De har holdt hjulene i gang i generasjoner. Nå vil Statkraft hente fram mer av potensialet i gamle vannkraftverk, og bruke over 70 milliarder kroner på å ruste norsk vannkraft for en ny epoke.

Vi lever i et samfunn som i stor grad går på strøm. Mer av industrien går over fra fossil til fornybar energi, nye datasentre bygges rundt omkring i landet for å holde tritt med digitaliseringen, og stadig flere av oss setter bilen til lading i stedet for å fylle tanken.

Dette er bare noen av grunnene til at strømbehovet vårt øker. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at det årlige kraftforbruket vil øke med rundt 15 TWh fra 2025 til 2030. Det tilsvarer årsforbruket til omtrent 750 000 eneboliger. Samtidig ventes kraftoverskuddet i et normalår å krympe.

Men det er ikke bare den totale mengden strøm som teller. Strømmen må også være tilgjengelig når mange trenger den samtidig. Det stiller nye krav til kraftverkene. Flere av dem begynner å dra på årene, og viktig utstyr nærmer seg slutten av levetiden. Når store og viktige anlegg uansett må fornyes, gir det en unik mulighet til å tilpasse dem til en annen virkelighet enn de en gang ble bygget for.

I Statkraft er Marianne Holmen, leder for utvikling av vannkraft, sentral i dette arbeidet. Sammen med et lag av fagfolk utvikler hun planene som skal gjøre de gamle kraftverkene klare for tiden som kommer. Utgangspunktet er heldigvis ikke så verst. 

Gamle kraftverk får større muskler

Blant dem er Mår kraftverk ved Rjukan, som har produsert strøm siden 1948 – i nesten 80 år. Statkraft har søkt om tillatelse til å bygge et nytt kraftverk lenger inn i fjellet, der planen er å nesten tredoble effekten. Det betyr at kraftverket kan levere omtrent tre ganger så mye strøm på én gang, for eksempel på kalde vinterdager når behovet er stort. Anlegget vil også kunne produsere mer strøm gjennom året.

– Å effektoppgradere et vannkraftverk betyr hovedsakelig at vi setter inn større turbiner. I tillegg kan vi flere steder forbedre vannveien mellom magasinet i fjellet og stasjonen nede i dalen, da får vi enda mer strøm og effekt ut av det vannet vi allerede bruker, forteller Holmen.

Statkraft ønsker dessuten å legge til rette for mulig pumpekraft i fremtiden. Da kan vann pumpes fra lavereliggende vann tilbake til magasinet høyere oppe når det er god tilgang på strøm. Når behovet øker, kan vannet slippes ned gjennom kraftverket igjen. 

Kraftverket ved Rjukan er en del av en større satsing på vedlikehold, rehabilitering og oppgraderinger. Noen steder skiftes teknisk utstyr ut. Andre steder planlegges helt nye anlegg.

I Numedal i Buskerud ønsker Statkraft å samle produksjonen fra to eldre kraftverk i ett nytt anlegg inne i fjellet. Lenger nord, ved Alta kraftverk i Finnmark, er planen å produsere strøm av mer av flomvannet som renner forbi i dag. Og i Trøndelag er byggingen allerede i gang. Her skal en ny kraftstasjon overta etter det gamle Svean kraftverk.

Milliardverdier å bygge videre på 

Det som har tjent oss godt, kan fortsatt ha mye å gi. For Holmen handler fornyelsen av vannkraften om å ta vare på store verdier, og samtidig tilpasse dem bedre til behovene som kommer.

– Et nytt vannkraftanlegg et helt nytt sted krever nye, store naturinngrep. Derfor er det smart å starte med anleggene vi allerede har. Når vi moderniserer eksisterende kraftverk, kan vi få mer kraft ut av de samme ressursene, samtidig som vi begrenser påvirkningen på naturen.

Det betyr ikke at oppgraderinger er uten kostnader og konsekvenser, på godt og vondt. Nye tunneler, anleggsveier og håndtering av steinmasser kan i byggetiden påvirke både omgivelsene og lokalsamfunnene rundt. Derfor må hvert prosjekt vurderes ut fra hvilke inngrep og ringvirkninger det vil få. Prosjektene krever også store investeringer, og et omfattende arbeid for å gjøre dem lønnsomme.

Samtidig må anleggene tas vare på for å kunne fortsette å levere strøm. Eldre, nedbetalte kraftverk kan være relativt billige i drift, men bare inntil et visst punkt, forklarer Holmen. For mange av anleggene fra 1960- og 1970-tallet trenger uansett større investeringer for å kunne fortsette å levere strøm i tiårene som kommer.

– Vi går derfor inn i en ny epoke av vannkrafthistorien nå, der veldig mange kraftverk over hele landet trenger ny kjærlighet, og et nytt, forlenget liv. Og når vi først må investere store beløp i å ruste dem opp, er det riktig å vurdere om vi kan tilpasse dem bedre til fremtidens behov ved å  øke effekten. Kort sagt, om vi kan få mer nytte for samfunnet ut av det vannet som allerede brukes til å produsere strøm.

Nysgjerrig på hvordan kraftsystemet egentlig henger sammen? Les mer på statkraft.no/KraftForklart.