Muligheter for vindkraft i Åsnes kommune

Sjølisætra er et område med gode vindressurser, og flere grunneiere ønsker å stille arealer til disposisjon. Området ligger relativt langt unna tett bebodd bebyggelse, og terrenget er lett tilgjengelig med skogsbilveier som gir enklere adkomst og reduserer behovet for nye inngrep. I tillegg ligger området utenfor naturvernområder og verdifulle kulturlandskap.  

Samtidig er det flere hensyn og interesser som må utredes nærmere, blant annet skogfinske interesser. Først gjennom en konsekvensutredning og kunnskapsinnhenting kan vi si om Sjølisætra faktisk er egnet for vindkraft. 

Nei. Det er ikke bestemt at det skal bygges vindkraft i Åsnes. Prosessen knyttet til utbygging av vindkraft i Norge tar flere år, og prosjektet må gjennom en lang og grundig konsesjonsbehandling. 

Første steg er at Statkraft sender inn et planinitiativ til kommunen der kommunen beslutter å starte planarbeidet. Planinitiativet for Sjølisætra vindkraftverk ble vedtatt i kommunestyret 15. desember. Statkraft kan nå starte prosessen for å gjøre utredninger, men først skal utredningsprogrammet på høring og besluttes av kommunen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Resultatene fra utredningene vil deretter bli lagt frem for myndighetene som del av konsesjonssøknaden.

NVE gjør så en helhetlig samfunnsøkonomisk avveining av alle fordeler og ulemper ved prosjektet. De vurderer både lokale, regionale og nasjonale hensyn. Konsesjon kan kun gis dersom fordelene ved prosjektet overstiger ulempene det medfører.  

Nåværende estimater tar utgangspunkt i 250 meter totalhøyde. For å ta høyde for teknologiutvikling meldes tiltaket med en maksimal høyde på 270 meter til vingetipp. Endelig høyde vil avhenge av turbinmodell, vindforhold, terreng og resultatene av utredningene. 

Foreløpige anslag er 20-40 turbiner, samlet installert effekt på om lag 150-300 MW og årlig produksjon på om lag 450-850 GWh, tilsvarende forbruket til 30.000-60.000 husstander.  

Hvordan turbinene vil påvirke landskapet, skal utredes grundig som en del av konsekvensutredningen. Det skal blant annet lages et teoretisk synlighetskart som viser hvor vindkraftverket kan være synlig inntil 30 kilometer fra planområdet. Det er også foreslått fotovisualiseringer fra flere steder, blant annet Flisa sentrum. Resultatene legges fram for både myndigheter og lokalbefolkning og blir en del av grunnlaget for kommunens beslutning.

Når vi kommer lenger i arbeidet og vet mer om hvor turbinene kan plasseres, kan vi vise flere visualiseringer av hvordan et mulig vindkraftverk kan se ut i landskapet.

Skogfinnene er en nasjonal minoritet, og Finnskogen har stor betydning for skogfinsk kultur og historie, i tillegg til å være viktig for turismen i området. Derfor er dialog med skogfinske organisasjoner viktig i arbeidet med prosjektet.

Det stilles strenge krav til miljøkartlegging i konsesjonsprosessen for vindkraft. Hvis kommunen gir samtykke til å sende melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kan vi starte nødvendige konsekvensutredninger. Da undersøker vi blant annet hvordan prosjektet kan påvirke fugleliv, klima, landskap, biologisk mangfold, folkehelse, kulturminner og friluftsliv. Resultatene blir en del av konsesjonssøknaden og gir både myndigheter og kommunen et solid beslutningsgrunnlag.

I alle våre prosjekter legger vi stor vekt på bærekraft. Utbyggingene skal gjennomføres så skånsomt som mulig for natur og lokalsamfunn. For å få til dette følger vi både norske regler, som NVE nå har strammet inn, og internasjonale standarder for å begrense skade på verdifull natur. Vi bygger på erfaringer fra andre vindprosjekter nasjonalt og internasjonalt, og tar i bruk den nyeste forskningen på vind og miljø. Vi gjør grundige feltundersøkelser og risikovurderinger, og setter inn tiltak for å redusere skade allerede fra tidlig fase. Vi involverer også interessenter underveis, slik at deres innspill blir en del av vurderingen av tiltakene.

Statkraft forstår at området er veldig viktig for mange, og har derfor som mål at turbiner, veier og løypetraseer kan tilpasses slik at løypenettet rundt Baldersmyra kan brukes som før.

Vi er i dialog med skiløypelaget om mulige løsninger og har vært på befaring sammen med skiløypelaget og Pan Tretopphytter for å få bedre oversikt over løypene og hvordan de brukes.

Det skal fortsatt være mulig å bruke området til jakt og fiske dersom vindkraftverket blir bygget. Under byggingen vil støy fra maskiner og økt menneskelig aktivitet kunne føre til at vilt trekker unna deler av området.

Når vindkraftverket er i drift, er erfaringen fra andre vindkraftverk at dyrene kommer tilbake og tilpasser seg. Noen trekkruter kan endre seg, men dyrene blir i området.

Vi skal undersøke hvordan støy, skyggekast og iskast kan påvirke områdene rundt vindkraftverket. Støy skal beregnes og vises i støysonekart. Vi skal også beregne skyggekast for boliger og fritidsboliger og vurdere tiltak som kan redusere ulempene.

Risikoen for iskast skal undersøkes nærmere når vi vet mer om hvor turbinene kan plasseres.

Iskast kan forekomme under bestemte værforhold. Risikoen er størst nær turbinene og avtar med økende avstand. I denne tidlige fasen regner vi med økt risiko for iskast innenfor om lag 300 meter fra turbinene.

Is som faller fra tårnet eller fra en turbin som står stille, vil normalt falle nær turbinen. Is som løsner fra turbinblader i bevegelse, kan kastes lenger.

Dersom vindkraftverket blir bygget, vil det være behov for tiltak for å håndtere risikoen for iskast. I perioder med fare for iskast vil det bli gitt informasjon om den aktuelle risikoen, slik at de som bruker området kan følge med på situasjonen.

Et vindkraftverk på Sjølisætra vil gi Åsnes kommune inntekter fra eiendomsskatt og produksjonsavgift. Med dagens anslag kan dette utgjøre 25–49 millioner kroner i året, eller om lag 750 millioner til 1,5 milliarder kroner over 30 år.

I tillegg kan prosjektet gi rundt 0,9–1,7 millioner kroner i året gjennom den nasjonale tilskuddsordningen for natur og friluftsliv. Tallene er anslag og avhenger blant annet av størrelsen på vindkraftverket, hvor mye strøm det produserer og hvilke skatte- og avgiftsregler som gjelder.

Det er en kostbar og tidkrevende prosess å bygge ut strømnettet, og det er nettselskapene som prioriterer hva som skal oppgraderes og bygges ut først. Dersom det ikke forventes økt strømforbruk eller ny produksjon i et område, er det mindre sannsynlig at nettselskapet gjør store investeringer der.

For at Elvia og Statnett skal starte utredning må et prosjekt være “modent” som i prinsippet betyr at grunneieravtaler må være på plass og kommunen må ha vedtatt et planinitiativ.

Et vindkraftverk på Sjølisætra kan gjøre det mer aktuelt å forsterke nettet i regionen.

Når konsesjonen utløper, skal vindkraftverket tas ned, og det stilles strenge krav til å tilbakeføre naturen så langt det lar seg gjøre. Alle utbyggere plikter å sette av penger etter 12 år ut i driftsperioden dedikert til dette formålet. Dette er et krav i konsesjonen og skal være en garanti for å sikre at det finnes midler til å gjennomføre nedleggelse og tilbakeføring av naturen.

Statkraft har i tillegg forpliktet seg til ikke å sende turbinblader til deponi. I dag finnes andre løsninger, som energigjenvinning og co-prosessering, altså at vi bruker materiale fra bladene i for eksempel sement. Statkraft ønsker en enda bedre utnyttelse av materialene, og det finnes flere teknologier for resirkulering av turbinblader under utvikling.

Planområdet er det geografiske området Statkraft ønsker å utrede nærmere for et mulig vindkraftverk. Vi har signert grunneieravtaler som gir rettigheter til å utvikle, bygge og drifte et vindkraftverk. Avtalene dekker majoriteten av grunneierne innenfor planområdet, og vi anser dette arealet som tilstrekkelig for å kunne utvikle et vindkraftverk. Se kartet over planområdet for å se hvilket område vi ønsker å utrede nærmere.

Det finnes også mindre eiendommer innenfor planområdet der vi ikke har avtaler, men er i kontakt med berørte grunneiere. Se planinitiativet for mer informasjon.

Planområdet inkluderer også areal for to alternative adkomstveier inn til vindkraftområdet, eller en kombinasjon av disse. Det vil antagelig kun være behov for mindre utvidelser av eksisterende adkomstveier.

Det skal være lett å si sin mening, både underveis og i de formelle høringene. 

Når vi starter formelt planarbeid, vil det komme flere muligheter for å gi innspill, blant annet gjennom høringer og folkemøter. Den første høringen skjer når vi varsler oppstart av planarbeidet. Senere vil det bli flere runder med høringer, både når forslag til plan og søknad er klare. 

Du er også velkommen til å ta kontakt med oss direkte dersom du har spørsmål eller ønsker å dele synspunkter utenom de formelle høringene. Kontaktinformasjon finner du her.