 

• Det ble ikke påvist polyuretan, plasttypen som finnes ytterst på turbinbladene, i vannprøvene fra vindkraftverkene. 
• Nivåene av mikroplast var på samme nivå i områder med vindkraft som i referanseområder uten vindkraft. 
• På Smøla ble det totalt påvist 56 mikroplastpartikler i prøvene fra vindkraftområdet og 24 partikler i referanseprøvene, men uten funn av polyuretan fra turbinbladene. 
• På Hitra ble det påvist totalt åtte plastpartikler i prøvene fra vindkraftområdet og 19 partikler i referanseområdene. 
• Resultatene ga ikke grunnlag for å konkludere med at vindturbinbladene bidrar til økt forekomst av mikroplast i de undersøkte områdene. 

Lang levetid og gjenvinning av turbinblader 

Vindturbinblader har normalt en levetid på 25 til 30 år. Når et vindkraftverk oppgraderes eller tas ut av drift, demonteres bladene sammen med de øvrige turbinkomponentene.

Vi jobber for å utnytte materialene best mulig og redusere mengden avfall, og et av våre bærekraftsmål er at ingen turbinblader skal gå til deponi. Gjenvinning av komposittmaterialer er et område i utvikling, og nye løsninger gjør det mulig å gjenbruke eller gjenvinne materialer fra turbinblader når de når slutten av levetiden.

Erfaringer fra fornyelse av vindkraftverk viser at en høy andel av materialene kan gjenvinnes, gjenbrukes eller resirkuleres. Målet er at materialene skal inngå i nye verdikjeder der det er mulig.