Når store nedbørsmengder treffer på kort tid, kan boliger, infrastruktur og lokalsamfunn bli satt på prøve. Været får vi gjort lite med, men vi kan forberede oss på konsekvensene. For når regnet virkelig setter inn og faren for flom øker, har vi faktisk en beskyttelse bygget inn i landskapet rundt oss.

Vannmagasinene våre

Statkraft har over 160 vannmagasiner i Norge. De inngår i et større system som kan regulere store vannmengder når været slår om. I perioder med styrtregn, snøsmelting og kraftig tilsig kan magasinene dempe presset nedover i vassdragene, mens de i tørrere perioder gjør det mulig å ta vare på vannressursene til senere bruk.

Når årstidene forandrer seg, gjør både været og vannmengdene i vassdragene det samme. Derfor må magasinene fylle ulike roller i ulike perioder.

Hun er regiondirektør i Statkrafts Region Nord og har det overordnede ansvaret for også planleggingen og den løpende bruken av vannet i magasinene.

Må gjøre plass før regnet kommer

For at magasinene skal kunne ta imot det som er på vei, må det være rom før smeltingen eller uværet treffer. Derfor følger Statkraft nøye med på prognoser, nedbør og utviklingen i vassdragene. Hvis det ser ut til å komme mye på kort tid, må magasinene være klare for det.

Med andre ord handler det ikke bare om å se inn i en spåkule, men også om å fange opp endringer tidlig nok og handle deretter. Jo mer uforutsigbart været blir, desto viktigere er det å ligge i forkant.

– Vi ser at været blir mer og mer ustabilt, og nedbørsmønstrene vanskeligere å forutse. Det gjør jobben vår mer krevende, men desto viktigere. Med en gang vi ser tegn til store nedbørsmengder i våre nedslagsfelt, så begynner vi å tappe magasinene for å gjøre plass. Sånn unngår vi langt flere skadeflommer enn naturen ellers ville forårsaket, sier Joné.

Fra vilt og vått til uvanlig tørt

Mens løvet daler fra trærne om høsten, er det først og fremst det som kommer ned fra himmelen Statkraft følger med på. Eller,  ikke kommer.

Høsten er vanligvis tiden for kraftige stormer og store nedbørsmengder, men i Sør-Norge var det lite snø i vinter og lite regn i fjellet gjennom sommeren. Det har ført til uvanlig lave nivåer i flere magasiner, til tross for mindre produksjon og mer import av strøm. I deler av Norge har vannmengden i magasinene vært på sitt laveste på rundt 30 år, og har god plass til mer vann. Samtidig er det i Nord-Norge fulle magasin, og vurdering rundt forhåndstapping og flomdemping mer aktuelt

Dette viser også hvor mye forholdene kan variere fra år til år, og over en langstrakt geografi i landet. Noen ganger gjelder det å gjøre plass til store vannmengder. Andre ganger handler det om å ta vare på vannet som allerede er der. Et eksempel er Styggevatn i Jostedalen.

Vinteren byr vanligvis på andre utfordringer, og årstiden er heller ikke alltid hva den en gang var. Mildvær og regn kan sette fart på snøsmeltingen tidlig og sende mye vann ned i vassdragene på en tid da det tidligere ble liggende som snø. Det gjør både beredskap og robuste anlegg enda viktigere.

– Et mer uforutsigbart klima stiller også nye krav til kraftbransjen. Vi bruker milliarder på å forsterke dammer og kraftverksanlegg for å være rustet i møtet med fremtidens villere vær, sier Maren Joné.  

Det holder altså ikke bare å følge med på hva som skjer i magasinene. Dammene og kraftanleggene må også være bygget for å tåle alt det naturen kan finne på.

– Stormene kommer oftere, og de er kraftigere enn før. Høsten byr oftest på det villeste og våteste været, mens vinteren er mer uforutsigbar enn tidligere. Tørre perioder kommer også oftere. Men uansett hva naturen byr på, så er vi på vakt, klare til å gjøre grep, avslutter lederen for Statkrafts virksomhet i Nord-Norge.

Nysgjerrig på hvordan kraftsystemet egentlig henger sammen? Les mer på statkraft.no/KraftForklart.